Internasjonal lov - en fordel for norske kvinner

Internasjonal lov - en fordel for norske kvinner

Internasjonalt lovverk får stadig større betydning for nordmenn og kvinner. Nå skal FNs kvinnekonvensjon innarbeides i norsk lov. Det har Stortinget vedtatt. Men hvordan skal det gjøres?
Mer om CEDAW
 

Spørsmålet er viktig fordi det etter hvert kan få betydning for alt fra grunnloven, via trossamfunn til reklame. Regjeringen har nylig sendt ut et høringsnotat der de ikke tar stilling til hvordan. Anne Hellum, professor ved Avdeling for kvinnerett, Universitetet i Oslo, er imidlertid ikke i tvil om hva hun mener. 

Hun mener kvinnekonvensjonen bør inkorporeres gjennom menneskerettsloven. Det innebærer at den får direkte virkning for norsk rett, og i saker hvor det er motstrid mellom norsk lov og kvinnekonvensjonen, skal konvensjonen gå foran.

– Det er viktig at Norge behandler kvinnekonvensjonen på lik linje med andre konvensjoner, som for eksempel Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og barnekonvensjonen. Hvis ikke, vil det ha en negativ signaleffekt til politikere, forvaltning og domstoler. Og det vil stille Norge i et lite fordelaktig lys som pådriver for likestilling internasjonalt. FNs kvinnekomitè, som er det FN organ som håndhever kvinnekonvensjonen, har allerede påpekt at når Norge velger å gå veien om en egen menneskerettslov, kan det ikke gjøres unntak for kvinnekonvensjonen. Å unnta kvinnekonvensjonen vil være å innføre et hierarki som strider mot prinsippet om at menneskerettighetene utgjør et udelelig og umistelig hele.

Religion vs. likestilling

Kvinnekonvensjonen er særlig viktig for kvinner med minoritetsbakgrunn, mener Hellum.


Anne Hellum mener kvinnekonvensjonen bør bli del av menneskerettsloven (foto: Nina S. Strand)

– De utsettes for dobbel diskriminering; både i det norske samfunnet generelt og innen den etniske eller religiøse gruppen de er del av. Kvinnekonvensjonen er klarere og mer eksplisitt enn de andre konvensjonene i sin avveining av forholdet mellom likestilling, kultur og religion. Den forplikter statene til å avskaffe religiøse trosforestillinger, sedvaner og praksiser som befester kjønnsrollestereotypier, og gir dermed kvinner innenfor religiøse og etniske minoriteter et sterkt diskrimineringsvern.

Kvinnekonvensjonen er også tydeligere enn den norske likestillingsloven, som blant annet har unntak for indre forhold i trossamfunn, understreker hun.

I tillegg mangler Norge klare grunnlovsbestemmelser om at forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn er forbudt, mens vi har grunnlovsbestemmelser om religionsfrihet.

– Slik er det ikke i internasjonal menneskerettighetslovgivning. Der slås det fast at både religionsfrihet, trosfrihet og likestilling handler om grunnleggende rettigheter som må harmoniseres i lys av hverandre. Religionsfriheten skal ikke, på generelt grunnlag, automatisk settes over de andre. Kvinnekomiteen oppfordrer jevnlig stater hvor religiøse dogmer griper inn i grunnleggende menneskerettigheter som retten til arbeid, utdanning, deltakelse, helse eller beskyttelse av liv, legeme og helbred - om å gripe inn gjennom lovgivning, opplyser Hellum.

– Likevel legger ikke høringsnotatet fra regjeringen opp til å endre likestillingslovens bestemmelser om indre forhold i trossamfunn.

