Vil vite mer om entreprenørskap

Vil vite mer om entreprenørskap

Hva hemmer og fremmer entreprenørskap, og hvorfor er to av tre norske entreprenører menn? Dette er noen av spørsmålene i tre nye prosjekter i forskningsprogrammet MER.

Mer om Ledelse
Bare en fjerdedel av entreprenørene i Norge er kvinner. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Norge ligger ganske godt an i europeisk sammenheng når det gjelder entreprenørskap, men det er allikevel et ønske om å øke omfanget. Vi trenger kunnskap om hva som hemmer og fremmer entreprenørskap, og forskningen på området er fragmentert og ufullstendig, sier seniorrådgiver i Forskningsrådet Hanne Mari Førland.

Førland leder forskningsprogrammet Mer entreprenørskap (MER). Under MER-programmet er det nå satt i gang tre prosjekter som skal se nærmere på norsk entreprenørskap.

– Et av de temaene vi trenger kunnskap om er årsaken til at bare 26,8 prosent av entreprenørene er kvinner. Antallet kvinnelige entreprenører har dessuten ikke økt i takt med for eksempel kvinner i akademia eller i mannsdominerte yrker, understreker Førland.

– Forskningsprosjektene skal gi økt kunnskap om norsk entreprenørskap generelt og kvinnelige entreprenører spesielt. Og kunnskapen skal presenteres i en sånn form at den kan være til hjelp for å utforme en hensiktsmessig politikk og for at næringslivet skal kunne nytte den, sier Førland.

Hva er en entreprenør?

Ved det samfunnsøkonomiske Frischsenteret i Oslo skal prosjektet «Entrepreneurship and Gender in Norway» utføres med penger fra MER-programmet.

– I det nye prosjektet skal vi bruke data fra administrative registre til å koble individer, bedrifter, eierskap, styremedlemskap, ledelse, og data fra «virkemiddelapparatet», det vil si offentlig støtte til entreprenørskap, forteller prosjektleder Knut Røed.

Administrative registre er dataregistre innsamlet av myndighetene for administrative formål med opplysninger om personer og bedrifter. Eksempler er arbeidstakerregister, regnskapsregister i Brønnøysund, og ligningsregister.


Knut Røed. (Foto: privat)

Men før forskerne kan gå i gang med disse registerne må objektet for forskningen identifiseres, det vil si at man må definere hva en entreprenør er.

– Det som typisk skjer er at det blir satt likhetstegn med selvstendig næringsdrivende. Vi vil utvide dette litt, sier Røed.

Ved også å inkludere aksjeselskap i definisjonen kan forskerne fange opp mange personer som er registrert som ansatte, men som faktisk er ansatt i en bedrift de eier selv, eventuelt via et annet selskap.

– Dette kan få stor betydning for dataene vi henter ut. For eksempel fanger vi bedre opp de entreprenørene som lykkes godt økonomisk, påpeker Røed.

Menn mer risikovillige?

Ved Frischsenteret har det allerede vært gjort et prosjekt på entreprenørskap som forskergruppen skal bygge videre på. De vet derfor noe om hvilke faktorer som har betydning for kjønnsforskjellen.

– Menn og kvinner har ofte ulik type utdanning, men når vi kontrollerer for det, viser det nesten ingen effekt på den gjenværende kjønnsforskjellen. Familieforhold har imidlertid litt å si: Folk som er gift har høyere entreprenørrate enn ugifte, mens kjønnsforskjellen øker hos par som har barn, forteller Røed.

For begge kjønn er det høy korrelasjon mellom det å ha formue og sannsynligheten for å starte egen bedrift.

– Det er imidlertid vanskelig å si noe om årsaksforholdet her, for det er jo ikke tilfeldig hvem som har penger. Men vi vil se på denne sammenhengen for eksempel i forhold til tidspunktet for arv, for å se om det har påvirkning for oppstart av egen bedrift.

