Mer intimt i Det Nye

 Hegstad Ottersen gikk samtlige utgaver av månedsmagasinet Det Nye for 1991 og 2001 nærmere etter i sømmene. Alle reportasjer som omhandlet seksualitet og kjærlighet ble behørig telt og registrert.

 Øker mest

Opptellingen viser en kraftig økning i begge typer: Mens Det Nye i 1991 hadde fem reportasjer om seksualitet – hadde de tretten i 2001. Men samtidig er det blitt mer stoff om kjærlighet. Mens 1991-årgangen hadde seks reportasjer som omhandlet kjærlighet – hadde 2001-årgangen femten. –Forholdstallet mellom de to typene saker har holdt seg forbløffende godt. Derfor mener jeg det er mer riktig å snakke om økt intimisering enn om seksualisering, sier Hegstad Ottersen. Og legger til: – Jeg mener denne utviklingen handler mer om frigjøring enn om tvang. Historier om for eksempel orgasme og lesbisk samliv, som Det Nye har i 2001, gjør åpenheten rundt dette større – og det kan være positivt. Unge jenter kan lese Det Nye og finne ut at det de gjør eller tenker, faktisk er ganske normalt. Og så lenge bladet også skriver om kjærlighet og flere sider ved singelliv og parforhold, synes jeg det er helt OK at de skriver mye om sex. I motsatt fall, hvis det i løpet av en tiårsperiode nesten utelukkende handlet om sex, mens alt det andre i relasjonen til en partner forsvant – ville jeg sagt det handlet om en form for tvang.

Økt mangfold og intimitet                                                      

Intimiseringen knytter hun også til hva det snakkes om og hvilke historier som fortelles. For ikke bare er det blitt mye mer stoff om sex og kjærlighet – mangfoldet innenfor genren har også økt kraftig. I 2001 kan man lese om både gruppesex, orgasme, one-night-stands, ’swingers’, dildoer, ’speed dating’, singelliv og lesbisk bryllyp. - Det er mer som er lov i dag enn det var for ti år siden, sier sosiologien. – Noe som gjenspeiles i temavalget og historiene som fortelles i Det Nye. De skriver for eksempel om ’swingers’, som er jenter med flere elskere som de er venner, men ikke kjærester, med. I reportasjen kalles de ’playerpiker’ som ’leker med menn’. Samtidig er de nøye med å understreke at et slik liv ikke nødvendigvis er noe å anbefale for alle, understreker Hegstad Ottersen. Noe som ivaretas av sexolog Elsa Almås som understreker at dette er: ’…bekymringsverdig dersom det er en livsstil. Manglende evne til å forplikte seg kan gjøre at du føler deg følelsesmessig ensom.’ – Når Det Nye tar opp tema som er ’nye’ og som kan være kontroversielle, er de påpasselige med å gi reportasjene et anstrøk av ekspertise som igjen skal garantere seriøsiteten, sier Hegstad Ottersen. – Dette er et redaksjonelt grep som også brukes mye i aviser.

Et annet redaksjonelt grep er å la kvinner, og noen menn, fortelle om intime sider ved sitt liv. - Der man før bare fortalte om det mest personlige til sine aller nærmeste, er det i dag flere som presenterer sine mest intime historier i offentligheten, påpeker Hegstad Ottersen. – Og dette baller på seg, at noen gjør det inspirerer flere til å fortelle om stadig flere tema. – I 1991 var det for eksempel ingen som fortalte om egenopplevde voldtekter i Det Nye, mens det i 2001 var to slike saker – hvorav en om voldtekt i religiøse trossamfunn, noe som var tabu tidligere.

Mangfoldet understrekes ytterligere ved at flere ulike stemmer slipper til. I 2001 er det både intervjuer med en horekunde, pornofotograf, pornomodell og med telesexvertinner. Hegstad Ottersen tolker dette i forlengelsen av forskning om prostitusjon og porno som legger vekt på å nyansere bildet av den prostituerte som offer, og mannen som avviker eller overgriper.

– Reportasjen om porno gir et ukritisk bilde av pornobransjen, mens saken om telesexvertinnene er fulgt av en ’advarsel’ på samme måte som i ’swingers’-saken. Slik sett er saken om porno et unntak, påpeker hun.

Få eksplisitte sexskildringer

Barne- og familieminister Laila Dåvøy er blant de som har latt seg sjokkere og provosere av eksplisitte sexskildringer og seksuell ’rådgivning’ i blader ment for tenåringsjenter. Det Nye markedsfører seg som Norges største kvinneblad med erklært målgruppe 18 - 35 år, men de har også en god del yngre lesere. Ingunn Hegstad Ottersen fant ikke så mye eksplisitt sexprat i bladet. Verken i 1991 eller 2001. – De er direkte i overskrifter og i temavalg ved at de slår opp at reportasjene skal handle om orgasme eller gruppesex. Men hvis du leser sakene, er de ikke så eksplisitte i sine skildringer. Det er ikke så mye sexprat – mer snakk om mellommenneskelige relasjoner, sier hun. Den mest eksplisitte reportasjen fant Hegstad Ottersen i en utgave fra 1991. Her forteller fem kvinner om sine sexfantasier. De beskriver både ulike samleiestillinger og hva de tenker på når de onanerer. Sosiologen ser denne reportasjen i sammenheng med det kvinnelige seksuelle frigjøringsprosjektet og trekker paralleller til Nancy Fridays bok fra 1973: My secret garden. –Bøker som denne har bidratt til at det gradvis er blitt mer åpenhet rundt kvinners seksualitet. Fra å være noe det ikke ble snakket om overhode, er åpenhet i dag en selvfølge. At kvinner gis rom for å fortelle om sine seksuelle fantasier i et jente eller kvinneblad viser tydelig deres egen seksualitet, uavhengig av mannens, understreker hun.