– Nei, men selv om unntaket fortsetter å stå på papiret, vil det bli modifisert ved at kvinnekonvensjonen og andre internasjonale rettskilder som uttalelser fra menneskerettighetskomiteen, kommer inn ved tolkningen av likestillingsloven. Uansett lovens ordlyd vil det i hver enkelt sak måtte foretas en avveining, slik det nylig ble gjort i forhold til læremidlene i ACE-skolene. Her trakk Klagenemnda for likestilling inn internasjonale menneskerettigheter i sin fortolkning av likestillingsloven. De mente at læremidler der det slås fast at kvinner, i likhet med hunder og barn, skal adlyde husets herre, utgjør et omfattende inngrep i jentebarns utviklingsmuligheter og oppvekstvilkår. Og de anså det som et kvalifisert brudd på prinsippet om at jentebarn har samme rett til utdanning som guttebarn. Å nekte bruk av læremidler som bygger på denne typen religiøse dogmer, griper ikke inn i sentrale aspekter ved det kristne budskap.

Ingen tvangsmidler – men høy status

Du kan som individ klage inn saker for kvinnekonvensjonen. Saken din vil da bli behandlet av FNs kvinnekomite. Et vedtak her som strider mot beslutninger gjort i Norge, vil vi ha plikt til å rette oss etter, mener Hellum.

– Men her finnes ingen tvangsmidler å sette inn dersom vi i Norge velger å ikke følge opp?

– Likevel gjør Norge dette stort sett. Avgjørelser i internasjonal rett har høy status.

– Men når EFTA-domstolen pålegger Norge å ikke ha egne professorater for kvinner, velger vi å følge det vedtaket – selv om FNs kvinnekomitè ser annerledes på slik positiv forskjellsbehandling?

– Ja. FNs kvinnekomitè har gjennom generelle anbefalinger og uttalelser til land som har få kvinnelige professorer ved sine universiteter, understreket betydningen av å bedre kvinners kollektive rettigheter gjennom ulike former for positiv særbehandling. EU-domstolen har i sin fortolkning av EUs likestillingsdirektiv vært mer opptatt av individuelle menns beskyttelse mot kjønnsdiskriminering. I saken om øremerking kom kollektive og individuelle rettferdighetshensyn på kollisjonskurs. Ettersom EUs likebehandlingsdirektiv er direkte bindende etter EØS-avtalen, mens kvinnekonvensjonen ikke er inkorporert i norsk lov, er det ikke tvil om at Norge har plikt til å rette seg etter EFTA domstolen, sier Hellum. Men, føyer hun til, Norge kan jo gi kvinnekomiteen anledning til å uttale seg om forholdet til EU-retten ved å ta saken med i sin neste rapport.

Hun framhever likevel at EU-retten stort sett gir kvinner god beskyttelse i arbeidslivet, og understreker at EU har et bedre utviklet regleverk for eksempel hva angår deltidsansattes rettigheter, enn det FN har.

– Dessuten henviser EU i stadig sterkere grad til kvinnekonvensjonen, påpeker hun. Når EU-kommisjonær Anna Diamantopoulous i et direktiv nylig foreslo å forby alle former for diskriminering og alt som kan oppmuntre til hat på grunn av kjønn i mediene, i tillegg til forbud mot reklame som ikke respekterer menneskelig verdighet, er det i tråd med kvinnekonvensjonens artikkel 5. Den tar til orde for å motarbeide kjønnsstereotypier i mediene. EU-forslaget gir et sterkere vern mot diskriminering enn den norske markedsføringsloven gir.

Norsk lov – ikke kjønnsnøytral i praksis

I høringsnotatet legger ikke Regjeringen opp til noen endringer i norsk lov, med unntak av en endring i ekteskapsloven som skal sikre at ekteskap ikke inngås under tvang.

– Er ikke dette å stikke hodet i sanden i forhold til den reelle betydningen en inkorporasjon av kvinnekonvensjonen i norsk rett vil ha?

