Politihijab - et spørsmål om hensyn

Politihijab - et spørsmål om hensyn

– Jussen gir verken noen klare tillatelser eller forbud mot politihijab, sier Vibeke Blaker Strand, som har skrevet doktoravhandling om religion og diskrimineringsvern. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvilke hensyn man legger størst vekt på.

Staten har særlige plikter overfor personer som utsettes for multippel diskriminering, som for eksempel muslimske kvinner i Norge, ifølge jurist Vibeke Blaker Strand. (Ill.: www.colourbox.no)

– Tillatelse til å bruke hijab i politiet kan begrunnes i hensynet til individenes religionsutøvelse, og deres rett til deltakelse i arbeidslivet, sier Vibeke Blaker Strand, før hun snur på det igjen.

– Bruken kan derimot forbys dersom man velger å legge hovedvekt på hensynet til at staten skal avskaffe strukturer som bygger på at kvinnen er underordnet mannen, sier Blaker Strand.

Jus og religion

«Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse» har doktoranden ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, kalt sin doktoravhandling. Her undersøker hun flere tilfeller av hvordan religionsutøvelsen er ivaretatt i jussen. I utgangspunktet var det den norske kirken som fanget hennes interesse mest.

– Det startet med en undring over trossamfunn som ikke ville ha kvinnelige prester. Hvordan håndterer trossamfunn som diskriminerer kvinner og homofile deres rettigheter og religionsfriheten?

Ikke lov å diskriminere i statskirken

Ett viktig funn er at diskrimineringsvernet rekker lenger i statskirken enn i andre trossamfunn.

– Min analyse av de forpliktelsene Norge har når det gjelder menneskerettigheter konkluderer blant annet med at statskirken i dag ikke kan forskjellsbehandle kvinnelige prester. Vernet mot diskriminering gjelder altså fullt ut i statskirken.

– Hvordan kom du til den konklusjonen?

– I avhandlingen står metoden sentralt. Den søker å ta på alvor det menneskerettighetsregimet vi har i dag. Det inkluderer internasjonale konvensjoner og bestemmelser. Det var viktig for meg å få en god oversikt over alle de relevante FN-konvensjonene, siden det er disse som gir det sterkeste diskrimineringsvernet. Jeg har gått veldig bredt inn i alt som er relevant for norsk rett, og det har vært en stor jobb. Dette er en jobb verken nemnd eller lovgiver lett kan gjøre selv, siden det er så tidkrevende, sier doktoranden.

Individet mot det kollektive

– Spørsmålet om kvinnelige prester er en gammel og komplisert tematikk, men snart ble min oppmerksomhet rettet mot også andre områder der det oppstod spenninger som følge av religionsutøvelse. Utformingen av et obligatorisk felles religionsfag i skolen har det vært store diskusjoner rundt i lang tid. Like etter at jeg startet opp prosjektet i 2005 blomstret hijabdebatten opp, og undervisning som i religiøse privatskoler har også fått mer oppmerksomhet, sier Blaker Strand.

– Spenninger og konflikter som følge av individers utøvelse av sin religion kan altså oppstå på mange måter. Med den oppdagelsen var det ikke lenger tilstrekkelig for meg å bare ta for meg kvinnelige prester. Jeg måtte utvide perspektivet og inkludere flere felt og spørsmål, forteller hun.

Det var i denne utvidelsen hijabdiskusjonen ble inkludert, sammen med en rekke andre.

Muslimske kvinner

– I utgangspunktet har individet stor adgang til å bruke religiøse kjennetegn. I praksis dreier det seg ofte om muslimske kvinner som er utsatt for multippel diskriminering, blant annet som innvandrere, som kvinner, og som muslimer. Sammensattheten i deres bakgrunn gjør at de ofte kommer dårlig ut. Staten har særlige plikter overfor denne gruppen, siden de er utsatt for diskriminering på så mange måter, forklarer Blaker Strand.

– Hva dreier det særlige ansvaret seg om?

– Staten skal blant annet arbeide for at muslimske kvinner sikres arbeid og utdanning, slik at de får mulighet til å delta i samfunnet. Samtidig sier menneskerettskonvensjonene at staten også skal ta skritt for å avskaffe stereotype oppfatninger av kjønnsroller, og avskaffe praksiser som bygger på et over- og underordningsforhold mellom kvinner og menn, forklarer hun. Dette handler om strukturelle sider ved diskrimineringsvernet.

– Men kan muslimske kvinner nektes å bære hijab?

