Hindrer likestilling på Sørlandet

Hindrer likestilling på Sørlandet

Menn med tradisjonelle holdninger til likestilling i Agder ser ut til å ha en bedre sosial posisjon enn menn med liknende holdninger i resten av landet. I en ny rapport spør forskere om dette kan være med på å forklare den manglende likestillingen i regionen.

(Illustrasjonfoto: www.colourbox.no)

− De likestillingskonservative mennene i Agder skiller seg fra lignende grupper i resten av landet ved å ha en sterkere sosial posisjon. De har et høyere utdanningsnivå, innehar en posisjon i arbeidslivet, det er flere av dem i yngre aldersgrupper, de er i sterkere grad religiøst orienterte og de bor sjeldnere alene, forteller Ulla-Britt Lilleaas.

Lilleaas er professor i sosiologi og leder for Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. I samarbeid med seniorforsker Dag Ellingsen ved Agderforskning har hun skrevet rapporten «Det gode liv på Sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller» som presenteres på en konferanse i Kristiansand i dag.

Mindre likestilt

For ifølge SSBs likestillingsundersøkelser står det dårligere til med kjønnslikestillingen i Agder enn i resten av landet.

− Statistikken viser at flere kvinner jobber deltid, og de som jobber deltid jobber i mindre stillingsprosent. Fedre i Agder tar ut mindre foreldrepermisjon. I tillegg er det færre kvinner i ledende stillinger i regionen. Tallene viser også at kvinner jobber deltid selv om de har høyere utdanning. I Agder er det i tillegg mer vanlig enn i resten av landet at barna er hjemme med mor istedenfor å gå i barnehage de første leveårene, sier Lilleaas.

Forskerne har tatt utgangspunkt i SSBs likestillingsundersøkelser og levekårsstatistikk, og tall fra Synovate MMIs undersøkelse om holdninger i Norge, Norsk Monitor (NM). NM utføres annethvert år, og i denne rapporten har forskerne benyttet resultater fra fire årganger: 2001, 2003, 2005 og 2007. Drøyt 20 prosent av menn i Norge kan defineres som likestillingskonservative basert på svarene i NM. For Agder gjelder dette 28-29 prosent av mennene i fylket, og disse har gjennomsnittlig altså noe høyere sosial status enn i andre deler av landet.

I tillegg til spørreundersøkelsen har forskerne gjennomført to kvalitative undersøkelser: fokusgruppeintervjuer med likestillingskonservative menn og kvinner i Agder og intervjuer med et knippe religiøse ledere i regionen.

«Sørlandsverdier»

I offentlig debatt refereres det til «Det gode liv» på Sørlandet, og de særegne «sørlandsverdier».  Disse verdiene er knyttet til fokus på familien, omsorg for barn, et rolig liv uten stress, balansen mellom arbeid og familie og fritid og religiøsitet. Som en av de religiøse lederne Lilleaas og Ellingsen intervjuet sa det:

Det er i familien vi lever livet, det er der de gode verdiene er. Arbeidet og samfunnet er til for familiens del.

− «Det gode liv» og «sørlandsverdier» skal referere til noe positivt, til landsdelens egenart. Men faktum er at denne konservative ideologien oppmuntrer til handlingsvalg som kan føre til problematiske levekår for både kvinner, menn og barn i regionen, sier Lilleaas. I rapporten beskriver forfatterne at tradisjonelle kjønnsroller kan gi negative følger for levekår. Agder kommer dårlig ut på levekårsstatistikken, det er flere unge uføre, flere på trygd, og dårlig helse, særlig blant menn. I Agder er det også et mye høyere forbruk av psykofarmaka (angst- og depresjonsdempende medisiner) enn i resten av landet.

− Likestilling, levekår og helse henger nøye sammen, sier Lilleaas.

Flertallet av de spurte i holdningsundersøkelsen er for likestilling; i Agder gjelder dette omkring 70 prosent av mennene og nesten 85 prosent av kvinnene slik forskerne måler det.

