Han, hun og IT

Han, hun og IT

Ifølge boka «He, She and IT - Revisited», må vi revurdere våre syn på kjønn i informasjonssamfunnet.

 


- Både i den virtuelle verden og i vår reelle verden kan kjønn være fylt med hvilke som helst attributter og kvaliteter, sier professor Merete Lie ved NTNU (foto: Mona Thowsen)

- Temaet kvinner og IKT har alltid vært problemorientert. Feministene har forstått problemet som mannlig dominans av teknologi innenfor en arbeidsfordeling basert på kjønn. Dette medførte at både kjønn og teknologi har blitt oppfattet som gitte og stabile konsepter som trengte bevisste strategier hvis de skulle endres, sier Merete Lie.

Kvinner og IKT - et problem?

Hun viser til Henrik Ibsens Peer Gynt som møter ’Bøygen’. Bøygen er en skapning uten kjennetegn. Den er overalt og ingensteder. Slik er det med forestillinger om kjønn og teknologi også. Temaer, forhold mellom kjønnene og praksiser endrer seg hele tiden. Argumenter har skiftet fra ‘menn er bedre fysisk i stand til en tøff jobb’ til ‘menn er bedre intellektuelt utstyrt til å forstå ny teknologi’. I dag er argumentene at gutter er ‘bedre’ og ‘raskere’ i IKT. Lie mener at dette er myter som har effekt. Idet forskerne prøver å nagle dem fast glir de unna og endrer karakter. Som Bøygen.

Ni forskere har bidratt i boka: Hilde Corneliussen, Helen Jøsok Gansmo, Vivian A. Lagesen Berg, Anne Sofie Lægran, Tove Håpnes, Bente Rasmussen, Knut H. Sørensen, Hendrik Spilker og Merete Lie. Tre temaer som er vektlagt i boka er; offentlig politikk ment å inkludere kvinner i informasjonssamfunnet, kvinners entusiastiske bruk av teknologi, og data-nerden.

Velment reklameflopp

- Det er et påfallende paradoks med å være veldig likestillingsorientert. Den logiske konsekvensen av å se menn og kvinner som likeverdige betyr at vi ikke trenger likestillingspolitikk. Hvis vi derimot sier vi trenger likestillingspolitikk, da sier vi samtidig at menn og kvinner er forskjellige. Politikken blir fanget i sin egen retorikk om likestilling og dette kan forsterke ulikhetene, mener Lie.

- Et eksempel er en kampanje NTNU hadde for å rekruttere flere kvinner til datastudier. Kampanjen fokuserte på at kvinner burde søke fordi de var flinke til å kommunisere. NTNU vektla forskjeller mellom kjønnene som grunn til at kvinner burde søke på studiet.

På 1970 –tallet betydde det «å være flink i data» å kunne maskinen fra innsiden og ut. På 90 –tallet skiftet fokuset og evnen til å ha tilgang til informasjon og kommunisere med skjermen var det som var viktigst. ‘Data’ har mannlige assosiasjoner, mens ‘kommunikasjon’ har kvinnelige assosiasjoner. Noen dro forhastede konklusjoner om at dette kunne bygge bro over kjønnsulikhet bygget på ‘naturlige evner’;

- Å fokusere på kjønn i relasjon til teknologi kan bidra til naturalisering av mannlige og kvinnelige evner, samt én – dimensjonal definisjon av IKT, mener Lie.

Vivian A. Lagesen Berg, intervjuet mange av jentene som ble rekruttert i årene kampanjen pågikk, forteller Merete Lie.

- Jentene fortalte at de ikke ville sees som annerledes, men som velkomne. Det at de skulle være akkurat slik og slik fordi de var jenter - det var de ikke fornøyde med. I boka prøver vi å få fram at mange jenter faktisk bruker informasjonsteknologi med stor entusiasme.

Det er vanskelig å kommunisere ut suksesshistoriene om jenter og data. Hvorfor?

