Større aksept for homorettigheter

Større aksept for homorettigheter

Nordmenn har blitt mindre skeptiske til ekteskap og foreldrerettigheter for homofile, ifølge en fersk undersøkelse.

Mer om LHBTI
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

– Folk er positive til lik rett til ekteskap, men fortsatt er det noe større usikkerhet om homofile bør ha samme foreldrerettigheter som heterofile. Dette henger mest sammen med en bekymring for barnas situasjon. Mange er bekymret for om barn med homofile foreldre i større grad blir mobbet, sier universitetslektor ved HEMIL-senteret Ragnhild Hollekim.

Sammen med Hilde Slåtten og Norman Anderssen står hun bak «A Nationwide Study of Norwegian Beliefs About Same-sex Marriage and Lesbian and Gay Parenthood». Her har forskerne undersøkt det norske folks holdninger til kjønnsnøytral ekteskapslov, og funnet ut at holdningene har blitt mer positive. Respondentene ble bedt om å ta stilling til ulike spørsmål om ekteskapsrettigheter, om homofile bør ha like rettigheter som heterofile, hvordan de tror barn i et homofilt forhold har det, lik rett til å gifte seg i kirka og rett til adopsjon og assistert befruktning.

Hvis vi for eksempel sammenligner med en MMI-undersøkelse fra 1998, ser vi en bevegelse med hensyn til syn på homofilt foreldreskap. Da var flere imot like adopsjonsrettigheter. Flere var også direkte bekymret for barn som vokser opp hos homofile foreldre, forteller Hollekim, som understreker at man skal være forsiktig med direkte sammenligninger av tall i ulike undersøkelser, fordi det ofte er brukt ulikt design og ulike metoder i undersøkelsene.

Åpenhet i samfunnet

Den felles ekteskapsloven trådte i kraft i januar 2009. Hollekim mener at grunnen til at skepsisen har avtatt kan være at det nå er større åpenhet i samfunnet om disse spørsmålene, samt at det er blitt mer vanlig med homofile foreldre.


Ragnhild Hollekim. (Foto: Charlotte Myrbråten)

– Våre funn viser at færre nå er mot lik rett til adopsjon. En del av motstanden ser ut til å være erstattet med en mer spørrende, avventende eller usikker holdning. Det kan også indikere større åpenhet og mindre fastlåste holdninger i forhold til dette spørsmålet, sier hun.

Mens litt under halvparten av de spurte ikke er bekymret for barn som vokser opp hos homofile foreldre, er vel en tredjedel usikre på eller vil ikke ta stilling til hvordan dette er for barna.  

– Knapt tjue prosent uttrykker at de er bekymret, og det er færre enn i 1998. Mens mange fortsatt synes dette spørsmålet er vanskelig, ser vi også her en bevegelse som kan tolkes i retning av større åpenhet, sier Hollekim.

Menn mer konservative

Det var også tydelig kjønnsforskjell på svarene. Menn er mer negative til foreldre- og ekteskapsrettigheter for homofile par.

– Det er en større prosentdel kvinner som støtter like rettigheter. Færre kvinner enn menn er bekymret for barn som vokser opp med homofile foreldre. Dette er et vanlig funn i denne type forskning, sier Hollekim.

– Et annet funn vi synes var interessant var at 62 prosent av kvinnene og halvparten av mennene var for eggdonasjon. Spørsmålet om eggdonasjon bør bli lovlig er et aktuelt tema. Flertallet av de vi har spurt støtter altså dette. Vi fant også at det er vesentlig mindre støtte for surrogatiordninger. Likevel, 44 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene i vårt utvalg stiller seg positive også til dette.