Uekte ekteskap?

Hagesæthers interesse for dette temaet begynte da han ble bedt om å være bryllupsfotograf for en kamerat. Bruden var utlending og brudgommen var homofil. De to kjente ikke hverandre, og ringene var innkjøpt i en leketøysbutikk. – Det var en morsom opplevelse. Etter hvert begynte jeg å tenke på at hendelsen også var sosiologisk interessant, forteller Hagesæther. Han mener proformaekteskap er et viktig tema i tiden, men fant ut at det er gjort lite utdypende forskning på dette i Norge. Han valgte derfor å gjøre proformaekteskap til tema for sin hovedoppgave i sosiologi.

Hvem gifter seg proforma?

Proformaekteskap kan deles inn i ulike typer. Et viktig skille går mellom dem som tar penger for å gifte seg med en utlending, og de som gjør dette uten økonomisk vinning. Hagesæther kaller det siste for gaveekteskap, og det er dette han fokuserer på i oppgaven. Hva er det som får mennesker til å gifte seg proforma, når motivet ikke er penger? Siden hovedfokus var på den norske partens motiv, er de fleste av informantene hans norske - definert som personer med oppholdstillatelse i Norge, som dermed kan gi permanent opphold til utenlandske statsborgere gjennom ekteskap.

- Norske personer som inngår proformaekteskap er typisk på venstresiden politisk. Med ett unntak, stemte alle informantene mine SV eller RV, forteller sosiologen. Han mener at dette neppe er noen tilfeldighet. Det er lite trolig at en person fra FrP eller Høyre ville overprøve utlendingsloven på denne måten. – Kanskje en fra KrF kunne gjort det, men på den annen side vil nok de ha større motforestillinger mot å bryte ekteskapets hellighet, sier Hagesæther. Han forteller også at det statistisk sett er en overvekt av kvinner i den norske parten av ekteskapet. – Dette skyldes nok at det er flest menn som kommer hit som innvandrere og flyktninger, mener han. Det er lettere for menn å bryte opp fra hjemlandet, særlig i muslimske land. I oppgaven viser han at dette mønsteret har endret seg over tid: i tiden før andre verdenskrig var det menn i det norske venstreradikale miljøet som giftet seg med tyske jødinner for å skaffe dem innpass i Norge.

Idealister og hjelpere

Hagesæther deler informantene sine i to typer: idealister og hjelpere. – Idealistene er personer som av politisk overbevisning gifter seg med utlendinger, forteller sosiologen. Idealistene ønsker å endre innvandringspolitikken, og det å gifte seg med en utlending blir en politisk handling. De gifter seg derfor ofte med en person de ikke kjenner. Giftermålet blir en upersonlig handling, hvor det ikke spiller noen særlig rolle hvem de gifter seg med. Idealistene knytter seg til en tradisjon med sivil ulydighet. De bruker gjerne historiske eksempler, for eksempel enkeltpersoners innsats med å redde jøder under krigen, som forsvar for handlingen. De mener at selv om man lever i et demokrati kan man ikke blindt følge alle lover. Den enkelte må følge sin egen overbevisning.

- Den andre gruppen er hjelperne, som gifter seg med en de kjenner. Målet for disse er ikke politisk endring, men det å hjelpe en spesiell person som de mener har blitt feilbehandlet i systemet, sier Hagesæther. De ville ikke ha giftet seg med hvem som helst, og begrunner handlingen med kjennskapen de har til personen de giftet seg med. Hjelperne mener ikke at utlendingsloven er feil i seg selv, men at feilbedømminger skjer. Da må enkeltmennesket sette seg over loven.

Holdninger til ekteskapet

- Idealistene sier gjerne at de aldri vil gifte seg av kjærlighet. De ser på ekteskapet som en foreldet og undertrykkende institusjon, og det koster dem derfor lite å ’leke’ med det gjennom å gifte seg proforma, forteller Hagesæther. Disse informantene mener også at det er urettferdig at noen skal ha mer rett til opphold enn andre, bare fordi de har vært så heldige å forelske seg i en nordmann. Sosiologen forventer at sperrene mot proformaekteskap vil bli stadig mindre ettersom flere og flere velger livslangt samboerskap framfor ekteskap.

Hjelperne derimot, har en mer tradisjonell innstilling til ekteskapet. De ser på proformaekteskapet som en utsettelse av det tradisjonelle ekteskapet de ønsker seg i framtiden.

Eldre kvinner mistenkelig

Når man gifter seg med en utlending uten permanent oppholdstillatelse, setter loven tre ekstra krav som ikke stilles til ekteskap hvor begge partene er norske. For det første må den norske parten ha en viss inntekt slik at hun/han kan forsørge ektefellen ved behov (her gjøres det unntak for ekteskap med flyktninger). For det andre må man disponere en bolig som egner seg til at begge parter bor der. For det tredje må partene bo sammen etter bryllupet. Et proformaekteskap er ikke ulovlig i seg selv, men utlendingsloven tolkes slik at proformaekteskap ikke gir grunnlag for opphold i Norge.

