Bloggprinsessene kommer

Bloggprinsessene kommer

Bloggen har erstattet den gode gamle dagboka for ungjenter. Endelig en offentlighet på unge kvinners premisser, eller er jentebloggbølgen en felle av kommersialisme og tradisjonell femininitet?

Mer om Blogging
Mer om Media
Blogging er svært populært blant unge kvinner. (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

www.kissie.se kan du lese om ungjenta Kissies festing, forhold, klær, hår og – de siste ukene – mye om hennes nye silikonpupper. På nittenårsdagen oppsummerer Kissie noen av siste års bedrifter:

«Fått oppmerksomhet for alle mine skjønnhetsoperasjoner.»

«Tv og aviser, Aschberg [kjent svensk tv-program], forsiden av Vecko revy (2 ganger!!), aftonbladet, klick. SOLO osv osv.»

«Vant pris for årets mest kjepphøye [kaxigaste] på blogawardsgallaen»

«Blitt Sveriges største bloggerske!»

Kissies blogg er altså for tida Sveriges mest leste og populære, rett foran den kanskje enda mer kjente og jevnaldrende Blondinbella, som for lengst har sluttet skolen og viet seg til proffblogging på heltid. Også nedover på lista over toppbloggere er det mange unge kvinner å finne. Jentene har inntatt «bloggosfæren».

Dagbok på nett

Unge kvinner utmerker seg ikke bare som populære bloggskribenter, de er også tallrike blant lesere og de som kommenterer. Jentenes dominans over bloggmediet representerer noe helt nytt og unikt. Det mener Mia Lövheim, sosiolog og post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Lövheim forsker på den svenske blogger og jentebloggene spesielt. Hun kjenner ikke den norske bloggosfæren i detalj, men vet at mange av de samme trekkene gjelder i Norge.  

– Vi snakker om en gruppe som til nå har hatt liten plass i offentlige publikasjoner. Unge kvinners refleksjoner rundt eget liv og identitet har gjerne vært henvist til private dagbøker, sier Lövheim.

Der mannlige bloggere i langt større grad tar for seg politikk og aktualitet, skriver kvinnelige bloggere om det personlige og dagligdagse. Utseende, relasjoner, hjem og familie er typiske temaer og mange av bloggene brukes til å bearbeide følelser og konflikter.

– Slik blir bloggen et speil på samme måte som den tradisjonelle dagboka. Forskjellen er at forfatterens refleksjoner rundt eget liv og egen identitet blir offentlig, og et speil for andre unge kvinner, sier Lövheim.

Et annet trekk ved bloggen som medium er at den åpner for en stor grad av gjensidighet mellom avsender og publikum, noe Lövheim tror bidrar til at mediet er så populært blant jenter.

– Kommentarene fra leserne gjør at bloggen kan brukes til å bygge og pleie et sosialt nettverk, sier hun.

Forhandlinger og iscenesettelse

«Hvordan skal og kan en ung kvinne være?» Spørsmålet står sentralt i veldig mange av jentebloggene, både eksplisitt og implisitt, ifølge Lövheim.

– Hvor går grensen mellom selvrealisering og egoisme? Hvor selvhevdende kan man være før det blir ukvinnelig? Bloggene blir en måte å håndtere grunnleggende konflikter og paradokser knyttet til det å være menneske, og kanskje særlig kvinne, i det moderne, sier sosiologen.

Hun har identifisert fire typiske posisjoner, med tilhørende temaer og tone: De snille pikene, som skriver om mote og skjønnhet, og som legger vekt på å være respektable, de tøffe jentene, som skriver om fester og venner og som utfordrer grenser med en rå stil, unge mammaer, som blogger om familie, hjem og hverdagsliv, og aktivistene, som er opptatt av politikk, medier og gjerne feminisme.

Kissie er en av de tøffe jentene. Hun er vulgær og nesten påtatt overfladisk, legger ikke skjul på sin opptatthet av utseende og kropp, og går hardt ut mot de som kritiserer henne. I et innlegg der hun forsvarer seg mot de som er kritiske til at hun har operert puppene skriver hun for eksempel:

«40 000 kr kan hvem som helst som har jobb spare sammen. Eller så er mine blogglesere veldig feige og tør ikke se muligheter. Synd for dere stygginger, haha.»

– Bloggerne, slik de iscenesetter seg selv, er svært forskjellige som jenter, men alle må forholde seg til konflikten mellom selvrealisering og idealer for femininitet, sier Lövheim. De tøffe jentene, som Kissie, legger gjerne for eksempel gjerne inn et innlegg som viser sårbarhet i ny og ne, mens de unge mødrene innimellom postinger om barneklær og innredning forsikrer leserne om at den tradisjonelle livsstilen er et eget valg som oppleves meningsfylt og selvrealiserende.

– Den digitale iscenesettelsen gir mye rom for forhandlinger og eksperimentering rundt feminine idealer. Men ingen kan helt unnslippe dem, uansett hvilken posisjon de velger.