– Når det gjelder avkastning, er det kanskje sånn at den typiske entreprenørkvinnen faktisk har en større inntektsvekst som følge av sitt entreprenørskap enn den typiske entreprenørmannen. Men de mennene som først vinner økonomisk, vinner ofte mye. Det kan se ut som det er litt ulike risikoprofiler, og litt ulike typer entreprenørskap, når vi sammenligner kvinner og menn som grupper, sier Røed.

Arbeidsledighet som incentiv?

Frischsenteret har også tall på hvordan det å miste jobben påvirker muligheten for at man starter opp for seg selv. De har sett på fulltidsansatte i privat sektor i 2001, og studert hvordan utviklingen av arbeidsplassen de neste fire årene har påvirket hyppigheten av entreprenørskap.

– Her ser vi blant annet på om store nedbemanninger eller nedleggelse har betydning for hvorvidt en person ansatt i bedriften i 2001, er entreprenør i 2005, sier Røed.

Dataene viser at for ansatte i en stabil eller voksende bedrift, er det 2,4 prosent av mennene som har forlatt bedriften for å bli entreprenør, og 1 prosent av kvinnene.

– Hvis vi ser på bedrifter som har gått konkurs, ser vi et ganske annet bilde. 6,7 prosent av mennene, og 2,6 prosent av kvinnene er blitt entreprenører. Arbeidsledighet kan altså være en viktig drivkraft for å bli entreprenør. Antakelig er effekten av jobbtap enda større enn forskjellen på konkursbedrifter og stabile bedrifter viser, for også i stabile bedrifter er det jo folk som mister jobben, og som starter for seg selv av denne årsaken.

Etter å ha tatt hensyn til denne faktoren, antar derfor forskerne at for menn gir det å miste en fulltidsjobb en femdobling av muligheten for å starte egen bedrift. Røed understreker imidlertid at analysen av disse tallene fortsatt pågår, og at sluttresultatet av forskningen kan se annerledes ut.

Andre temaer dette prosjektet vil se på er hvilke næringer entreprenører starter bedrift i, og hvorvidt diskriminering på arbeidsmarkedet fremmer entreprenørskap.

– En annen ting det er interessant å se på, er «konkursrytterne». En del entreprenører starter bedrifter, går konkurs, starter en ny bedrift og går konkurs. Vi snakker ofte om entreprenørskap som en god ting, men her kan det gå med mye resurser. Kanskje er det sånn at noen menn har for mye entreprenørskap? Innhold og kvalitet er derfor også viktig å se på, avslutter Røed.

Å definere entreprenørskap

Ved Statistisk sentralbyrå (SSB) skal det også utføres et prosjekt under MER-programmet. De vil benytte en litt annen definisjon enn Frischsenteret når de operasjonaliserer begrepet entreprenør.


Arvid Raknerud. (Foto: Studio Vest)

– I vår definisjon vil entreprenørskap bety en ny bedrift eller et nytt foretak, og hvor entreprenøren har en ambisjon utover sysselsetting eller skattefordeler. Andre ting som er viktig er risikotaking og aktivt eierskap, altså nærhet mellom eier og drift av foretaket, sier prosjektleder Arvid Raknerud, og fortsetter:

– Det er forskjell på en entreprenør som starter en egen bedrift for å livnære seg selv, som et alternativ til arbeidsledighet, og på en som forlater en trygg jobb for å starte en bedrift basert på en ny idé. Det er den andre gruppen som bidrar til mange nye arbeidsplasser og økonomisk vekst, og det er denne gruppen som er mest interessant i vårt prosjekt.

Utvikler databaser

– Vi vil bruke datakilder til å identifisere entreprenører og foretak de starter opp, og vi vil opprette databaser for dette materialet. Tanken er at disse databasene også kan brukes av andre forskere når vårt prosjekt er avsluttet, forteller Raknerud.

SSB skal utføre tre forskningsprosjekter under MER.

– Det første er kjønn og entreprenørskap. Vi vil se på dette i et husholdningsperspektiv, det vil si se på hva arbeidsdeling i husholdet har å si for muligheten for å starte egen bedrift. Tidligere studier tyder på at kvinner og menn reagerer forskjellig på gitte rammebetingelser, som for eksempel det å ha en partner med stabil inntekt, sier Raknerud.