Dersom det oppstår mistanke om at et ekteskap er proforma, kan partene bli innkalt til intervju hos politiet. Mistanke kan dannes på bakgrunn av en rekke faktorer: stor aldersforskjell mellom ekteparet, særlig hvis det er kvinnen som er mye eldre, at partene ikke snakker et felles språk, at ekteskapet inngås samme dag som den midlertidige oppholdstillatelsen utløper, eller at den norske parten har vært gift med en utlending før. I perioder kan innvandrere fra visse geografiske områder være mer utsatt for mistanke enn andre.

Politiets vinkling

Hagesæther var selv tilstede under politiintervjuer av personer mistenkt for proformaekteskap. – Det var en litt sær opplevelse. Jeg ville helst være flue på veggen, mens intervjuobjektet søkte ofte støtte hos meg, forteller han.

Politiet intervjuer ekteparet separat, og stiller detaljerte spørsmål om samlivet. For å sjekke om partene har et såkalt normalt familieliv ser man etter om de svarer likt på spørsmålene. Hagesæthers informanter mener at spørsmålene er ubehagelig intime, mens politiet ikke har betenkeligheter med denne framgangsmåten. – De mener de gjør en nødvendig og viktig jobb, og at spørsmålene ikke er for nærgående, siden de ikke spør om sex, forteller Hagesæther. Politiet mener dessuten det er langt større sjanse for at et proformapar går fri enn for at et ’ekte’ ektepar blir urettmessig anklaget.

- Jeg syns politiet opptrådte greit under intervjuene, sier sosiologen, men fortsetter: - Det jeg er kritisk til er praksisen som sådan, at noen skal ha rett til å definere og godkjenne et ekteskap. Hagesæther påpeker at det finnes ulike kulturelle normer for hva et ekteskap er, noe den norske staten ikke tar hensyn til i sin vurdering av hva som er proforma og ikke. Vurderingen tas med det moderne norske kjærlighetsekteskapet som norm, noe som gjør at noen grupper er mer utsatt for mistanke enn andre. – Men hvilken rett har staten til å si at noen ekteskap er ekte? De blander seg jo ikke inn i ekteskap mellom to norske parter, påpeker han. Dette sier ikke først og fremst noe om statens holdning til ekteskapet, men gjenspeiler et ønske om å begrense innvandringen. Familiegjenforening er prosentmessig den viktigste grunnen til at utlendinger får opphold i Norge. Ut fra sin erfaring med å skaffe informanter til hovedoppgaven mener Hagesæther at proformaekteskap ikke er veldig vanlig, men heller ikke veldig sjeldent.

Politisk effekt?

Som nevnt begrunner idealistene ekteskapsinngåelsen med politisk misnøye med dagens norske innvandringspolitikk. – Men siden hele ekteskapsprosjektet er avhengig av hemmeligholdelse, har den politiske aktivisten munnkurv i offentlig sammenheng, påpeker Hagesæther. Slik får proformaekteskap liten effekt utover den enkeltes liv. I offentlige diskusjoner fokuseres det oftest på proformaekteskap som inngås for økonomisk vinning. Dette gjør at debatten får en negativ vinkling, hvor fokus blir på utnytting av mennesker i en vanskelig livssituasjon, snarere enn på politisk altruisme og norsk innvandringspolitikk.

Slik sett er kanskje proformaekteskap litt mislykket som politisk virkemiddel hvis målet er å endre innvandringspolitikken som helhet. Hagesæther ser også en fare for at jo flere smutthull man finner i innvandringsloven, desto hardere vil myndighetene stramme inn. Dette kan igjen føre til at folk blir mer utspekulerte, og slik får man en ond sirkel. I verste fall kan altså denne aksjonsformen gi motsatt effekt en det aktivistene ønsker.

Etiske problemer

Temaet Hagesæther valgte seg for hovedoppgaven er et minefelt av etiske problemstillinger. I arbeidet med oppgaven har han hatt hjelp fra politiet så vel som fra proformagifte, og begge parter har ønsket å få ham over på sin side. Sosiologen løste dette ved å presentere saken fra begge sider. – Jeg måtte være ekstremt nøye med anonymisering, siden jeg vet at politiet og UDI leser oppgaven min nøye, forteller han. Sosiologen er også klar over at oppgaven kan være en gavepakke til politiet, som gjennom større kunnskap om temaet kan få nye tips til hvordan avsløre et proformaekteskap. – Jeg prøver i oppgaven å få fram hvorfor informantene gjør det de gjør, lar dem fortelle sin historie til politi og myndigheter.

- Selvsagt kan oppgaven også være en hjelp til de som vil komme seg unna politiets søkelys, Men i denne sammenhengen er det viktigste å beskytte informantene, for det er politiet som sitter med makten, avslutter Hagesæther.