Velger seg Finnmark

Velger seg Finnmark

Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i Finnmark? En ny doktorgrad viser at mange kvinner opplever at de får flere muligheter når de flytter til Finnmark.

Havøysund i Finnmark er et av stedene der Mai Camilla Munkejord har intervjuet innflyttere. (Foto: iStockphoto).

«For min del, så tror jeg aldri at jeg hadde gått så tidlig ut og starta min egen bedrift dersom jeg hadde bodd i Oslo. Hadde ikke turt. For det er så mye lettere å bli synlig her. Det er mye lettere å få oppdrag (..) I Oslo skal det mye til for å skille seg ut. (…) I denne forbindelsen slo det meg: Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i Finnmark?» (Birgitta)

«Birgitta» er en av de intervjuede i Mai Camilla Munkejords ferske doktorgrad «Hjemme i nord», som studerer innflyttere i Vadsø og Havøysund i Finnmark.

Birgitta jobbet en periode som journalist i Vadsø. Hun dro så med familien til Oslo der hun fikk en bra jobb, men de savnet Vadsø og etter to år bestemte de seg for å flytte tilbake. Etter enda en periode i NRK Finnmark, besluttet hun å starte egen bedrift, og hun driver nå et kommunikasjonsfirma. Firmaet fikk umiddelbart mange kunder på grunn av Birgittas lokale nettverk og hun har nå 3-4 ansatte.

Starter bedrifter

– Kyststeder som Vadsø er gjennomsiktige og kompakte, og det er derfor kort vei til makt og innflytelse. Mange innflytterkvinner opplever dermed at de har flere muligheter på arbeidsmarkedet, og også i lokalpolitikken og generelt i lokalsamfunnet, sier Munkejord.

Finnmark har et kjønnsdelt arbeidsmarked i likhet med resten av Norge, men Munkejord kan fortelle at fylket likevel skiller seg ut i statistikken: Kvinner i enkelte kommuner, som Vadsø, har gjennomsnittlig høyere lønn enn kvinner i andre deler av landet, og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i fylket er betydelig mindre enn andre steder. Statistikken viser også at kvinner i Finnmark har høy utdanning. Blant innflytterkvinnene er det dessuten relativt mange som velger å etablere egen bedrift. Det gjelder også kvinner uten høyere utdannelse.

– For eksempel intervjuet jeg i tillegg til Birgitta, en kvinne i Havøysund som drev blomsterbutikk, og en kvinne i Vadsø som hadde startet en reiselivsbedrift, forteller Munkejord.

– I tillegg ser vi en utvikling der kvinner med høy utdanning er i ferd med å erobre stadig flere fagområder som tidligere var dominert av menn. Det er en høy andel kvinnelige ordførere i Finnmark og kvinner inntar faglige stillinger innenfor fiskeri, olje og energi og næringsutvikling, sier Munkejord.

Studerer innflytterne

Ifølge Munkejord har forskning og media over lengre tid ensidig fokusert på utflytting og da særlig «kvinneflukt» fra utkantsteder. Og tall fra 1980 til nå viser netto utflytting fra Finnmark hvert år, med unntak av 1991 og 1992.


Mai Camilla Munkejord (Foto: Anita Haslie).

Men til tross for dette er det mange som også velger å flytte mot strømmen, og blant disse er det like mange kvinner som menn. Dette er en gruppe som får lite oppmerksomhet i forskning og media, og Munkejord ville derfor bidra med kunnskap om de som velger å flytte til Finnmark.

– Innflytterne utgjør en stor del av befolkningen i Finnmark. 25 prosent av de som bor i fylket har flyttet hit som voksne, fra andre deler av landet og fra andre land, som for eksempel Finland, Thailand og Russland. I tillegg er 25 prosent av befolkningen «finnmarkinger» som bor i en annen kommune enn der de selv vokste opp.

– Innflytterne har gjerne et bevisst forhold til valg av bosted, og deres perspektiv representerer alternative fortellinger om hvordan det er å bo i Finnmark. De kan dermed utdype og nyansere rådende fortellinger om å bo der, sier Munkejord.

