Hvordan verne mot kompleks diskriminering?

Når en svart lesbisk kvinne blir forbigått på jobben, diskrimineres hun da som kvinne? Som homofil? På grunn av rase? Eller – en stereotypi de tre elementene til sammen skaper? Kan dagens lovverk håndtere slik sammensatt diskriminering? Dette skal Mari Teigen og Liza Reisel finne ut av.

I Norge har vi tradisjonelt hatt fokus på likestillingspolitikk mellom kjønn, og et lovverk som beskytter mot denne type diskriminering. Men i en del tilfeller kan det være flere elementer til sammen som fører til at en person blir diskriminert, sier Mari Teigen, som leder prosjektet.

Hun legger til at et utgangspunkt for forskningsprosjektet er at diskrimineringspolitikken i dag går mot et mer helhetlig vern.

– For eksempel har vi ikke lenger et Likestillingsombud her i Norge, som er avgrenset til kjønnsdiskriminering. I stedet fikk vi 2006 Likestillings- og diskrimineringsombudet, som ikke bare skal fremme likestilling mellom kjønn, men også bekjempe diskriminering på andre områder, som etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder, forklarer hun.

Sammen med Liza Reisel ved ISF og Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved UiO, vil Teigen studere disse endringene gjennom en interseksjonell tilnærming.

Kombinert diskriminering

– Interseksjonell tilnærming er et internasjonalt begrep, som dreier seg om å være bevisst at et grunnlag for diskriminering ikke nødvendigvis står alene, men kan være komplekst sammensatt. Overlappende maktstrukturer som rasisme og sexisme kan virke sammen for å støte noen ut, forklarer Mari Teigen.

Mari Teigen. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

Liza Reisel nevner som eksempel en sak mot General Motors i USA, der svarte menn jobbet på fabrikken, mens forværelset var betjent av hvite kvinner. En svart kvinne kunne bli diskriminert på grunn av kjønn når hun ville ha jobb på fabrikken, og på grunn av hudfarge når hun søkte jobb på forrommet. Dette eksempelet er brukt av juristen Kimberlee Crenshaw i hennes klassiske artikkel om interseksjonalitet fra 1989.

– Et norsk eksempel er to asiatiske kvinner som ikke fikk leie rom på et Thon-hotell, fordi resepsjonisten trodde de var prostituerte. Her skaper kjønn og etnisitet sammen en stereotypi, som de Thon-ansatte hadde et forhold til og diskriminerte på grunnlag av, forklarer Teigen.

Denne kombinasjonen skaper former for diskriminering vi til nå ikke har hatt full forståelse av eller en lovhåndheving som har tatt høyde for dette , mener Teigen og Reisel.

– Men er det mulig å få et lovverk som tar høyde for diskriminering som skyldes sammenveving av flere  kjennetegn og fordommer??

– Det er akkurat det vi vil undersøke. Derfor har vi nylig ansatt to forskere til, en jurist, Merel Jonker, og en sosiolog, Sigtona Halrynjo, som skal studere argumentasjon, begrunnelser og vurderinger i konkrete lovsaker, sier Reisel.

– Det har vært en tendens til at saker der flere grunnlag ligger bak diskrimineringen blir vurdert på bare ett av dem. Det er ikke lett å få medhold i dette i forhold til dagens lovverk, sier Reisel.

Likestillingsloven snart saga blott

Forskerne ved ISF ønsker å undersøke om interseksjonell tilnærming er et viktig motiv bak juridiske reformer og endringer som skjer i disse dager. For eksempel går Likestillingsloven fra 1978 muligens snart inn i historien, og erstattes av en samlet lov. Dette etter forslag fra Graverutvalget, som ble oppnevnt som et diskrimineringslovutvalg av regjeringen i 2007.

– Men – det er fremdeles ikke kommet et nytt lovforslag fra regjeringen, på tross av at det er par år siden utvalget kom med sin innstilling, sier Teigen.

– Er det er fare for at vi mister av syne det mange mener er en strukturell diskriminering av alle kvinner, når denne type diskriminering bare blir en av mange i både lovverk og ombudsrolle?

– Jeg er ikke sikker på om en utvidelse av beskyttelsen mot diskriminering vil svekke fokuset på kjønn. Tvert i mot kan vi se at andre former for diskriminering oppgraderes ved at flere diskrimineringsgrunnlag ses i sammenheng. Men det går jo en debatt om dette. For eksempel har forskningsminister Tora Aasland uttalt at hun er kritisk til et helhetlig diskrimineringsvern. Svaret på hva slags diskrimineringslovgivning vi får i Norge, vet vi ikke ennå, men det er spennende og utforske, sier Teigen.

– Dere sier at dette er nytt, men innen for eksempel sosiologi er det jo kjente teser at forskjellige kombinasjoner av rase, kjønn, seksualitet og handikap sammen kan virke diskriminerende. Hva er det nye i det dere ser på?

Liza Reisel. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

– Det er sant at slike diskusjoner om dobbel eller trippel diskriminering har pågått i samfunnsfagene lenge, og mange har sagt nettopp det til oss, at dette må være gammel vin på nye flasker. Men å se på lovverket slik vi gjør, er nytt, sier Teigen.

Europeisk utvikling

Teigen og Reisel skal også forske på prosessen rundt sammenslåingene av diskrimineringsombudene. De skal for eksempel studere på hva ulike organisasjoner og instanser mente i høringsrundene. Blant annet var Likestillingssenteret skeptisk, mens mange minoritetsorganisasjoner var positive, og opplevde at de ville vinne på en sammenslåing.

– Denne utviklingen, der flere etater som jobber mot forskjellige typer diskriminering blir slått sammen til en, er en utvikling vi ser både i Norden og Europa, og den er delvis EU-initiert, sier Teigen.

– Men utviklingen har forskjellig utgangspunkt for ulike land. I Norge har det hittil vært fokus på kjønn, som nå er utvidet til rase, etnisitet, funksjonsnedsettelse og liknende. I England derimot, har fokuset tradisjonelt vært på rase, og utvidelsen skjer blant annet mot kjønn. Mens vi i Norge har hatt et ombud for likestilling mellom kjønn som nå har fått flere oppdrag, har Sverige opprinnelig hatt mange ombud; et for funksjonsnedsettelse, et for rase og så videre, som nå er samlet på en person. Utgangspunktet i de ulike landene er dermed forskjellige, men utviklingen går mot større grad av harmonisering, samtidig som nasjonale tradisjoner opprettholdes.

– Nordisk likestillingspolitikk er inne i en større omlegging. Det innebærer en endring fra et dominerende endimensjonalt rammeverk, basert på kjønnslikestilling, til en flerdimensjonal likestillingspolitikk. Vi erkjenner at dette med interseksjonell tilnærming er vanskelig, ikke minst når det gjelder hvordan lovgivning mot diskriminering som skyldes at flere grunnlag spiller i sammen. Vi er nysgjerrige på hva slags tilfeller av diskriminering som finnes, og vil undersøke konkrete saker for å få mer innsikt om hva de handler om og hvordan lovverket kan gi beskyttelse i slike tilfeller, sier Mari Teigen. 

 

 

Prosjekt

Multidimensional equality - Legislative reforms and judicial practices er ledet av forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Mari Teigen og finansiert av Norges forskningsråds kjønnsforskningsprogram.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.