Seksuell Oplysning

Seksuell Oplysning

I 1930-tallets Norge ble onani ansett som skadelig, homofili var kriminelt og sex var noe man drev med av forplantningshensyn. Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning (PT) representerte en alternativ stemme. Sosiolog Kari Hernæs Nordberg mener det har hatt stor betydning, også for dagens holdninger til seksualitet og seksualundervisning.
 


Kari Hernæs Nordberg har gått 1930-tallets seksualopplysning nærmere etter i sømmene.

–  Rundt 1930 sirkulerte det en rekke pamfletter som fortalte at onani var skadelig, forteller Nordberg.

Disse var til dels skrevet av utenlandske leger. Men da legen Karl Evang begynte å skrive for en medisinsk leserbrevspalte i Arbeidermagasinet, tok han opp dette spørsmålet. Evang skrev at onani var naturlig og sunt som et uttrykk for ungdommens seksualitet. Etter dette fikk han en mengde brev med spørsmål om kjønnsliv og seksualitet, og Evang innså at det var grunnlag for et eget tidsskrift om dette.

Kari Nordberg har i sin hovedoppgave i sosiologi foretatt en tekstanalyse av artiklene i Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning (PT), og ser spesielt på hvordan det skrives om grenser, lyst og om barnets seksualitet. Artikkelforfatterne var blant annet for fri abort, avkriminalisering av homofili, og ønsket å vise at seksualitet ikke bare hadde med forplantning, men også med lyst å gjøre.

Revolusjon – på soverommet og i samfunnet

Karl Evang var medlem av Mot Dag og Socialistiske lægers forening, og kretsen rundt PT ønsket ikke bare å skape seksuell revolusjon. De så på den seksuelle frigjøringen som en del av en allmenn samfunnsmessig frigjøring, som skulle skje i marxistisk ånd. Den borgerlig-kristne seksualmoralen var skadelig for menneskene, som led under tyngende skamfølelser i forhold til naturlige drifter i sin egen kropp.

Den første utgaven av PT inneholdt en artikkel om onani, samt en programartikkel som fortalte at tidsskriftet forfektet idéen om et nytt samfunn. Flere av artiklene i tidsskriftet viste til en Freudo-marxistisk ideologi.

– Men der Freud mente at man måtte undertrykke visse drifter som kunne være ødeleggende for samfunnet, mente PT at seksualiteten ville være fri for skam i et frigjort samfunn, understreker Nordberg.

– Driftene ble ikke sett som skadelige, men som naturlige. Synd og skam derimot, var skadelig. Det var også lange dager på fabrikken og lite frisk luft, som man mente kunne føre til impotens. Videre framholdt artiklene i PT at trangboddhet ga barn et skjevt bilde av seksualiteten: de måtte overvære foreldrenes seksualliv, uten å få noen forklaring på hva som foregikk. Barna trengte dessuten et eget rom hvor de kunne utforske egen seksualitet i fred.

Saklig og vitenskaplig

PT viste stor tro på at samfunnet kunne endres ved hjelp av kunnskap. På en saklig og vitenskaplig måte argumenterte de mot overtro og fordommer.

– De markerte distanse til kvakksalvere som reklamerte for belter mot onani og ubrukelige piller mot svangerskap, og til kirkas moral, påpeker Nordberg. Hun mener dette ga legitimitet: det var med utgangspunkt i medisinen som lege man uttalte seg.

– Da Kinsey-rapporten kom på 50-tallet, var Evang i fyr og flamme. På en statistisk vitenskaplig måte ble det her slått fast at vanlige folks seksualliv skilte seg fra den moralske normen, slik det også ble hevdet i PT, sier Kari Nordberg.

Reaksjoner

Tidsskriftet solgte svært bra. De ulike utgavene ble trykket opp flere ganger i løpet av 1930-tallet, og igjen på 1950-tallet. Lægeforeningens tidsskrift ga gode anmeldelser, og det samme gjorde det kulturradikale Dagbladet.

– Evang ble utnevnt til medisinaldirektør (senere kalt helsedirektør), og selv om dette var en noe omstridt utnevnelse, viser det at hans arbeid møtte bred anerkjennelse, mener Nordberg. Tidsskriftet ble også etablert med egne redaksjoner i Sverige og Danmark.

Men ikke alle så med blide øyne på PT’s radikale behandling av tabuområder. For eksempel sto PT’s holdning sterkt i strid med teologiprofessor Ole Hallesbys oppfatninger. I Sverige ble tidsskriftet trukket for retten, men frifunnet.

– Resultatet var at tidsskriftet fikk enda mer legitimitet, og muligens var PT viktig for opprettelsen av RFSU (Riksförbund För Sexuell Upplysning), påpeker sosiologen.

Tvetydig forhold til homofili

– Ut fra sin tid må PT sies å ha hatt et positivt syn på homofili. Tidsskriftet var eksplisitt imot kriminalisering av homofili, men holdningen til temaet er likevel litt tvetydig, mener Nordberg. Skribentene drøftet blant annet hva homofili ’skyldes’, og mente at det i noen tilfeller var medfødt.