Tettbygde kystsamfunn

Munkejord skriver i avhandlingen at i den kjønnsorienterte distriktsforskningen dominerer forestillingen om den patriarkalske bygda der yngre kvinner støtes bort. Kvinneflukten fra bygdene forklares med tradisjonell kjønnskultur og sladder som særlig rammer kvinnene. Munkejord mener at sammenhengene er mer komplekse enn som så.

Hun er opptatt av hvordan det er å bo ved kysten, og at kyststeder på mange måter oppfattes som forskjellige fra innlandssteder.

– Norge har en lang kyst og svært mange kystsamfunn, men fokuset i norsk bygdeforskning har i stor grad vært på tidligere jord- og skogbrukssamfunn. Kysten har i stor grad vært utelatt som empirisk fokus.

Fordi den tyske okkupasjonsmakten brente alle hus i Finnmark, er alle steder bygd opp rett etter krigen. Dette førte til en viss grad av sentralisering av de relativt små fiskestedene. I motsetning til jordbrukssamfunn er derfor mange kyststeder i Finnmark forholdsvis tettbygde steder der det er korte avstander mellom folk og mellom hjem, arbeid og barnehage/skole.

Munkejord forteller at særlig kvinnene i materialet trekker fram det at stedets kompakthet gjør det gjennomsiktig, og at dette igjen har visse fordeler som lett tilgang til makt, posisjoner og innflytelse.

Munkejord sier at forskningen hennes kan være med på å bryte ned stereotype forestillinger om Utkant-Norge.

– Avhandlingen min viser at det er langt større sosiale og kulturelle forskjeller innenfor Utkant-Norge enn det som kommer fram i mye av distriktsforskningen i Norge, også når det gjelder kjønnspraksiser. Jeg håper at jeg kan bidra til å bryte ned noen forestillinger om de nordlige distriktene, om hvor og hvordan man kan leve det gode liv, og om hvordan ulike kvinner og menn opplever det å bo i Finnmark. Jeg ønsker samtidig å bidra til en større variasjon når det gjelder valg av sted og tematikk innenfor distriktsforskningen her i landet, sier Munkejord.

Deltidsarbeid er normalt

Et annet sentralt funn i doktorgraden til Munkejord er at deltidsarbeid er normalen på steder som Havøysund.


Fiskebåt i Barentshavet. (Foto: iStockphoto)

– Blant kvinnene jobber over halvparten deltid og blant mennene er det mange som er permittert, blant annet på grunn av sesongpreget arbeid i fiskeindustrien. Dette oppleves ikke som utelukkende positivt, men mange av mine informanter legger vekt på at det også er frigjørende. Deltidsarbeid og permitteringsperioder åpner for andre sosiale aktiviteter, som å være mer sammen med barna, og å gå på besøk til venner og familie. For eksempel er mange menn involvert i dugnadsfellesskap der de hjelper hverandre å renovere hus, og flere kvinner forteller at deltidsarbeidet frigjør tid til sport og til å delta i lokalpolitikken, sier Munkejord.

– En forutsetning for dette er at det er lave bokostnader på steder som Havøysund. Det gjør det mulig for mange familier å jobbe deltid og likevel oppleve å ha god råd.

Munkejord hevder at hun med dette viser at normen om heltidsarbeid ikke står like sterkt i alle deler av landet. Hun kritiserer dermed annen forskning som framstiller deltidsarbeid som et avvik.

Sted påvirker kjønn

Munkejords avhandling skriver seg inn i en feministisk geografisk tradisjon som legger vekt på at kjønn og sted påvirker hverandre gjensidig.

– Jeg mener at kjønn ikke skapes og praktiseres uavhengig av kontekst, men at ens bosted tvert imot er en viktig faktor, slik eksempelet om Birgitta viste. Ifølge Birgitta kan dimensjoner ved Vadsø som bosted bidra til å forklare at hun våget å starte for seg selv nettopp her: Hun har fått mye støtte, opplevde at hun var synlig, og at det var lett å komme i kontakt med de rette menneskene.

– Jeg prøver å vise hvordan flere dimensjoner ved stedet spiller inn, som stedets befolkning, arbeidsmarked, beliggenhet, landskap, og sosiale og kulturelle prosesser som hva befolkningen gjør på stedet, hvordan de forteller om hverdagslivet sitt, og hvordan stedet eller regionen framstilles i media eller forskning, avslutter Munkejord.