Mannens gode liv

Mannens gode liv

Hva er norske menns endringsprosjekter? Med dette spørsmålet som utgangspunkt tar forskerne Helene Aarseth og Øystein Gullvåg Holter et dypdykk i norske menns liv.

 


Øystein Gullvåg Holter er på jakt etter hva som skaper endringer i menns liv. (foto: Nina S. Strand)

- Vi er opptatt av å finne ut hva som skaper endringer i menns liv og hvilke endringsprosesser dagens menn befinner seg i, sier Holter og Aarseth.

De to er helt i startfasen i det nordiske forskningsprosjektet ’Velferd, maskulinitet og sosial innovasjon’. De anvender begrepet ’sosial innovasjon’ for å undersøke hvilke personlige endringsprosjekter som er tilstede i menns liv, og hvilke beveggrunner som danner utgangspunktet for slike endringsprosjekter.

- Endringene i kvinners liv de siste tretti årene har skapt mindre rystelser og bevegelser i menns liv. Vi vil studere mennenes nye valg og levesett for å forstå mer av mannen, hans ønsker og behov, påpeker de to forskerne. Aarseth og Holter setter fokus på en gruppe menn som har krysset grensen i forhold til den tradisjonelle kjønnsarbeidsdelingen, altså menn som deltar mer i familien enn vanlig. 

- Da vi arbeidet med vårt forrige prosjekt ’Menns livssammenheng’ uttrykte mange av mennene at de hadde mangler og lengsler i livet sitt. Vi fikk et klart inntrykk av at det lå mange skjulte behov bak den livsformen de førte. Vi ønsker kunnskap om hvilke nye valg og levesett menn velger for å komme seg selv i møte, og ikke minst er vi opptatt av hvilke endringer disse personlige endringsprosjektene skaper på et kollektivt nivå, sier Aaarset og Holter.

Det gode liv

Med utgangspunkt i at arbeidslivet ikke er en kjønnsnøytral arena, er de to forskerne opptatt av å se på lønnsarbeidets betydning for mennenes personlige endringsprosjekter. Vi har foreløpig sett at det er lettere å få til endringer i den hjemmelige sfæren enn å få til endringer i arbeidssfæren. Arbeidslivet har også for menn blitt tøffere de siste årene. Krav fra arbeidslivet holder igjen i forhold til å skape forandringer på et personlig plan.

De to forskerne hevder at arbeidslivet legger andre føringer på menns liv enn det gjør på kvinners liv.

- Arbeidslivet er en svært viktig identitetsarena for menn, de har foreløpig få alternativer til denne arenaen. Her har de sin trygge plattform, sier Holter.

Samtidig virker det som det er mindre farlig å gå inn på typisk ’kvinnelige områder’ i hjemmesfæren, likevel trengs det noen radikale grep for at de skal gå inn i et ansvarsfelt som tradisjonelt sett har vært definert som kvinnelig.

De to forskerne ønsker å se nærmere på det de beskriver som en mulig dreining i menns liv, en bevegelse fra det arbeidsorienterte til det livsorienterte. De understreker likevel at menn av i dag har en annen livssituasjon enn det kvinner av i dag har.

– Menn beveger seg i en diffus retning, sier de to forskerne. Vi ser at forandringer i menns liv ofte kan bli spist opp av egen konvensjonalitet, det blir en form for maskulin balansering mellom det tradisjonelle og det nye, forståelser av det mannlige som går på tvers av tid og rom ligger under også i vårt materiale. Hvor menn er på vei og hva menn ønsker er det vi vil at dette forskningsprosjektet skal gi oss noen svar på, understreker Aarseth og Holter.


Helene Aarseth. Foto: Nina S. Strand

Kritisk til eksisterende kjønnsmaktforståelser

Det nordiske forskningsprosjektet har sitt teoretiske utspring i kjønns- og mannsforskning. Maskulinitet forstås som sosialt – og historisk konstruerte kategorier.

– Vi forstår maskulinitet som en dynamisk størrelse og ønsker å tilnærme oss maskuliniteten ved å gå i dialog med menns levde liv og erfaringer, sier de.

Forskerne påpeker at de også tar utgangspunkt i en kritikk av feministisk kvinne- og mannsforskning.

– Det eksisterer et stort behov for å anvende nye blikk på maskulinitet. Vi ønsker ikke å redusere maskulinitet til makt, der alt i menns liv handler om deres relasjon til andre mennesker gjennom en beskrivelse av makt. Tradisjonelt er patriarkatet forstått som en samfunnsstruktur der det mannlige systematisk er overordnet det kvinnelige. Vi mener at patriarkatet må forstås som en samfunnsstruktur som omfatter kvinner like mye som menn. Tanken om at kjønn er lik makt får store konsekvenser for hvordan vi som forskere går inn i feltet, makten kan av og til skygge for å se menns levde liv og erfaringer. Vi ønsker å bidra til å se menn med et alternativt blikk. Vi vil se forbi makten, eller sagt med andre ord; se bakenfor den.

Aarseth og Holter er også kritiske til andre sider av kjønns- og mannsforskningen.

- Menn forstås ofte som avledede subjekter. Dette følger av at kvinners ståsted på et grunnleggende teoretisk plan har vært overordnet i den feministiske kvinne- og kjønnsforskningen. Med utgangpunktet i at ’den underordnede’ vet best, har menn blitt tildelt et moralsk ansvar for å bedre kvinners stilling. Når så forskning om menn kom opp som et tema, har forståelser av menn som kjønnede subjekter ofte blitt avledet av forståelser av kvinner som kjønnede subjekter.

Redselen for å falle

Aarseth og Holter ønsker å påpeke at menn av i dag er mest opptatt av ikke å ’falle’.

– Hvis vi forstår alt i menns liv med utgangspunkt i kvinners liv og med ’maktbriller’, blir det vanskelig å få øye på menns egne behov, begrensninger og mangler i livet.

Aarseth og Holter mener at menns redsel for å ’falle’ ligger under i store deler av materialet som til nå er samlet inn.

- Med å falle mener vi at menn er redde for å miste en type fotfeste i tilværelsen, mange famler i møte med de nye kravene fra samfunnet. Å falle betyr til dels å miste makt og posisjoner, men det handler like mye om angsten for det fremmede.

- Å få svar på hvem han egentlig er og hvordan han skaper sitt liv kan metodisk sett være en utfordring. De fleste menn av i dag forholder seg til spørsmålet: ’Hvor likestilt er du da, min gode mann?’. Dette gjør forskningsprosessen vanskelig fordi menn ofte svarer det de tror eller mener de bør svare. Dette er en stor utfordring som vi prøver å ta alvorlig i dette nordiske forskningssamarbeidet. Vi ønsker å få frem historiene som ’ligger under’ i mennenes liv, bevege oss inn på følelsene – komme på innsiden av mannens eget liv, se inn i maskuliniteten, sier Aarseth og Holter.