Superkvinnenes tilbakeslag

Superkvinnenes tilbakeslag

Gravide kjendiser avbildes nakne i ukeblader, og aviser skriver om hvor viktig det er å trene under svangerskapet. Men hva med dem som ikke føler seg i toppform når de er gravide?

Mer om Arbeidsliv
Mer om Kropp
Medias fokus på gravide «superkvinner» skaper usikkerhet hos alle dem som ikke føler seg helt friske under graviditeten. (Ill.: www.colourbox.no)

– De siste tretti årene har kvinner tatt større plass i arbeidslivet og krevd rettigheter i forbindelse med graviditet, men fortsatt er ikke arbeidslivet godt nok tilrettelagt for gravide kvinner, sier stipendiat Eva Haukeland Fredriksen. Hun har forsket på kvinner som sliter med forventninger, idealer, press og sykdom i forhold til graviditet.

Haukeland Fredriksen er utdannet fysioterapeut og sosiolog, og i jobben møtte hun mange kvinner som slet under svangerskapet.

– Rundt 1990 oppdaget jeg en ny pasientgruppe som kom til meg. Dette var kvinner som ikke var friske under svangerskapet som trengte råd og avlastning. Hvorfor kom så mange akkurat nå, tenkte jeg. Dette var utgangspunktet for min forskning. Jeg skrev min hovedfagsoppgave i sosiologi om bekkenløsning hos gravide, sier stipendiaten.

Superwoman

Haukeland Fredriksen var interessert i å studere kvinners egne erfaringer, og har brukt internettdiskusjoner om bekkenløsning, og om jobb og graviditet fra nettstedet barnimagen.no som datamateriale. I løpet av 2005 hadde nettstedet ca 1.650 innlegg om bekkenløsning, og 930 innlegg om jobb og graviditet fra kvinner fra hele landet.

Haukeland Fredriksen sammenlignet internettdiskusjonene med andre kilder. Hun analyserte blant annet hvordan graviditet ble beskrevet i avisene i årene 2004–2007 og fant ambivalente holdninger til graviditet som en gjennomgående trend. Hun presenterer funnene i siste nummeret av NORA. I artikkelen «’A Defeat not to Be Ultra-Fit’: Expectations and Experiences Related to Pregnancy and Employment in Contemporary Norway». Artikkelen er en del av Haukeland Fredriksens doktorgradsprosjekt.

– I avisene var det veldig mye snakk om sånne «superkvinner». Et eksempel er en forside av Bergensavisen: En høygravid kvinne er avbildet under tittelen «Løp Knarvikmila». Inni avisa fikk man derimot vite at hun hadde gått mila, sammen med sine barn. Det er jo noe annet! I avisene fremstår gravide veldig trent og media presenterer mange «superbilder». Hadde disse gravide kvinnene vært normalen hadde de ikke vært på forsiden av avisene, men det skaper idealbilder som andre gravide føler de må leve opp til, sier hun.

Med økt press i offentligheten om at «alle» skal yte som før merket Haukeland Fredriksen at mange falt utenom. Hun kjente igjen det samme i nettdiskusjonene som hun hadde sett hos pasientene sine.

– Kvinnene rapporterer at de ofte møter holdninger som «du er gravid, ikke syk». Men noen føler seg syke og er syke under svangerskap. Både som fysioterapeut og på barnimagen.no observerte jeg at dette gjør mange kvinner forvirret. Ingen vil være svake, spesielt når alle andre framstår som sterke og de ofte hører at graviditet ikke er en sykdom.

Kroppens signaler

Idealene har forandret seg kraftig de siste årene for hva som er den «riktige» måten å være gravid på. Nå skal du trene masse og være i jobb lengst mulig. Den gravide kroppen har gått fra å skjules under mammaklær til å være frontet av nakne kjendiser som Demi Moore og Mona Grudt på forsiden av glansete magasiner.

– Hvor mye skal en gravid kvinne tåle egentlig? For mange går kroppens signaler på tvers av idealene man har i hodet. Når man leser gamle bøker om graviditet ser man at ordet hvile var sentralt. Slik er det ikke mer, nå er trening et nøkkelord. Jens Stoltenberg går ut i Dagbladet og sier stolt at norske kvinner jobber mest og føder flest. Det kan være hardt for mange å leve opp til slike forventninger, mener forskeren.

Haukeland Fredriksen mener at kvinners kropp er i en særstilling under graviditeten og derfor trenger særtiltak.

– Kroppene våre er slik de er og kan ikke forandres. Akkurat i forhold til graviditet må vi akseptere det. Jeg ser at mange kvinner søker råd på internett nettopp fordi det er forventet at du skal være en superkvinne, mens de føler seg helt motsatt. Kvinner har spørsmål av typen «skal jeg si til sjefen at jeg er gravid eller vente og skjule det?» Det er et stort dilemma for kvinner; krever du tilrettelegging og rettigheter er du redd for å bli oppfattet som sekunda arbeidskraft, krever du ikke, risikerer du kanskje overbelastning. Dette er vanlige diskusjoner på barnimagen.no, forteller hun.

Gravide kommer dermed i en vanskelig dobbeltposisjon, hevder Haukeland Fredriksen.

– Hvordan skal man kunne kreve rettigheter som gravid når samfunnet speiler bilder av supergravide som hopper i fallskjerm, trener og har et smertefritt liv? Bekkenløsning står det mindre om i avisene. 

Liten forhandlingsmakt

Haukeland Fredriksen understreker at det er gruppen som opplever å bli syke under svangerskapet hun er opptatt av.

– Dette temaet er betent, fordi biologi har blitt brukt mot kvinner, noe som feminister tradisjonelt har kjempet for å unngå. Men at idealene for graviditet og hvordan kvinner faktisk har det ikke henger sammen er et problem både for familien, kroppen og samfunnet. 60 prosent er sykemeldt i en eller flere perioder under svangerskapet. Dette er et tegn på at det trengs bedre tilrettelegging, sier hun og fortsetter:

– Det er unge kvinner i de tyngste jobbene som er mest sykemeldt. Vi har et kollektivt ansvar og vi har et lovverk, men kvinner er likevel ofte alene når det kommer til stykket. De kan be om tilrettelegging, men igjen; hvilken forhandlingsmakt har de? En av mine pasienter jobbet på et gatekjøkken. Hun ble sliten av å stå hele dagen og spurte sjefen om å få en stol hun kunne sitte på når det ikke var kunder. Svaret var: «Nei, da kan du heller slutte.»

Tiltak

Flere kommuner i landet har satt i gang prosjekter for å få ned sykemeldingstallene for gravide.

– Prosjektene går ut på at jordmor, kvinnen og arbeidsgiver sammen diskuterer hvilke tilpassinger som trengs for at kvinnen skal kunne fortsette å jobbe under svangerskapet. Dermed får kvinnene helsefaglig støtte, og trenger ikke forhandle alene med arbeidsgiveren om nødvendige tilretteleggingstiltak. Gravides rettigheter må bli bedre implementert slik at man ikke trenger å føle seg utsatt på arbeidsplassen. Det bør ikke bli sett på som et nederlag å måtte sykemelde seg under graviditet. Å kombinere graviditet og jobb er et evig dilemma for kvinner fordi mange er redde for å heve kravene sine i redsel for å bli stigmatisert. Mange gravide kvinner greier ikke å yte som før under svangerskapet, men det er viktig å huske at graviditet er reproduktivt arbeid som det må legges til rette for, avslutter Haukeland Fredriksen.