Fordomsfulle filmer

Fordomsfulle filmer

Samfunnsviter Ane Marit Willmann har analysert filmene 37 ½, Jonny Vang, Naboer og Vinterkyss i et kjønnsperspektiv. Er kvinner på film bare mødre, kjærester eller begjærsobjekter?
Mer om Media
Ane Marit Willmann (foto: Evelyn Willmann)

“En skuespillerinne skal være glad hvis hun får spille en eller to av de par håndfulle gode kvinneroller som finnes i verden. De fleste består bare i å bevise at den mannlige motparten ikke er homoseksuell”.


Fra filmen Jonny Vang. Jonny i midten, med Tuva og Magnus på hver side. (Maipo film A/S)

Ordene tilhører den engelske film- og teaterskuespilleren Glenda Jackson, og Ane Marit Willmann bruker sitatet i sin masteroppgave: Kvinneroller i norsk samtidsfilm - gærne individualister eller ufarlige objekter?  Ifølge Willmann står det ikke så bra til med norsk samtidsfilm. Hun har sett på kvinnerollene i filmene 37 ½, Jonny Vang, Vinterkyss og Naboer.

– Kvinnerollene handler ofte om å ende opp med en mann. Kvinnene fant ofte lykken gjennom enten å få en mann, ta en mann, bli tatt av en mann eller å bli tilgitt av en mann, sier Willmann. Hun understreker samtidig at graden av stereotyper varierer i filmene, og at hun uttaler seg kun om de samtidsfilmene hun har stuidert i oppgaven.

Overfladisk og språkløst

I det siste har det vært mye debatt om kvinneroller og kvinnerepresentasjon i norsk film. Rapporten Tallenes tale gitt ut av Kulturmeglerene A/S, viser at kun en av fem nøkkelpersoner i norsk filmbransje er kvinner. Av 399.300.000 kroner som ble delt ut til filmproduksjon i perioden 2001-2005, ble hele 82 prosent gitt til menn. Bare18 prosent tilfalt kvinner. Debatten har imidlertid ikke bare handlet om tall, men også om fremstilling av kvinner i film.

– Jeg mener debatten bør gå mer i dybden. Det er vanlig å si at det finnes mange dårlige kvinneroller og at kvinner blir objektivert, men hva ligger bak retorikken? Hva er egentlig problemet? Det virker ikke som det finnes et godt nok språk til å uttrykke hva som er i veien, sier Willmann. I tillegg til å analysere filmene, ville hun undersøke om påstandene stemte. Hun fant at kvinnerollene i mange scener er mer sterotype enn norske kvinner flest er, mens de i andre tilfeller bryter med de feminine forventingene om være deilig, passiv og yndig. Ett eksempel på en kvinnerolle som gjør det siste, er Victoria i Vinterkyss.

Hvem har kapital?

Ved hjelp av den franske sosiologen Pierre Bourdieus kapitalbegrep har Willmann sett på hvilke ressurser kvinnerollene har til rådighet. Kapital er verdier, muligheter og ressurser som aktører har tilgang til. Og man kan, i følge Bourdieu, ha kapital som er økonomisk, kulturell, sosial, symbolsk og kroppslig. Willmann har valgt å bruke kapitalbegrepet for å synliggjøre den ulike tilgangen på ressurser som rollekarakterene har i filmene.

– Jeg har tolket det slik at mora til hovedkarakteren Jonny Vang i filmen av samme navn, blir forsørget av mannen sin. Det samme blir Gerd, som er kona til politimannen i Vinterkyss. I motsetning til dette, blir ingen av mennene i filmene forsørget av partneren, forteller Willmann. Ifølge samfunnsviteren har kvinnerollene gjennomgående mindre ressurser enn menn. De har dårligere sosiale nettverk, dårligere økonomi og er mindre individuelle enn mennene. – Det ser ut til at individualitet er noe som blir verdsatt høyt i filmene og det kan forstås som en kulturell kapital. Unntaket blant kvinnerollene er igjen Victoria i Vinterkyss. Victoria er hovedrollen i denne filmen. Hun lege i en liten norsk bygd, sier samfunnsviteren.

Willmann mener at kvinnerollene har et tvetydig forhold til kroppslig kapital, som blant annet handler om man er seksuelt attraktiv eller ikke.

I filmen Naboer er det to kvinner, Anne og Kim, som lurer hovedrollen, Jon, inn i sin leilighet. Kim sjekker han opp, og de har sex - hvor de også slår hverandre. Damene er utfordrende kledd og bruker sin seksualitet til å få makt over Jon.