– Da tilrår man ikke et heterofilt samliv. Men de mente også at homofili kunne være ervervet. I de tilfellene ble det betraktet det som et usunt utslag av en samfunnspåført, forstyrret seksualitet. Og mens det ble ansett som naturlig for 15-åringer å teste ut sin seksualitet, beskrives homofili i fengsler som et utslag av mangel på et naturlig seksualliv, og altså usunt.

Disse artiklene dreier seg stort sett om menns seksualitet.

– Det er svært lite om homofile kvinner, noe som kanskje skyldtes at lesbiske var mer usynlige i samfunnet. To kvinner kunne leve sammen uten at dette var suspekt, og dermed ble det også mindre truende, sier Nordberg, og fortsetter:

– Mannens seksualitet beskrives som aktiv og utadrettet. Menns seksualitet kan true samfunnsordenen, og det tas til orde for at han må lære å ta hensyn, men det er en ambivalens her: siden kvinnen er oppdratt til ikke å ta initiativ, må mannen være litt pågående.

Lyst

Den mannlige seksualiteten framstilles som noe som krever grenser: både når det gjelder pågåenhet, og i forhold til i hvilke situasjoner onani og homofili er ’normalt’. Når kvinnens seksualitet behandles, dreier det seg om lyst, eller snarere mangel på lyst.

– Man ønsket å bevisstgjøre kvinnen i forhold til hennes seksualitet, forteller Nordberg. Mange kvinner hadde lært å ikke vise nytelse. Dette skyldtes ifølge PT den borgerlig-kristne moral, men i tillegg verserte overtro om at kvinnen lettere ble gravid dersom hun fikk orgasme. PT viste grafiske modeller av kvinnens nytelse og orgasme, og forklarte at kvinnens seksualitet er like sterk som mannens.

– Tidsskriftet mente at forskjellen mellom kjønnene når det gjaldt seksualitet, var samfunnsskapt. Det ble påpekt at prostitusjon lærte mannen å se kvinnen som en vare og at kvinnen lærte å undertrykke sin seksualitet, noe som gjorde mange frigide. PT oppfordret til demokrati i samlivet: man skulle forstå hverandre, og vise hensyn, gjensidighet og respekt, sier sosiologen.

Barnet som seksuelt vesen

– PT sto for en populærvitenskaplig framstilling av Freuds stadieteori, altså teorien om at barn har seksuelle drifter som viser seg på forskjellige måter avhengig av alder. De presenterte teorien for å vise bekymrede foreldre at det er naturlig at småbarn tar på seg selv, mener Nordberg. Til forskjell fra Freud ga PT råd om hvordan man burde forholde seg til dette: De understreket at voksne må gi barn et naturlig forhold til seksualitet, og derfor ikke må vise avsky. Det beskrives som naturlig at barn tar på seg selv, men at de bør læres å ikke gjøre det ute i sandkassen.

– PT påpekte at barn ikke skal oppdras kun til lydighet, og at et menneske med et fritt seksualliv også er fritt til å gjøre opprør og bli en god samfunnsendrer, understreker Kari Nordberg.

– PT problematiserte til en viss grad at det er mor som har hovedansvaret for barnets seksuelle oppdragelse, sier hun.

– Artikkelforfatterne mente dette la et enormt press på mor, som jo selv var et produkt av et seksualfientlig samfunn. Hun måtte også opplæres i å være naturlig, og bryte med gammel ’lærdom’.

Seksualitet i våre dager

Nordberg mener holdningene i PT har hatt mye å si for våre dagers holdning til seksualitet og seksualundervisning.

– Mange av PT’s praktiske mål har blitt oppnådd. Tross mangelen på marxistisk revolusjon har vi fått fri abort, homofili er avkriminalisert, og vi har seksualopplysning i skolen. Nytelse anses som en naturlig del av seksualiteten, i den grad at WHO har gjort dette til en del av definisjonen på seksuell helse.

– Mange av holdningene til PT finner vi igjen i dagens forhold til seksualitet, sier hun. Seksualitet er naturlig og sunt. Kunnskap er viktig. Man må forstå sitt eget begjær, forstå hva det er som skjer i puberteten, for å unngå å bli skremt i møtet med andres seksualitet. Det som skjer er normalt, alle opplever det.

For PT var kirka hovedmotstanderen i kampen om seksualiteten, men tidsskriftet uttrykte også bekymring for ’halvnakne girls’ i amerikanske kinofilmer.

– Også i dag har vi en debatt om hva som er den riktige seksualiteten. Mye av den offisielle seksualundervisningen går ut på å demme opp for den seksualiseringen av samfunnet som blant annet kommer til uttrykk i film og musikkvideoer, sier Nordberg.

– Evang var forundret over alle spørsmålene om hvor ofte man bør ha seksualitet. For man spør jo ikke om hvor ofte man skal spise eller sove? Han betraktet behovet for sex som like naturlig som søvn og mat, påpeker Nordberg. Men beskrivelsene i PT bidro også til klare forestillinger om hvordan ting burde være, mener hun.

– Kunnskapen internaliseres og man blir opptatt av hvordan det man selv føler stemmer overens med disse idealene, dermed oppstår også en rekke nye spørsmål og behov for svar. Vi har fortsatt en mengde opplysningsspalter om seksualitet, til tross for at skribentene i PT mente at temaet var uttømt og derfor la opp i 1935, avslutter sosiologen.