Penger viktigst for menn, kjærlighet for kvinner

Penger viktigst for menn, kjærlighet for kvinner

For menn er økonomi avgjørende for om de ønsker å gifte seg med samboeren sin. For kvinner er kjærlighet viktigst.

En ny doktoravhandling ser på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og valg av samlivsform. (Ill.: www.colourbox.no.)

I en spørreundersøkelse svarer samboende menn med god økonomi i større grad enn de med dårlig økonomi at de tenker på å gifte seg med samboeren innen de neste to årene. For samboende kvinner er det kjærlighet, her definert som hvor fornøyde de er med samlivet og hvor forpliktende det føles, som er avgjørende for om de planlegger å gifte seg.

Det kommer fram i den ferske doktoravhandlingen til Kenneth Aarskaug Wiik. Wiik er sosiolog, og disputerer med avhandlingen Whether, When and With Whom? Socioeconomic Inequalities in Marriage and Cohabitation in Norway fredag 30. april. Han bygger på statistisk materiale fra både gifte og samboende heterofile par, inkludert en spørreundersøkelse med 6317 respondenter født mellom midten av 1950-tallet og slutten av 1970-tallet.

– Både «penger» og «kjærlighet» slik det er definert her er viktig for begge parter, men vi ser altså en liten forskjell i hva som er viktigst. Det kan tyde på at ideen om mannen som familieforsørger fortsatt lever, påpeker Wiik.

Høyere sosial status = senere samlivsstart

– Dersom foreldrene dine har høy utdanning, er det sannsynlig at du venter lengre med å inngå det første samboerskapet enn hvis de har lav utdanning, sier Wiik.

Denne forskjellen opprettholdes selv når det kontrolleres for eget utdanningsnivå og studentstatus. Forskjellen skyldes altså ikke bare at personer med høyt utdannede foreldre oftere tar høyere utdanning selv.

Dette kunne ellers vært en rimelig forklaring, for studenter venter ofte med å inngå samliv til de er ferdig utdannet, forklarer forskeren.

Høyt utdannede kvinner mer attraktive?

For de som ikke lenger studerer øker eget utdanningsnivå tiløyeligheten til å inngå samliv, særlig for kvinner.

– Vi fant at kvinner med høy utdanning i større grad inngår et samboerskap enn de med lav utdanning, forteller Wiik.


Kenneth Aarskaug Wiik. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

Både menn og kvinner svarer dessuten oftere at de planlegger å gifte seg med samboeren sin, når samboeren har høyere sosial status enn dem selv. Ideen om at det er vanskelig for høyt utdannede kvinner å finne seg en partner fordi menn foretrekker å være den «smarteste» i forholdet, er kanskje bare en myte?

– Tidligere og internasjonale studier viser gjerne at sosioøkonomiske forhold er viktigst for menn. Tradisjonelt har det jo vært slik at det har mannen som har jobbet ute, mens kvinnen tok seg av hjem og barn. Dette har også preget valg av partner. Men denne antakelsen stemmer ikke helt med vårt materiale. Her er det faktisk for kvinner at effekten av høyere status ved inngåelse av det første samboerskapet er størst, sier forskeren.

Tidligere statistiske studier av samliv bygger i stor grad bare på materiale fra gifte par. Men siden ni av ti norske menn og kvinner velger samboerskap for sitt første samliv, er det på tide at også denne samlivsformen får sin plass i statistikken.

Gifter seg ikke lenger oppover?

En del av studien tar for seg likhet i utdanningsnivå hos par.

– Vi fant at sannsynligheten for at kvinner «gifter seg oppover» synker over den tidsperioden vi ser på. Ved å sammenligne par som fikk sitt første barn i perioden 2000-2002 med tidligere perioder ser vi at sjansen for at mannen har høyere utdanning enn kvinnen synker. Dette er jo som ventet i og med at stadig flere kvinner tar høyere utdanning, men kan også skyldes at partnerpreferansene er i ferd med å endres? Men, disse analysene er midlertidige, og noe jeg gjerne vil forske videre på, sier sosiologen.

Han fant også at samboere i større grad enn gifte har samme utdanningsnivå.

– Dette stemmer med en hypotese om at samboere er mer individualistiske og i større grad enn gifte søker likhet i parforholdet, sier Wiik. Men, de samboerne vi så på her har fått et barn sammen, noe som kan bety at de er mer ekteskapslike enn andre samboere. 

Et flertall bytter navn

Det er fortsatt sånn at de fleste kvinner bytter etternavn når de gifter seg: I perioden 1980-2002 tok 80 prosent av kvinnene mannens navn ved første ekteskapsinngåelse, eventuelt med eget fødenavn som mellomnavn. Ikke overraskende er det flere som bytter til mannens etternavn hvis de gifter seg tidlig. Denne studien er skrevet i samarbeid med Turid Noack.

– Vi fant at det vi kaller liberale familieverdier, det vil si at man er opptatt av likestilling og at kvinnen skal ha en yrkeskarriere, øker sannsynligheten for at kvinnen beholder sitt navn.

Kvinner med høy utdanning er også mindre villige til å bytte navn, kanskje fordi navnet allerede er innarbeidet i en karriere.

– Når vi kontrollerte for alder ved giftermål og økt utdanningsnivå, fant vi, litt overraskende, at det var flere som byttet navn i perioden 1996-2002 enn det var på 1980-tallet, forteller Wiik.

Han mener det kan ha sammenheng med at ekteskapet har fått en større symbolverdi på grunn av at så mange allerede har erfaring med samboerskap. Navnebyttet kan bli et symbol på statusendringen, i tillegg til at det oppleves som praktisk at familien har samme etternavn.

– Så er det mannens navn som velges, siden det er tradisjon. Kanskje er det også sånn at mange anser seg som faktisk likestilte i det daglige, og at det symbolske ved navnet ikke føles som en kampsak? undrer Wiik.

Samboere mindre lykkelige?

For mange er det fortsatt forskjell på hvor forpliktende samboerskap føles i forhold til ekteskap. På dette spørsmålet har Wiik sammenlignet sine funn med tall fra Sverige, og de viser det samme.

– Samboere oppgir at de er mindre fornøyde og føler seg mindre forpliktet enn gifte gjør. Dette gjelder også for samboere som har felles barn, og når vi kontrollerer for andre faktorer som samlivets varighet og sosioøkonomisk status, sier forskeren, og avslutter:

– Dette er kanskje ikke helt som ventet siden samboerskap i Skandinavia er så utbredt og institusjonalisert. Men vi fant at samboere med ekteskapsplaner ikke er mindre fornøyd og forpliktet til samlivet enn de som allerede har giftet seg. Kanskje er samboerskap fortsatt en slags «test» for mange.