T for Trans

T for Trans

Transtemaer er i tiden, konstaterer queerforskere. Nå etableres et nordisk nettverk for transforskere.

 

Teaterviteren Kalle Westerling står på hodet i kofferten og er på vei til et tre måneders opphold i New York, som frilansende queerforsker. Her skal han søke opp og knytte kontakter innen transforskning, et fagfelt som er på full fart inn også i nordisk kjønnsforskning.


Teaterviter Kalle Westerling (foto: Lina Eidenberg).

– Det kommer nå en helt ny generasjon av forskere som har vokst opp med såkalte gay and lesbian studies. Mens den tidligere generasjonen først og fremst var innstilt på å etablere fagfeltet, ønsker vi å gå videre. Det handler ikke så mye om å forkaste tidligere tanker som å utvikle nye. I den klassiske homoseksualitetsforskningen tenderte man nok til å lese alt inn i forståelsen «homoseksuelle menn og kvinner», for eksempel alt som har med drag å gjøre, som er mitt fagfelt, sier Westerling.  

– Jeg er imidlertid mer opptatt av å se hvordan seksualitet virker sammen med kjønn, hvordan kjønnsmaktordningen er så avhengig av en standardisert og normert form for heteroseksualitet, og alt dette som vi kjenner fra Judith Butler og hennes etterfølgere.

Westerling er ansatt ved Institutt for musikk- og teatervitenskap ved Stockholm universitet. Tidligere i år var han redaktør for tidsskriftet Lambda nordica nr. 1-2/08, sammen med Anna Olovsdotter Lööv fra Institutt for genusvetenskap ved Lund universitet. Den utgivelsen hadde dragforskning som tema, og markerte en fornyelse av det veletablerte nordiske tidsskriftet, med røtter tilbake til 1989.


Tidsskriftet Lambda nordica nr 1-2. 2008

Fra å være et forum for homoseksualitetsforskning, har tidsskriftet nå utvidet nedslagsfeltet til å diskutere også bi- og transforskning. Dessuten fungerte temanummeret som en invitasjon til et nyetablert Nordisk nettverk for transforskere, som Westerling og Lööv har tatt initiativet til.

Trojansk hest

Også det halvårlige Queerseminaret ved Stockholm universitet har denne høsten trans som tema. Etnolog Ingeborg Svensson er en av dem som står bak dette.

– Vi gjorde opp status for vår egen del for noen terminer siden og begynte igjen å se på bokstavene som omfattes av queerforskningen og -aktivismen: HBT. Da så vi hvordan H’en for homoseksualitet hadde fått ta over mye av det som regnes som queer, slik den har en tendens til å gjøre. Derfor bestemte vi oss for å sette fokus først på B’en – biseksualitet og -identitet – og nå T’en, for trans.

Svensson mener at transspørsmålene på mange måter er det som sirkler inn og utforsker queerteoriene akkurat nå. For trans er i tiden, mener Svensson, og viser blant annet til det som foregikk under årets Europride i Stockholm. Her var trans et dominerende tema under seminarene og verkstedene, med bidrag fra både aktivister og akademikere.

– Det skal selvfølgelig sies at dette ikke nødvendigvis korresponderer med noen empirisk virkelighet noe annet sted, heller ikke i Sverige. Men trans er altså noe som dominerer den subkulturelle scenen her. Det blir brukt som en slags trojansk hest som sprenger kjønnsidentiteter og seksuelle identiteter. Dessuten ser vi en markert økning i antall mennesker i Sverige som ønsker å få kjønnskorrigerende behandling. Alt dette er det selvfølgelig spennende å fundere over hva innebærer, sier Svensson.

Udefinerbart og inkluderende

Hva legger man så i begrepet «trans»? Verken Kalle Westerling eller Ingeborg Svensson mener at det er et begrep som er lett å definere, noe som skaper både problemer og muligheter.

– Trans er et spenningsfelt, noe som overskrider gitte rammer, sier Westerling, og poengterer det inkluderende ved begrepet.

– Dels favner det personer som identifiserer seg selv som trans og som på en eller annen måte gjennomgår en prosess. Men det er også en formulering av en radikal, demokratisk ide om hvordan normer for kjønn kan forandres, forvrenges og åpne opp.

Queerseminarets høstprogram favner ulike innfallsvinkler til feltet, der trans både som teori og som empiri får plass. Samtidig benytter forskerne bak seminaret muligheten til å etterlyse naturvitenskapen i queerforskningen.

Også det nye nordiske transforskernettverket håper å fange naturviternes interesse, understreker Kalle Westerling.


Marit Vaula Rasmussen. (Foto: Kristin Engh Førde)

– Et slikt forskernettverk kan skape nødvendige berøringspunkter mellom disiplinene og gi grobunn for et fruktbart samarbeid, tror han.

I Norge er sosialantropolog Marit Vaula Rasmussen en av ikke altfor mange som jobber med det som må kunne betegnes som transforskning, og som ønsker et nordisk nettverk velkommen. Masteroppgaven hennes hadde tittelen Å gjøre kjønn. Performativitet og meningsskaping blant transkjønn og andre kjønn i Norge. Nå har hun begynt på et doktorgradsprosjekt om de såkalte intersexbarna, det vil si barn som fødes med biologisk ubestemmelig kjønn.

– Jeg tenker jo på meg selv som en kjønnsforsker. Men samtidig føler jeg ofte at jeg faller utenfor de tematikkene man er opptatt av innen mainstream kjønnsforskning, ettersom jeg stiller spørsmålstegn ved kategorien kjønn og dermed ett av de viktigste premissene for denne forskningen. Og selv om jeg ser på meg selv som en queerforsker, er jeg ikke sikker på at jeg kommer til å benytte meg av mye queer teori i doktorarbeidet mitt, men heller av radikale biologien som er inspirert av nettopp queer teori.

Begrep av vår tid

Også Rasmussen ser på trans som noe som er i tiden, og som har vært det en stund. Hun mener det dels er takket være profilerte talspersoner som Tone Maria Hansen fra Landsforeningen for transkjønnete og Espen Esther Pirelli Benestad, og dels en generell økt toleranse i samfunnet for ulike former for kjønnsidentiteter og seksuelle identiteter.

Ingeborg Svensson ser imidlertid gjerne at noen forsøker å si noe enda mer spesifikt om begrepet trans som en av vår tids framtredende markører enn hva man har gjort så langt.

– Hvorfor akkurat nå? Hvilke store strømninger er dette en del av? På hvilken måte er dette lenket til for eksempel fenomener som transnasjonalisme og transkapital? Jeg tror imidlertid at for å kunne formulere svar på spørsmål som dette behøves en selvdistanse vi foreløpig ikke har, påpeker hun.