Det andre SSB-forskerne skal se på er finansiering og risiko.

– Vi vil blant annet se på behovet for risikospredning og risikoavlastning. Og også i forhold til finansiering kommer husholdningen inn; legger entreprenøren egne midler i bedriften? Hvor viktig er det å ha en partner med formue?

Det siste temaet for SSB er avkastning.

– Dette er et klassisk tema innenfor entreprenørforskning. Vi vil sammenligne inntektsfordeling mellom entreprenører og lønnsmottakere, både ved oppstart og over tid.

Oversikt over eksisterende forskning

Under MER-programmet skal det også lages en state-of-the-art analyse, altså en oversikt, av det som foreløpig finnes av forskning på kjønn og entreprenørskap i Norge. Dette arbeidet er godt i gang i analyse- og konsulenthuset DAMVAD i København, Danmark, og de endelige resultatene vil bli presentert på et seminar i mars 2011.


Maria Therese Norn. (Foto: DAMVAD)

– Vi holder på med datainnsamling, og vil jobbe med analysen i månedene framover. Analysen skal gi innspill til utlysninger og bevilgninger ved at vi viser hvor det trengs fokus. Vi ønsker også å gi inspirasjon til forskningsprosjekter ved å finne ut hva som kan være spennende å forske på, og vi vil gi innspill til politikkutvikling, sier prosjektleder Maria Theresa Norn.

En av dem som har jobbet med søket etter relevante artikler er René Chester, som er innovasjonsforsker fra Syddansk Universitet og akademisk partner hos DAMVAD.

– Vi har søkt i seks ulike akademiske publikasjonsbaser etter publikasjoner som kombinerer entreprenørskap og enten kvinner eller kjønn, forteller han.

Det DAMVAD-gruppen allerede kan fastslå, er at det er en stor stigning i antallet publikasjoner på dette området siden mellom 2000 og 2010. Etter å ha fjernet irrelevante treff sitter forskerne igjen med 299 artikler.

– Nå skal vi tematisere disse, og finne ut om hovedvekten av nåværende forskning for eksempel ligger på policy, eller på sosiologiske analyser, sier Chester.

Andre temaer de skal sortere på er bransjer, kvalitativ eller kvantitativ metode, om artiklene diskuterer barrierer på mikro- eller makronivå, finansieringsform, geografi (sentrum/periferi) og hvilket tidsperspektiv forskningen har, altså om det er et øyeblikksbilde eller en longitudinell studie.

Hvorfor særlig fokus på kvinner?

– Vi finner at et eget blikk på kvinner kommer inn i entreprenørforskning på 1970-tallet, og blir mer vanlig på 80-tallet. Tema er da ofte personlige karakteristikker og motivasjon hos kvinner kontra menn, forteller Norn.

På 1990-tallet trekkes kjønn også inn i en del av den generelle forskning på entreprenørskap.

– Vi ser at kjønn tas opp i arbeider som handler om motivasjon, betydningen av sosiale nettverk og adgang til kapital. Kjønn blir en variabel i de fleste analyser, selv om denne variabelen kanskje ikke analyseres så mye, sier hun.

Etter 2000 øker antallet artikler, blant annet som følge av The Diana Project, et opprinnelig amerikansk forskningsprosjekt om kvinner og entreprenørskap som har spredd seg til flere land.

Ifølge Diana-prosjektet skyldes mangelen på forskning med kvinnelige entreprenører blant annet at søkelyset settes på bransjer hvor det jobber flest menn.

– Kunnskapen fra forskning på mannlige entreprenører regnes som gyldig også for de kvinnelige. Men vi vet ikke sikkert om alt som gjelder mannlige entreprenører også gjelder kvinner, sier Norn, og fortsetter:

– Og når kvinner blir tatt med som variabel, er det gjerne som en samlet kategori, som om alle kvinner var like. Forskningen trenger derfor å bli mer nyansert, mener Norn.