Likevel er det holdningene til de konservative som får dominere og som også dominerer likestillingsadferden i landsdelen, sier Lilleaas, og legger til:

− Det er overraskende at en tilsynelatende liten gruppe konservative menn kan påberope seg å forfekte en hel landsdels verdier. 

Religiøs overbygning

Lilleaas mener at det er en grunnleggende forskjell på hvordan de likestillingskonservative argumenterer for kjønnsforskjeller i Agder i forhold til andre steder.


Ulla-Britt Lilleaas. (Foto: Beret Bråten)

− Når jeg har intervjuet tradisjonelle menn tidligere, er de ofte mer negative til kvinner, og de signaliserer at de er misfornøyde med kona dersom hun vil ha en jobb utenfor hjemmet. Her på Sørlandet er det en litt annen argumentasjon, og en annen tilnærming til kvinnen. Kvinnen er noe opphøyet, noe de overøser med positive beskrivelser. Dette gjelder særlig kvinnen som mor. Å bli overøst med positive beskrivelser kan være forførende, og dette kaller vi «love bombing» i rapporten. Dette er en form for tilslørt maktbruk som kan være vanskelig å protestere mot, sier Lilleaas.

− De mener at mor er den som er best egnet til å være hjemme med barna. Ofte bruker de en essensialistisk argumentasjon der de legger vekt på at det er kvinner som føder og ammer, og at de derfor egner seg bedre for omsorgsoppgaver enn mannen. Det er derfor det beste for familien at kvinnen er hjemme. De mener også at det beste er at kvinnene er hjemme med barna lenger enn barnets første leveår, og at hun derfor bør vente med å jobbe fulltid.

Hun forteller også at de religiøse lederne forankret likestillingssynet sitt i et kristent syn. En av dem uttrykker det slik:

Det er ikke politisk korrekt å si det, men fra naturen har kvinner bryster, det betyr at vi må legge til rette for at de kan amme. Dermed er det naturlig at hun får permisjonen. I morsforholdet her knyttes det en nærere relasjon. Gud har skapt det slik. Vi må tenke naturmessig. Dette er en nærrelasjon som det er viktig å bevare. Mannen har et urinstinkt om å beskytte familien.

− Forskjeller mellom kvinner og menn springer ut fra skapelseshistorien og begrunnes også i biologiske og psykologiske forskjeller. Likestillingsideologien på Sørlandet har dermed en religiøs overbygning, sier hun.

Finnes det en gylden middelvei?

En annen interessant forskjell på tradisjonelle menn i Agder og tradisjonelle menn andre steder i landet, er at de rapporterer om høyere lykkenivå og livskvalitet. Kvinner i Agder rapporterer også gjennomgående om høyt lykkenivå. I forskningen på lykke blir dette ofte koblet til religiøsitet, men det kan kanskje også ha sammenheng med det rolige livet.

Kan vi i resten av landet lære noe av Sørlandet?

− Ja, det er ikke sikkert det gode liv er i Oslo med det høye tempoet og tokarrierefamilier. Jeg har tidligere forsket mye på tokarrierefamilier, og mange synes det er veldig stressende og strevsomt. Samtidig sier disse karriereparene som jeg har snakket med at de setter stor pris på arbeidet sitt og ikke egentlig vil bytte heller. De har det bra. Men de kunne gjerne tenke seg bedre tid, forteller Lilleaas.

− Jeg er enig med de tradisjonelle i Agder at det å ha bedre tid til familien kan være en bra verdi. Men samtidig har det kanskje gått litt for langt i Agder, de burde kanskje sette opp tempoet litt.  Forskning har vist at man kan leve godt i likestilte tokarrierefamilier, særlig dersom det blir lagt til rette for det. For eksempel kan næringslivet legge opp til at tokarrierefamilier kan få bedre tid og leveligere vilkår enn slik det er mange steder.