Med Odin for Europa

Med Odin for Europa

Anders Behring Breivik kalte massakrepistolen sin «Mjølner» og hevder selv at han er «odinist». Nypaganisme blir vanligvis forbundet med New Age og venstresida, men også på den ekstreme høyresida brukes førkristen religion til å bygge alternativ makt, ifølge teologiprofessor Jone Salomonsen.

Mer om Religion
Odin på Sleipner, avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. (Foto: Wikipedia)

Den europeiske kristendommen er blitt feminin, hevder terrorsiktede Anders Behring Breivik i det såkalte manifestet. Europa vender det andre kinnet til, og ender med å bli erobret og voldtatt av fienden. I førkristen nordisk tro – som han kaller «odinisme» – finner han en annen styrke og maskulin aggresjon, som kan brukes til å forsvare Europas ære. Derfor tar han til orde for en strategisk forening av kristendommen og paganismen, for å mobilisere europeere til kamp.

– Terroristen selv er ikke troende, både kristendommen og paganismen handler snarere om identitet for han. Og han understreker at «odinismen» selvsagt ikke kan brukes av for eksempel kristne meningsfeller av han på Balkan, de oppfordres til å hente fram sin lokale paganisme.

Høyrepaganisme

Det fortalte teologiprofessor Jone Salomonsen da hun nylig innledet på seminaret Kjønn og seksualitet i nyreligiøse bevegelser i regi av Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen.
Ifølge Salomonsen illustrerer Breivik og hans manifest nypaganismens betydning på den ultrareaksjonære høyresida.

– Breivik er ikke alene blant høyreradikale om disse ideene, sier Salomonsen og viser til blant annet det høyreradikale tidsskriftet Telos. Der hevdes det at kristendommens «ånd» må inkorporeres med paganismens «ånd» som europeisk kulturarv, etter ideal av Karl den store, for å få fart på radikal europeisk nasjonalisme.

– Miljøene har tatt avstand fra Breiviks handlinger, ikke fordi de mener det han gjorde var moralsk forkastelig, men fordi det var «æresløst», «usmakelig» og kontraproduktivt. Det er ingen uenighet med tankene bak terrorhandlingene, at Europa er inne i en pågående borgerkrig mellom godt og ondt, der islam representerer hovedfienden.

Hater venstrepaganisme


Jone Salomonsen. (Foto: Kristin Engh Førde)

Nypaganisme er en fellesbetegnelse på moderne naturreligioner, som ofte hevdes å være videreføringer av førkristne religioner. Den største og mest innflytelsesrike av disse er Wicca, som gjerne omtales som feministisk og som har sterke forbindelser til ulike venstreorienterte protestbevegelser. Denne formen for nypaganisme har Breivik og hans meningsfeller lite til overs for.

– Starhawk, en av lederne innen den venstreradikale paganistiske Wicca-tradisjonen, trekkes fram som en av Breiviks fiender i manifestet. Hun er feminist og ikke-voldsaktivist, og for tida ledende innen Occupy-bevegelsen, som har vokst fram i rakettfart i USA det siste halvåret. Hun kunne knapt stått lenger fra Breivik politisk. Så at de begge kaller seg paganister betyr ikke at de har så mye til felles, avslutter Salomonsen. 

Kvinnefrigjøring og åndelighet

Teosofien, den okkulte filosofien som oppsto i USA fra rundt 1875, regnes ofte som moderbevegelsen til det som i våre dager gjerne betegnes som New Age. Men der kropp, seksualitet og kjønn er nærmest helt uartikulert i det meste av moderne New Age, var det ett av hovedtemaene for teosofene. Det fortalte professor i religionshistorie Siv Ellen Kraft i sitt innlegg på seminaret.

– Teosofien vokste fram sammen med suffragettene og andre kvinnepolitiske bevegelser. Mange av datidas kvinneaktivister valgte teosofien, og det var vanlig å mene at kvinnefrigjøring og åndelighet hørte sammen, sier Kraft.
Helena Blavatsky, som var en av teosofiens grunnleggere, var selv en høyst utradisjonell kvinne.

– Hun var vel det man ville kalle «ukvinnelig». Ikke bare var hun noe så uvanlig som en kvinnelig religionsstifter, hun var også en krevende person som gjorde mye ut av seg. Selv hennes allierte kommenterte hvor vanskelig hun kunne være, forteller Kraft.

Det androgyne selvet

Det teosofiske samfunn, som ble stiftet i New York i 1875, var ikke rent feministisk. Feministene møtte motstand innad i organisasjonen. Men teosofene delte alle en ide om at kjønn er noe langt mer flytende enn det man trodde ellers i samtiden.

– Teosofene så for seg at alle mennesker var androgyne på det de kalte «selvets nivå». De trodde på inkarnasjon, og at man kunne ha ulikt kjønn i ulike eksistenser. De refererte også ofte til seg selv som androgyne – eller mer eller mindre maskuline eller feminine – og oppfattet altså ikke kjønn som noe absolutt og fast, forklarer Kraft.  

Seksualfiendtlige

Teosofene var påfallende seksualfiendtlige sett med nåtidas øyne.


Siv Ellen Kraft. (Foto: Kristin Engh Førde)

– De var overbeviste om at seksualiteten måtte tøyles for å realisere åndelighet. De oppfattet seksualinstinktet som roten til all elendighet og noe som måtte bekjempes. På det private plan betydde dette å redusere seksuallivet til et minimum. På det sosiale plan engasjerte de seg for eksempel mot prostitusjon og for vegetarianisme for å begrense seksualiteten. Teosofene mente nemlig svært bokstavelig at man blir det man spiser, ved å spise kjøtt ble man dyrisk, det vil si seksualisert, sier Kraft.

Kraft påpeker at det er en sterk kontrast mellom teosofenes forståelse av kroppen som en kaosnatur som måtte tøyles og kontrolleres og dagens alternativbevegelses kroppsoppfatning.

– New Age-ere bekymrer seg for om kroppen får nok plass og oppmerksomhet. Mange alternative behandlingsformer og praksiser handler om å «vekke» kroppen som moderniteten har lukket og bedøvet. I alternativ fødselslitteratur handler det om å finne sin «indre urkvinne» og la kroppen utfolde seg, sier Kraft.

Når det gjelder seksualitet, er det meste av New Age først og fremst taust, ifølge Kraft.

– Seksualitet er lite tematisert, uten at det er snakk om noen seksualfiendtlighet av teosofenes type. Det ligger der nærmest som en selvfølgelighet.