– Man må spørre seg om hva de vinner og hvordan de blir forstått. Film er laget for publikum. Hvilket syn har publikum på kvinner som iscenesetter seksualitet på en slik måte? De har makt, men de får denne makta kun fordi Jon tenner på det, sier hun og mener at Anne og Kims kroppslige kapital må ses i sammenheng med den allmenne forestillingen om kvinners seksuelle ærbarhet, hvor det å være seksuelt tilgjengelig er knyttet til skam.

Kvinner kjører ikke bil

Bilkjøring og bil symboliserer ofte frihet og bevegelighet i film. Bortsett fra i Vinterkyss, ser vi kun en kvinne som kjører bil i de fire aktuelle filmene, og det er mora til Jonny Vang. 

– Men mora til Jonny Vang er en svært dårlig bilkjører og havner på sykehus. I Naboer ser vi Jon kjøre til og fra jobb, men vi ser verken Kim eller Anne utenfor leiligheten, forteller Willmann. Hun mener det er et interessant poeng at mens menn mestrer bilkjøring på en helt naturlig måte, beveger de kvinnelige rollekaraterne seg lite på denne måten.

- Hva er årsaken til at kvinner og menn framstilles så forskjellig?

– Jeg har i løpet av utdanningen min prøvd å skrive filmmanus. I karakteroppbyggingen er det veldig lett å tenke at mannlige og kvinnelige karakterer skal stå i motsetning til hverandre. Dualismen blir en bremsekloss, og forhindrer brudd med stereotype fremstillinger, sier hun.

Men er ikke problemet at kjønnsrollene finnes i samfunnet og at karakteren blir utvikla for å skape en gjenkjennelseseffekt?

– Det betyr mye for manusforfatter og produksjonsselskap at rollefigurene blir forstått. Men rollekarakterenes trekk blir ikke alltid hentet fra samfunnet rundt. Kvinner er for eksempel vel så gode sjåfører som menn. Men stereotypien om at kvinner enten ikke kjører bil, eller er dårlig bilførere finnes i filmene. Her er det mer snakk om fordommer, enn om å speile realiteter i samfunnet, sier hun.

Kvinners vennskap

I filmene blir vennskap mennene imellom skildret som noe positivt som utvikler seg.

– Tuva, rollekarakteren som er gift med Magnus og elskerinna til Jonny i filmen Jonny Vang, er definert utenfor vennskapet mellom Jonny og Magnus, selv om de alle tre er barndomsvenner. Gutta er venner på tross av at utroskapet blir avslørt. De konfronterer hverandre og tilgir hverandre. Men når Selma i 37 ½ tror at kollegaen Michelle er den nye kjæresten til eksmannen, reagerer hun med å unngå henne, sier Willmann.

– Vennskapet mellom kvinner i 37 ½ er noe dysfunksjonelt, selv om vennskapet mellom Michelle og Selma blomstrer på slutten. Det kvinnelige vennskapet i Naboer er også skildret negativt; Kim og Anne avslører og baksnakker hverandre. Victoria i Vinterkyss derimot opererer alene, men blir godt likt og respektert av de andre karakterene i filmen. Hun blir fremstilt som et individ med mange ulike sider, forteller Willmann.

Hun mener de mannlige rollekarakterene har mer nyanserte mål. Jonny Vang driver markoppdrett og forsøker å redde vennskapet med Magnus, og en del av Jons rollefigur blir definert i forhold til arbeidsplassen. I 37 ½ foregår mye av handlingen på Sigurds kafé. – Det legges vekt på at han har oppfylt drømmene sine om å drive og starte en kafé.

En oppfordring

Ifølge Willmann burde det være et mål at filmskapere tenker utenfor dualismen mellom kjønnene, hvor maskuline egenskaper alltid er knyttet til mannlige rollekarakterer og feminine egenskaper er knyttet til de kvinnelige. Hun mener dette vil kunne gi mer spennende rollekarakterer, hvor det ikke er gitt på forhånd hvilke egenskaper de skal ha.

Hva tror du må til for at det skal skje?

– Regissøren og skuespilleren Aksel Hennie har sagt at kvinner må skjerpe seg, men kanskje har den lave kvinneandelen en sammenheng med at kvinneroller i norske filmer stort sett er mødre, kjærester eller begjærsobjekter, sier hun. Hun ønsker en debatt både om de sosiale betingelsene i bransjen, og om fremstillingen av kvinneroller i norsk samtidsfilm, og lar et avgjørende spørsmål henge i luften: – Så lenge det nærmest ikke finnes selvstendige kvinner på lerretet, som driver handlingen i filmen fremover, hvordan kan man da forvente å finne dem bak kamera?