Norske kvinner i Dubai

Norske kvinner i Dubai

Når mannen får jobb i Dubai, følger ektefelle og barn med. Men hva fyller norske kvinner hverdagen med når de reiser ut med mann og familie? Sosialantropolog Ingunn Skjerve har intervjuet disse kvinnene om blant annet sjømannskirka, shopping og selvstendighet.
De norske kvinnene i Dubai har et ambivalent forhold til shopping, ifølge Ingunn Skjerve. Det bør ikke gå ut over andre viktige aktiviteter, samtidig kan det i seg selv være en meningsfull aktivitet, hvis det er planlagt, ikke på impuls, og krever ferdigheter og kunnskap for å få til en god handel.

“Expatriates på norsk” er tittelen på Ingunn Skjerves hovedfagsoppgave i sosialantropologi. Expatriates er midlertidige migranter, ofte fra rike land. De reiser ut på grunn av jobb, misjonering, undervisning eller fornøyelse.

I Dubai bor 200 - 250 norske expatriates, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 - 5 år. 

– Men det er få norske kvinner som har lønnet arbeide, de fleste er medfølgere med ansvar for hjem og barn, forteller Skjerve.


Ingunn Skjerve. (foto:Beret Bråten)

Familiene bor i områder med andre expatriates, i nærheten av internasjonale skoler og industriområder. Den norske sjømannskirka, som er en skandinavisk samarbeidskirke, er et naturlig møtepunkt for nordmenn i Dubai. Kirka ble også Skjerves utgangspunkt for feltarbeidet.

Sjømannskirka arrangerer en rekke aktiviteter for nordmenn i Dubai, her kan man få hjelp til å skaffe seg et nettverk og finne seg til rette i rollen som medfølgere. 

– Sjømannskirka oppleves som et fristed hvor man kan slappe av, være seg selv, møte folk som er lik seg, og snakke om ting som er vanskelige ved å leve i et fremmed land. De norske kvinnene opplever miljøet på kirka som en motvekt til det internasjonale expatriate miljøet som er preget av stor gjennomtrekk og en overflatisk samhandlingsform, forteller Skjerve.

Nordmenn som innvandrere.

– Det var den norske integrasjonsdebatten som gjorde at jeg hadde lyst til å studere nordmenn som emigrerer til utlandet for kortere eller lengre perioder, sier Skjerve.

Hun vokste selv opp i en norsk enklave i en gulfstat, og visste at i disse miljøene er det ofte mer fokus på å beholde norske vaner, enn å integrere seg i det landet man bor i. 

– Å legge til rette for å leve et norsk liv, er noe som skaper mening i hverdagen for de norske kvinnene. De fleste sa at det var først når de flyttet utenlands, at de hadde innsett hvor viktig det var for dem å være norske, sier Skjerve.

En meningsfull hverdag

Kvinnene ønsker å se seg selv som vanlige norske kvinner som lever litt uvanlige liv. Skjerve siterer antropologen Marianne Gullestad som mener det er typisk for nordmenn å klassifisere seg som “vanlige”, eller på midten av den sosiale rangstigen. 

– Kvinnene i Dubai gjør en selektiv utvelgelse av hvilke aspekter ved det norske de ønsker å forholde seg til. Ved å legge vekt på det de oppfatter som positive aspekter ved norskhet; effektivitet, struktur, nøysomhet og selvhjulpenhet, distanserer de seg fra det øvrige expatriatemiljøet i Dubai , sier Skjerve.

– Kvinnene i dette miljøet blir, noe stereotypisk, presentert som de som hengir seg ukritisk til Dubais luksus uten å gjøre noe “nyttig” eller “fornuftig”. Mens det understrekes at det ikke ligger for norske kvinner å “bare drive dank”.

Slik brukes norskhet både som en måte å takle overgangen til - og distansere seg fra, den internasjonale expatriates verdenen.

Shopping krever ferdigheter og kunnskap

De norske kvinnene organiserer hverdagen slik at den minner om en arbeidsdag. Aktiviteter knyttet til barn og familie, kirka, trening, utdanning og shopping regnes som meningsfulle og dermed “nyttige”. 

– Shopping, er den aktiviteten som sterkest forbindes med de stereotypiske “expatriate-kvinnene”. Derfor er dette noe de norske kvinnene har et ambivalent forhold til. Hvis man shopper mye, og det går ut over andre meningsfulle aktiviteter, kan det oppfattes som man sluntrer litt unna. Samtidig krever shopping ferdigheter og kunnskap. Kvinnene har sine speisialfelt og kan gi hverandre råd om hvor de bør handle, om pruting m.m. Shopping betraktes derfor alt i alt som en meningsfull aktivitet, særlig hvis den er planlagt og ikke på impuls, forteller Ingunn Skjerve.

Stor overgang

Kvinnene Skjerve har snakket med tilhører middelklassen i Norge, og de fleste har høyskoleutdannelser. De kommer fra lønnsarbeid i Norge til et liv som hjemmeværende i Dubai. For mennene som fortsetter i arbeidslivet blir overgangen på mange måter lettere.