– Det avhenger av hvilke hensyn som benyttes for å begrunne innskrenkinger. Sikkerhetshensyn kan nevnes som eksempel. Et forbud mot religiøse plagg vil kunne innføres dersom konkrete sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. Det vil for eksempel ikke være tillatt for en ansatt å nekte å bruke verneutstyr fordi vedkommende heller ønsker å bruke et religiøst hodeplagg. Et annet hensyn er hygiene. Men både når det gjelder hensynet til sikkerhet og hygiene må man også se om man kan ta i bruk andre tiltak som kan avhjelpe og tilpasse situasjonen, slik at det likevel lar seg gjøre å bære religiøse plagg, forteller Blaker Strand.


Vibeke Blaker Strand. (Foto: Ragnhild Fjellro)

– Ekstra vanskelig kan det bli å avgjøre spørsmålet i saker som handler om hva en arbeidsplass skal signalisere. Kan en arbeidsplass si at når de skal være verdinøytrale, da skal alle som jobber der også være verdinøytrale? Er det da umulig å få vise hvilket politisk syn eller hvilken religion de ansatte har? Ifølge jussen skal det mye til for å få gjennomslag for et slikt syn, sier forskeren. Situasjonen på hver arbeidsplass må vurderes konkret.

– Har du et eksempel?

– Uniformsbruk i offentlige institusjoner er den arenaen der de mest krevende avveiningene har oppstått, påpeker Blaker Strand.

– Jeg har valgt å se på fire av de områdene hvor det har vært og er størst diskusjon. Det er politiet, domstolen, tollvesenet og forsvaret. Disse er alle offentlige, myndighetsutøvende organer. Når jeg har gått inn i dette brede kildematerialet har jeg på den ene siden funnet flere argumenter for at individet har sterke rettigheter. Men jeg har også sett på adgangen til å begrunne forbud mot bruk av hijab. Her kommer statens plikt til å ta skritt for å avskaffe kjønnsstereotypier og praksiser som bygger på et over- og underordningsforhold mellom kvinner og menn inn, forteller doktoranden.

Ansvar for sømmeligheten

– Den strukturelle begrunnelsen for bruk av hijab er å finne i noen enkeltvers i Koranen. Samtlige handler om sømmelighet i det offentlige rom. Det vil si hvordan kvinner og menn skal opptre. Her pålegges kvinner et særlig ansvar for sømmeligheten. Noen tolker versene som en plikt til å dekke seg helt til, mens andre tolker det som en plikt til å bære hijab.

– Hvordan er dette relevant i jussen?

– Gjennom versene i Koranen, og de ulike tolkningene av dem, er det i et strukturelt perspektiv vanskelig å se bruken av hijab løsrevet fra patriarkalske strukturer som bygger på at kvinnen har et særlig ansvar for sømmeligheten, og at hun som kvinne er underordnet i forhold til mannen. FNs kvinnekonvensjon (kvinnediskrimineringskonvensjon) pålegger Norge å avskaffe slike undertrykkende strukturer, sier Blaker Strand.

– I politiet, som jo er et statlig organ, får man så en konflikt. På den ene siden har man et individuelt fokusert diskrimineringsvern hvor individene har klare og sterke rettigheter til å benytte hodeplagg. På den annen side har staten også forpliktelser av strukturell karakter.  Det betyr at det er sterke likestillingshensyn på begge sider.

– Hva er din vurdering av dette?

– Min vurdering er at det i rettskildematerialet både er rom for å tillate og ikke tillate hijab i politiet. Det betyr videre at det er et politisk spørsmål hva som bør skje med regelverket i politiet, og det spørsmålet kan ikke jeg mene noe om. Min oppgave er å avklare jussens rammer.

– Hvor står den diskusjonen i dag?
 
– Justisdepartementet vil ha forbud, mens Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillingsnemnda har konkludert med at forbudet som gjelder i dag er ulovlig. Det strider imot likestillingsloven, mener de. Men de har ikke tolket jussen likt som meg. Min konklusjon kan forstås slik at den støtter Justisdepartementets vurdering, selv om min vei frem til konklusjonen også avviker noe fra Justisdepartementets ved at jeg trekker inn det strukturelle diskrimineringsperspektivet som er forankret i  FNs kvinnekonvensjon, sier hun.

– Utgangspunktet må imidlertid ikke tapes av syne. Det er at individet har sterke rettigheter til religionsutøvelse. Det er ikke sånn at man bare kan forby bruk av religiøse hodeplagg uten videre, avslutter Blaker Strand.