– Jo. Det henvises til at det norske regelverket er kjønnsnøytralt på en rekke punkter, men så enkelt er det ikke. For det finnes mange eksempler på at forvaltningen tolker lover i strid med det kvinnekonvensjonen forfekter. Ett eksempel er at begge kjønn, uavhengig av biologiske forskjeller, skal ha lik rett til helse, herunder prevensjon. Når det i Norge er dyrere å sterilisere seg for en kvinne enn for en mann, er det i strid med konvensjonens forutsetning om at helsevesenets tilbud om prevensjon ikke skal forskjellsbehandle kvinner og menn på grunnlag av biologiske forskjeller. Det har Klagenemnda for likestilling nylig slått fast. Men Helsedepartementet har nektet å innrette seg etter vedtaket. I deres innstilling til revidert nasjonalbudsjettet våren 2003 ble det ikke foreslått midler til subsidiering av sterilisering av kvinner. Og et flertall i Stortinget fulgte denne innstillingen.

Forskjellsbehandling for likestilling

– Er det nødvendig å inkorporere kvinnekonvensjonen når så mange andre konvensjoner beskytter mot kjønnsdiskriminering?

– Det er riktig at de andre konvensjonene som er inkorporert gjennom menneskerettsloven har et ikke-diskrimineringsprinsipp i seg. Kvinnekonvensjonen forbyr imidlertid diskriminering av kvinner, ikke diskriminering av kjønn slik de andre konvensjonene gjør, sier Hellum, og fortsetter:

– Kvinnekomiteen anser forskjellsbehandling som et nødvendig virkemiddel for å unngå diskriminering av kvinner. Dermed er det en del av selve diskrimineringsforbudt. En rekke saker som behandles av Lilkestillingsombudet gjelder denne problematikken. Nylig ble det reist spørsmål om universitetet skal ha lov til å opprettholde egne legater for kvinner, noe klagenemnda bekreftet. Kvinnekomiteen har i sine anbefalinger og uttalelse direkte oppfordret statene til å bruke denne typen forskjellsbehandling for å forhindre indirekte diskriminering.

Hellum framhever også at kvinnekonvensjonen spiller en viktig rolle i å trekke kvinners beskyttelse mot ulike former for vold og trakassering inn i diskrimineringsvernet. Hun viser til at Klagenemnda for likestilling nylig har slått fast at Kvindenes Boligfellesskap i Oslo, uten å komme i strid med likestillingslovens diskrimineringsforbud, kan fortsette å forbeholde sine leiligheter for kvinner.

– Kvinnekonvensjonen er viktig, fordi den tolker diskrimineringsforbudet i lys av behovet for å styrke kvinners psykiske og fysiske integritetsbeskyttelse i forhold til vold og trakassering, sier hun.

Vil ha dynamisk ikke konservativ lovtolkning

– Det skjer en rivende utvikling internasjonalt. Kvinnekonvensjonen og praktiseringen av den endrer seg hele tiden. Kvinnekomiteen trekker hele tiden nye FN-deklarasjoner inn i sin fortolkning av konvensjonen, for eksempel deklarasjonen om å eliminere alle former for vold mot kvinner. Denne utviklingen vil lettere fanges opp, også i Norge, dersom konvensjonen inkorporeres. Menneskerettsloven vil synliggjøre og understreke betydningen av kvinnekonvensjonens tekst og kvinnekomiteens anbefalinger som kilde ved tolking og praktisering av forbudet mot kjønnsdiskriminering.

Anne Hellum mener det vil være en fordel for kvinner i Norge.

90 prosent av FNs medlemsland har sluttet seg til (ratifisert) FNs kvinnekonvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner.

Norge ratifiserte kvinnekonvensjon i 1981. Det innebærer at konvensjonen forplikter Norge folkerettslig i forhold til andre land. Men den er i dag ikke formelt innarbeidet i norsk lov. Det er i teorien uenighet om hvordan konflikter mellom norsk lovgivning og kvinnekonvensjonen under disse forhold skal håndteres.

Hellum mener kvinnekonvensjonen i lys av den internasjonale rettsutviklingen, herunder EU-rettens henvisning til konvensjonen i det nye likestillingsdirektivet, i utgangspunktet går foran. Inkorporasjon er således først og fremst nødvendig ut fra et klargjørings- og synliggjøringsynspunkt.