Aktive, selvstendige og selvsikre

Hegstad Ottersen mener kvinnene i Det Nyes reportasjer gjennomgående presenteres som både aktive, selvstendige og selvsikre i forhold til gutter og seksualitet. – I 2001-saken om one-night-stands understrekes det for eksempel at hvis to har blitt med hverandre hjem for en kveld, er det opp til begge om det skal bli noe mer i etterkant. Å avgjøre dette beskrives ikke som en mannsoppgave, understreker hun. Andre eksempler på aktive og sjølstendige kvinner finnes i reportasjen om sexfantasier, om dildoer, om hun som dater fire forskjellige menn samtidig og i sakene om parforhold. Hegstad Ottersen mener dette er viktig, samtidig er det et tveegget sverd. – Det er klart all denne aktiviteten kan virke utrolig krevende: for skal jeg gjøre og være alt dette? Samtidig tror jeg de aller fleste lesere evner å skille mellom ukeblad og virkelighet.

Lesbebryllup og singelliv

Reportasjene forutsetter som regel en tosomhet med hun og han. Men 2001-årgangen har også en sak om bryllupet til to lesbiske jenter. - Denne aktuelle reportasjen har ikke, etter min mening, preg av å framstille lesbisk samliv som eksotisk. Jeg tolker snarere saken som et bidrag til å øke mangfoldet, en mulighet til å si; ’vi er på deres parti, jenter'. Samtidig er det ikke så mye å hente i dette bladet for lesbiske jenter, her handler det mest om forholdet til menn.

Singelliv er en annen nyvinning i 2001-utgavene. -Mens kjærlighet og seksualitet i 1991-reportasjene var nøye knyttet til parforhold, er det i 2001 også lagt vekt på at single har et kjærlighetsliv, sier hun. Ni reportasjer handler om singellivet. - Det Nyes mange reportasjer om dette kan sees i sammenheng med hvordan singellivet framheves blant annet i TV-serier som 'Sex og singelliv' og 'Ally McBeal'. Samtidig er det ganske klart både i reportasjene og i de aktuelle TV-seriene, at målet for en som er singel er å skaffe seg en kjæreste. Visst kan det være greit å være singel en stund, men så bør du møte ’den rette’. Kanskje er det mer riktig å si at singelliv er godkjent på kjærlighetsfronten så lenge det ikke blir varig, sier Hegstad Ottersen.

Hvorfor?

Hvorfor fokuseres det mer på sex og kjærlighet? Hvorfor er det blitt helt OK å fortelle intime historier? –At det er blitt mer av dette i Det Nye, tolker jeg som ledd i en generell samfunnstrend. Det Nye speiler samfunnsutviklingen, ved å skrive om det som er nytt og trendy, samtidig som de ikke bryter så mange nye barrierer. Du finner ikke så mye i Det Nye som du ikke har sett flere steder før, kanskje med et mulig unntak for reportasjen om dildoer. Der var de tidlig ute i 2001.

Hva intimiseringen av offentligheten som sådan handler om – og hvorfor dette i ett ukeblad slår ut i mer enn en fordobling av saker om seksualtet og kjærlighet over en tiårsperiode, er ikke så lett å forklare, heller ikke for Ingunn Hegstad Ottersen. – Dels handler det om at sex selger, noe Det Nye også spiller på. En økning i antall magasiner for ungdom i perioden har skjerpet konkurransen og kanskje gjort at Det Nye satser mer på sex og kjærlighet som tema, sier hun.

Gutter leser om fotball, jenter om sex og samliv

Bladet hun har undersøkt er et jente- eller kvinneblad. Det innebærer at ’tonen’ kan bli litt intern ’oss-jenter-imellom’. Kanskje ville både tone, temavalg og vinklinger vært annerledes i et gutte- eller manneblad med mange tenåringer i lesergruppen. Akkurat hvordan vet vi imidlertid ikke så mye om, fordi tenåringsgutter i liten grad leser noe tilsvarende Det Nye.

De leser i noen grad ungdomsbladet Topp som fokuserer mest på moter, film og musikk – og mindre på sex, og de leser tegneserier og temablader – fant Ingunn Hegstad Ottersen ut etter en spørrerunde i Oslos største kiosker. Mens jenter i tenårene leser om sex og samliv i Det Nye eller Mag eller In Side, leser guttene på samme alder om fotball og snowboard og biler – og kanskje porno. Blader som Mann og Vi menn kjøpes i liten grad av tenåringsgutter.

Og i og med undersøkelsen fikk Det Nye nok en leser. Ingunn Hegstad Ottersen har ikke klart å slutte. – Jeg er blitt nysgjerrig – og må jo følge med på hvordan bladet utvikler seg videre. Så langt ser jeg mer av det samme. Her er i hvert fall ikke skjedd noen radikal omlegging, konkluderer hun.