Den voldelige pappaen

Den voldelige pappaen

- I Sverige er det tabu å si dette, men noen ganger er far en så dårlig forelder at barna ikke bør treffe han, mener sosiolog og voldsforsker Maria Eriksson fra Göteborgs Universitet. Nylig foreleste hun for over hundre krisesenteransatte på konferanse i Kristiansand.

 


Maria Eriksson forsker på fedre som slår. Foto: Kristina Jullum Hagen

I Sverige har likestillingsprosjektet gått så langt at det går ut over barna, konkluderer Maria Eriksson i sin doktoravhandling I skuggan av Pappa. Familjerätten och hanteringen av fäders våld. Fordi normen om delt foreldreskap står veldig sterkt i Sverige, glemmer sosialarbeiderne ofte å ta med fars vold mot kone og barn i vurderingen etter en separasjon.

- I arbeidet med avhandlingen møtte jeg på sterk motstand mot å koble farskap til en voldsom mannlighet, fortalte Eriksson forsamlingen som deltok på konferansen ”Nordiske kvinner mot vold” i Kristiansand.

Den separerte kjernefamilie

Eriksson viste til statistikk som forteller at så mye som én tredjedel av svenske kvinner som separeres fra partneren, har opplevd vold i forholdet. Når det i tillegg finnes veldokumentert kobling mellom menns vold mot voksne kvinner, og vold mot barn, burde man forvente at fedres vold blir et tema i omsorgsrettssaker, mener hun. Slik er det imidlertid ikke. Hovedregelen i nabolandet vårt er at foreldrene får delt omsorg for barna, selv der det finnes en historikk med vold i familien.

- Det kan virke som om svenske myndigheter forsøker å holde sammen en slags kjernefamilie også etter at parforholdet mellom mor og far har tatt slutt. Jeg kaller dette ”den separerte kjernefamilien”, sa Eriksson.

Fedres vold er ikke et eget politisk tema i Sverige, fortalte Eriksson videre. Under arbeidet med doktoravhandlingen fant hun at sosialarbeiderne som utredet omsorgsrettssakene, ikke så noen sammenheng mellom vold mot mor og vold mot barna. Det finnes en dobbeltmoral når det gjelder fedres foreldreskap, mener forskeren:

- ”En mann kan være en dårlig forelder, men en god pappa,” var en vurdering som gikk igjen blant sosialarbeiderne, observerte hun.

Fedre – dårlige foreldre?

Maria Eriksson forteller at et feministisk perspektiv på vold allerede har fått gjennomslag når det gjelder heteroseksuelle parforhold. Her anerkjenner man betydningen av forholdet mellom makt og kjønn. Når man snakker om pappa-barn-relasjonen har utviklingen imidlertid ikke kommet like langt.

- Vi må innse at menn konstruerer sin mannlighet også gjennom relasjoner til barn. I visse tilfeller handler det om å konstruere mannlighet gjennom dominans og vold, mener forskeren.

- Betyr dette at menn generelt er dårligere foreldre enn kvinner?

- Det er bedre foreldreskap å ikke slå barnets andre forelder. Så ja, statistisk sett er fedre dårligere foreldre enn mødre når det gjelder vold, mener Eriksson.

- Kartet stemmer ikke med terrenget

Foreløpig har ikke Erikssons arbeid fått noen praktiske følger for svenske myndigheters håndtering av barnefordelingssaker, forteller hun.

- Hvis myndighetene skulle ta konsekvensen av innholdet i avhandlingen din, hvilke tiltak måtte de sette i gang?

- Jeg synes den newzealandske ordningen er et eksempel til etterfølgelse. Her er hovedregelen at dersom den ene forelderen har utøvd vold, får den andre forelderen automatisk omsorgsretten. Voldsutøveren får bare omsorg under oppsyn. Newzealandske myndigheter uttrykker med sin lov om vold i hjemmet at det er barnemishandling å la barn se mor bli slått av far, mener Eriksson.

- New Zealand er kjent for å være et samfunn hvor kjønnsrollene er ganske tradisjonelle. Her er det kanskje ikke like selvsagt at far kan være en god omsorgsperson?

- Nei, og kanskje er det lettere å se maktstrukturene i et mer tradisjonelt land. I Sverige har vi en forestilling om at vi er verdens mest likestilte land. Dette gjør det kanskje vanskeligere å rette et kritisk blikk på oss selv, mener forskeren, og fortsetter:

- I Sverige tar myndighetene det for gitt at vi har likestilling. Likestillingskartet er normativt sterkt, og blir fulgt, selv om det ofte ikke stemmer med terrenget. Dette går til syvende og sist utover barna.

Mer om farskap

Maria Eriksson er nå ansatt som forsker ved Institutionen för Genusvetenskap ved Universitetet i Göteborg. Her forsker hun videre på papparollen. I sitt nåværende prosjekt studerer hun fedres hverdagsliv etter en separasjon.

- Ett interessant spørsmål jeg jobber med, er hvordan fedrene selv takler sin egen voldsbruk. Foreløpig finnes det veldig lite forskning på pappaer og vold, forteller Eriksson. Dét har hun tenkt å gjøre noe med i årene fremover.