«Vanlige, ekte jenter»

Bloggprinsessene, som Lövheim kaller dem, er viktige symboler og gjerne forbilder for sitt publikum, men på en annen måte enn for eksempel popstjerner og hollywoodkjendiser, ifølge forskeren. Hun tror jentebloggenes popularitet avhenger av leserens identifikasjon med bloggeren.

– De fleste bloggerne legger vekt på at de er «helt vanlige jenter». Det er også vanlig å påpeke at man «skriver fra hjertet», sier Lövheim.

Blondinbella skriver vanligvis om mote og sitt glamorøse liv som kjendisblogger. Men 15. april meddeler hun dette i et innlegg om egne angstproblemer og samfunnets prestasjonskrav:

«Det gjør litt vondt i hjertet mitt når jeg innser at jeg iblant drar dere [leserne] i feil retning, at jeg skaper en prestasjonsangst som er unødvendig. At karriere er alt. Det er da angstmedisinen trengs. Bloggen min er en jobb, men dere skal vite at jeg skriver med hele mitt hjerte når jeg prøver å peppe dere.»

– Kravet til autentisitet er sterkt. For å bli en populær blogger må man framstå som ekte og troverdig, sier Lövheim.

At man «bryr seg om» sine lesere er et annet viktig krav. Det blir hardt slått ned på i kommentarene dersom det mistenkes at bloggeren ikke setter pris på oppmerksomheten og inntektene leserne bringer med seg. Blondinbella forsikrer videre i sitt innlegg at hun tenker mye på sine lesere og er dypt takknemlig overfor dem:

«Takk for deres fine støtte. Dere har fulgt meg i fem år nå, og det er så kult og jeg lover å gi tilbake på ordentlig, en eller annen gang. Dere er kjempeviktige i mitt liv. Det mener jeg virkelig.»

Får mye kritikk

Til dels krass kritikk er en del av hverdagen for alle bloggerne. Mange lar seg provosere av unge kvinner som tjener penger på å snakke om seg selv, ifølge Lövheim.

– Stygg, tjukk, for selvhevdende, for kommersiell, for overfladisk, dårlig forbilde, for lite empatisk, er noen vanlige innvendinger. Mange er også misfornøyde dersom bloggeren ikke tar opp politiske spørsmål, samtidig som hun gjerne raskt får beskjed om at «dette har du ikke greie på», dersom hun gjør det, forteller Lövheim.


Mia Lövheim. (Foto: Kristin Engh Førde)

Hun oppfatter bloggerne hun har studert som svært kompetente på å håndtere kritikerne.

– Det er vanlig å ta kritikken opp i innlegg, kommentere den og gjerne fortelle om følelsene den skaper. Bloggerne har også god kontroll ved at de kan slette kommentarer de ikke ønsker å ha der, sier Lövheim.

Overfladiske og kommersielle?

Lövheim forteller at jentebloggerne – tross sin popularitet – har fått lite oppmerksomhet i bloggforskningen.

– Mange betrakter nok disse bloggene som overfladiske og for private, og dermed uinteressante. Men jeg mener altså at jentebloggene kan fortelle oss noe viktig om sosiale og kulturelle sammenhenger i vår samtid, ikke minst om unge kvinners utfordringer, sier Lövheim.

Nesten alle bloggerne Lövheim har studert tjener penger på bloggen sin, gjennom annonser og annen form for reklame. De mest kjente, som Kissie og Blondinbella, har så store inntekter at de kan leve av dem. Kommersialisering av bloggene framkaller både kritikk og bekymring.

– Noen oppfatter jentebloggerne som kyniske eksibisjonister, andre ser dem som ofre for kommersialiseringen. For meg har det vært viktig å betrakte dem som aktører, og ta deres egne ytringer på alvor, sier Lövheim. Foruten å studere bloggene og kommentarfeltene, har hun foreløpig intervjuet fire av bloggerne, og hun håper på flere intervjuer.

Ny offentlighet

Bare noen få av bloggerne Lövheim har studert bruker bloggen sin først og fremst til å delta aktivt i politiske debatter. Likevel er mange av dem med på å sette dagsorden, hevder forskeren.

– De fleste kommenterer iblant politiske saker som de føler berører dem som unge kvinner, som seksuelle overgrep eller skjønnhetsidealer. De mest kjente av jentebloggerne blir dessuten ofte bedt om kommentarer i andre medier, og de blir omtalt og sitert i forbindelse med aktuelle debatter, forteller Lövheim. Hun mener dette innebærer at debatter om unge kvinners vilkår i mye større grad enn før foregår på deres egne premisser.

– Vi har fått en ny offentlighet, som plasserer seg et sted mellom tenåringsbladene og dagboka, der unge kvinner for første gang i historien har seg selv som symboler, sier sosiologen.

– Disse unge kvinnene har via bloggen lært seg å ytre seg i offentligheten, håndtere kritikk og balansere mellom identifikasjon og det private. Verdien i det skal ikke undervurderes, legger hun til.

Hun ser samtidig problematiske sider ved jentebloggene.

– Representerer den rosa bloggbølgen mer frihet for unge kvinner, eller er det en felle av kommersialisme og tradisjonell femininitet? Jeg verken kan eller vil konkludere her, selv om spørsmålet helt klart er på sin plass, avslutter Lövheim.