– Skolene må diskutere kjønn

– Skolene må diskutere kjønn

Forklaringen på gutters skoleproblemer ligger hos skolen og samfunnet, ikke hos guttene. Det hevder pedagog May-Britt Revheim Brekke. Hun etterlyser mer kjønnsdebatt i skolen.

– Hvis skolen er feminisert, som flere forskere hevder, bør man også i forlengelsen av kjønnsproblematikken diskutere hvilke kunnskaper og ferdigheter dagens skole faktisk vektlegger, sier May-Britt Revheim Brekke.

I sin masteroppgave i pedagogikk har hun sett på betydningen av kjønn og sosial bakgrunn (målt i foreldrenes utdanningsnivå) for skoleprestasjoner. Grunnlaget for den empiriske undersøkelsen er Statistisk sentralbyrås opplysninger om alle avgangselever i grunnskolen fra 2005.

Flere tidligere undersøkelser har avdekket at kjønn har en avgjørende betydning for skoleresultater. Det har også vært kjent at foreldrenes utdanningsnivå er av betydning. Et nytt og viktig funn i Brekkes undersøkelse er at foreldrenes utdanningsnivå er av større betydning for gutter og at dette gjør seg sterkest gjeldende i de teoretiske fagene.

I opposisjon

Ved hjelp av den franske sosiologen Pierre Bourdieus begreper habitus, kapital og symbolsk makt ser Brekke nærmere på hvordan den kulturelle og sosiale bakgrunnen legger føringer på mulighetene for å oppnå gode skoleresultater. Hun mener funnene kan tyde på at den gruppen med de svakeste karakterene (gutter med foreldre med lavt utdanningsnivå) representerer en kultur som står i opposisjon til den rådende skolekulturen.


May-Britt Revheim Brekke. (Foto: Karen Valsø)

Bourdieus teorier har tidligere blitt brukt i påvisningen av blant annet maskulin dominans, også av Bourdieu selv. Brekke mener dette er et interessant perspektiv for å se på gutters prestasjoner i den såkalte feminiserte skolen.

– Mekanismene i disse teoriene kan gi noe nytt, selv om de tidligere har påpekt de motsatte forholdene, mener Brekke.

Gutter i den «feminiserte» skolen

– Man sosialiseres på en annen måte når foreldrene har høyere utdanning. Dette vet vi fra tidligere forskning at har betydning for skoleprestasjoner, sier Brekke. Hennes funn tyder på at det i dagens skole er gutter fra arbeiderklassen som kommer dårligst ut. 

– Denne gruppen gutter blir bedømt ut i fra både en annen kjønnskultur enn deres egen, men også en middelklassekultur som er dem fremmed, sier Brekke. De møter med andre ord en dobbel motstand eller utfordring i forhold til sine medelever.

Det har vært et viktig mål for skolen å utligne både sosiale og kulturelle forskjeller og i tillegg tilpasse undervisningen for den enkelte. Dette ser dermed ikke ut til å ha lyktes, da spesielt gutter med arbeiderklassebakgrunn faller igjennom, påpeker Brekke.

Begrenset forståelse

Ifølge Brekke kan det altså se ut til at arbeiderklasseguttenes maskulinitet ikke passer inn i dagens skolekultur. Det finnes lite rom og forståelse for disse guttenes væremåte og den karakteriseres fra flere hold som upassende eller gammeldags og utgått. Brekke nevner blant annet Likestillingsombudets uttalelse i 1997, sitert i NOVA-rapporten «En skole – to verdener» fra 2000:

«gutters problemer i skolen kan ikke løses før gutter selv forstår at de er ‘undersosialisert, og at de med sin maskuline atferd oppfører seg påfallende umodent.»

 – Det er en holdning overfor gutters væremåte som tilsier at den må endres for at de skal kunne passe inn i skolen, mener Brekke. Hun stiller spørsmålstegn ved en slik forståelse av den maskuline væremåten; den virker reduserende og begrensende på denne gruppen gutter.