Bare noen av kvinnen skaffer seg jobb, fordi det på grunn av samfunnsmessige strukturer og dårlig lønn, er tungvindt å få til. 

– De går fra å tjene egne penger til å bli økonomisk avhengige av sine menn. Selv om pengene mannen tjener er hele familiens penger, fikk jeg inntrykk av at mennene hadde siste ord når det gjaldt hvordan de skulle brukes, sier Skjerve. 

– Når de måtte be om penger, følte kvinnene at de mistet noe av sin selvstendighet. Situasjonen utfordrer de norske kvinnenes fokus på jevnbyrdighet og likhet mellom ektefellene.


Skyline i Dubai. (foto:iStockphoto)

Hjelp i huset

De fleste familiene har hushjelp, noe mange opplevde som uvant. 

– De sa de ikke klarte å slappe av når hushjelpen jobbet. Men de fant måter å være opptatt på, for eksempel ved å lese en viktig bok, i stedet for ukeblader, påpeker Skjerve.

Kvinnene hadde flere begrunnelser for å ha hushjelp. Den mest brukte var at “alle har det” og at det, til tross for air condition, er for varmt å gjøre husarbeid i Dubai. 

– En annen begrunnelse er at dette er en måte å gi hushjelpens familie en inntekt. Og at hushjelpen ofte gir god avlastning for familien, for eksempel ved å passe barna, sier Skjerve, og fortsetter:

– I utlandet blir familien det viktigste nettverket, noe som kan oppleves som litt tett. For kvinner som var mye hjemme med små barn, var dette en fin mulighet til å få litt tid for seg selv.

Norske hjem

Det å skape et norsk hjem, med den rette innredning og alt som hører til, er en av kvinnenes viktigste oppgaver i familiens etableringsfase. 

– Å innrede hjemmet etter norsk standard er en måte å skape et frirom hvor familien kan være seg selv i en hverdag preget av fremmedhet, sier Skjerve.

Kvinnene synes det er viktig å gi barna norsk ballast, noe som blant annet innebærer norsk mat og norske verdier. 

– Flere sa de først hadde lært seg å lage tradisjonelle retter som fårikål, raspeball og kjøttkaker i brun saus etter at de kom til Dubai, forteller antropologen.

– På en måte er det norske det lokale, og stedet man bor blir underordnet. Dette er en tilpassning miljøet har felles med de fleste andre expatriates-samfunn i verden. Få nordmenn brukte oppholdet til å lære seg arabisk eller å bli kjent med den arabiske kulturen, men etter 11. september forandret dette seg litt, sier Skjerve.

Nordmennene ble mer bevisste på at de bodde i et muslimsk land med en kultur og historie etter denne hendelsen, og flere søkte kunnskap om arabisk kultur og islam.

Tradisjonelle rollemønstre

Kvinnenes liv er preget av tradisjonelle kjønnsroller og nøysomhetsidealer. 

– Å drive med tradisjonelle kvinneaktiviteter blir en måte å skape mening på, mener Skjerve. De tar et mønster de kjenner fra før og bruker det i en ny setting. Sjømannskirka er også med på å formidle en protestantisk arbeidskultur der betydningen av å være til nytte blir understreket.

Kvinnene befinner seg i et miljø hvor alt er basert på at en av foreldrene, og da helst mor, er hjemme: Alle foreldremøter på skolen er lagt til formiddagstid. Vanlige ærend som handling, henting og bringing av barn osv. tar det meste av dagen. 

– Mennene har lengre arbeidsdager i Dubai enn i Norge, og de deltar i liten grad i formiddagsaktivitetene Sjømannskirka har. Når mor i tillegg er hjemmeværende kan man se for seg at fedrene deltar mindre i familien enn de ville gjort hvis familien bodde i Norge. Men dette var ikke alltid tilfellet, sier Skjerve.

Siden man har egne ansatte som gjør husarbeid og vedlikehold, blir far mer involvert i aktiviteter med barna. 

– Flere sa de følte at familien har mer tid sammen i Dubai enn i Norge, påpeker antropologen.

Begrensning eller mulighet?

– Er livet i Dubai en mulighet til å oppleve noe nytt, eller er det mer et hinder for kvinnenes selvrealisering? 

– Det er noe midt i mellom, mener Skjerve. 

– Kvinnene måtte ofre noe for å være med på reisen. Samtidig ser de det som en mulighet de vil benytte. Noen av kvinnene hadde allerede mens de bodde i Norge, et ønske om å være hjemme med barna, og oppholdet i Dubai gir anledning til å realisere dette. Andre fant ut at oppholdet var en god anledning til å få barn, slik at de hadde noe å gjøre mens de var i Dubai. Eller de fant at oppholdet ble en mulighet til å bruke mer tid på seg selv og aktiviteter man synes er morsomme.

– Kvinnene ser oppholdet som en pause fra det vanlige livet, et liv som tar til på nytt når man kommer tilbake til Norge, sier Skjerve.

Hun opplevde at det var viktig for kvinnene å gjøre et eget valg i forhold til den situasjonen de var i. 

– Å si: “vår familie har valgt å være her” gjorde at de fant seg til rette i situasjonen og trivdes i den.