- Hilde Corneliussen finner at jentene forholder seg til en diskurs om at ‘de ikke kan’ og posisjonerer seg i forhold til det. Guttene forholder seg til en diskurs om at de selvfølgelig kan. Diskursen om at teknologi er noe menn kan, er veldig sterk. Den kan sammenlignes med myten om at nordmenn er født med ski på beina.

Hackeren

En annen myte er den om hackeren. Det var aldri kvisete, antisosiale ungutter som utviklet webben.

- Myten om hackeren som nerden var et bilde som oppstod gjennom amerikanske forskere som Sherry Turkle på 70 og 80 –tallet. I boka tar Tove Håpnes et oppgjør med dette og kommer med mange mothistorier. Hackeren er en kunnskapsrik og respektert person, mens nerden bare regnes som nedsnødd. Dette har betydning for hvordan kvinner framstiller seg selv. De har behov for å ta avstand fra mytene.

Det er fremdeles forskjell på å utvikle teknologi og å bruke applikasjonene som ligger på toppen av den?

- Vi skiller mellom den som bruker og den som utvikler og kan teknologien. Her er kjønnsskillet fortsatt stort. Men om innmaten er komplisert, så er det også komplisert teknologi som programmering på overflaten.

- Begrepet teknologi er blitt hengende igjen som et sekkebegrep. Selv om man «er god på datamaskin», kan man ha følelsen av at man ikke behersker teknologi - selv om man altså behersker «denne ene gjenstanden». En lur strategi er å løse opp begrepet teknologi og snakke om forskjellige «ting». Det er ikke de samme mennene som driver utvikling av teknologi og matematiske beregninger som driver og mekker i garasjen hjemme. Når man føler seg hjelpesløs, er det lett å slå alt sammen i ett begrep; teknologi. Menn kan heller ikke alt. Vi konstruerer sammenhenger mellom teknologi og kjønn.

Teknologi har kjønn

Lie mener kjønn blir konstruert av de som lager teknologien, de som reklamerer for den og de som prøver å tiltrekke seg brukernes interesse i dem. Visjonene til designerne er skrevet inn i produktet. Forskjeller som vanemessig er identifisert som feminine eller maskuline kan leses i designet. I tillegg må produkter gjennom en kulturell konstruksjonsprosess der brukerne har stor fleksibilitet når det gjelder tolkning av et produkt. Folk «temmer» teknologien ved å justere den til egne behov.

- Det er interessant å se hvilken forståelse av kjønn folk har i design, politikk og markedsføring. Tingenes kjønn ligger i konteksten og måten vi ser på. Vi sier at ting har kjønn. Tingene har ikke kjønn, men blikket vårt har kjønn.

- Sammenhengen mellom maskulinitet og teknologi har gjort at verktøy lettere blir identifisert som teknologi når det tilhører en maskulin sfære. Verktøy assosiert med kvinners sfærer blir lettere assosiert som kjøkkenutstyr eller sysaker.

Lara Croft

Lara Croft er ofte avskrevet som en manifestasjon av en mannlig fantasi. Lie mener at Lara kan fortelle oss noe mer.

- Lara er en slags tradisjonell actionman, samtidig som hun utenpå er kvinne med en overdrevet kvinnelig figur. På mange vis er hun en mann i kvinnelig forkledning, men samtidig kvinne. En slags cross-dresser som er en vanlig aktivitet på nettet.

- Menn som spiller Lara, er henne samtidig som de kontrollerer henne. For kvinner gir hun en mulighet til å handle som menn. Hun har ønskelige mannlige kvaliteter som mot og styrke – mens hun opptrer i en ekstremt tenet og fast kvinnelig form. Fordelen med det meste som foregår på nett er at du kan manipulere det. Men Lara er kanskje mer ‘gitt’ enn for eksempel ‘The Sims’. Kjønn er her kun et tomt skall som kan fylles med ønskede attributter og kvaliteter basert på personlige ønsker.