– De må stilltiende akseptere hva som defineres som kunnskap, sier Brekke.

Manglende diskusjon tross økt forskning

Brekke trekker frem et konkret eksempel fra sin tid som lærer i grunnskolen. Hver måned skulle man kåre en «solstråle» på bakgrunn av hvor omsorgsfulle elevene var overfor sine medelever. I denne konkurransen var det bare jenter som vant. Brekke tok dette opp med sine kolleger på lærerværelset, men fikk som svar at «jenter er jo så mye greiere enn gutter».

Eksempelet illustrerer en bestemt forståelse av begrepet omsorg, men også kjønn, mener Brekke. Hun påpeker at man slik har meninger og holdninger om kjønn i skolen, uten at dette diskuteres videre.

– Vi mangler bevissthet om kjønn og en åpen diskusjon rundt dette i skolen, sier hun. Selv om forskningen har økt oppmerksomheten på gutter/menn og det maskuline de senere årene, er kjønn ikke et åpent tema i skolen. Dette til tross for at forskningen viser at kjønn har en avgjørende betydning for skoleresultater.

Et annet eksempel er en større undersøkelse av gutter og jenters eksamensbesvarelser i norsk skriftlig utført ved NTNU i 2005 («Kvalitetssikring i norsk skriftlig»). Her fremkommer det at gutters skrivestil markant skiller seg fra jentenes og at det er jentenes stil skriftkulturen i skolen verdsetter høyest i form av ros og karakterer.

– Man må spørre seg hva normen i dag er, hvis gutter karakteriseres som sosialisert for «gårsdagens samfunn» eller «arbeidermaskuliniteten er på vei til å bli samfunnsmessig foreldet»? sier Brekke. I disse uttalelsene finner vi underliggende karakteristikker av dagens samfunn, uten at dette blir sagt direkte, mener hun.

Fra spes.ped. til ped.

Brekke har valgt å legge sin undersøkelse av gutters skoleprestasjoner under det pedagogiske, fremfor spesialpedagogiske fagfeltet. Dette utgjør en viktig teoretisk og metodisk forskjell; i spesialpedagogikken finner man et teoriperspektiv som er påvirket av blant annet psykologi og biologi, mens man i pedagogikken har vært mer samfunnsfaglig orientert, forklarer Brekke.

– Teoriperspektivet i pedagogikken er lite brukt i forskningen på gutter, sier Brekke. Dette perspektivet gir muligheter til å se på gutter som gruppe, med blant annet fokus på forskjeller innad i gruppen, slik man tidligere har sett på jenter.

– Både i den pedagogiske tilnærmingen i skolen og i den pedagogiske forskningen, har gutters skoleproblemer i hovedsak vært et anliggende for spesialpedagogikken, forklarer Brekke. Her har guttenes væremåte først og fremst blitt underlagt individforklaringer; det er deres motivasjon eller vilje som danner grunnlaget for skoleresultatene og ikke deres sosiale bakgrunn.

Veien videre

Gjennom blant annet tilpasset undervisning er hensikten å fremme den enkeltes forutsetninger og potensial, påpeker Brekke. Hun fremhever at det i arbeidet med en tilpasset opplæring i skolen, er nødvendig å se på nettopp betydningen av kjønn og sosial bakgrunn. Dermed er det et vesentlig formål med denne studien å aktualisere spesielt de samfunnsorienterte faktorene som kan innvirke på skoleresultater. Men det er vanskelig å spå om fremtiden. 

– Vi vet ikke om tallene fra 2005 kun gjelder for dette året eller om det indikerer en vedvarende trend, sier Brekke. Den første puljen med elever som startet sin grunnskoleutdanning som 6-åringer kommer først til våren. I tillegg gjenstår det også å se hvordan det såkalte kunnskapsløftet i skolen vil innvirke spesielt på gutters prestasjoner.