"Den nye kvinnen" - en samfunnstrussel?

 - Det 20. århundre var "den nye kvinnens" århundre, kanskje blir det 21. århundre "den nye mannens" århundre, undrer Tone Hellesund, den ene av redaktørene bak boka Erobring og overskridelse. De nye kvinnene inntar verden 1870-1940. "Den nye kvinnen" er kvinnetypen som vokste fram rundt forrige århundreskifte. Hun hadde i hovedsak bakgrunn fra borgerskapet eller småborgerskapet, og ble assosiert med kvinnesak, utdannelse og yrkesliv. Litt avhengig av betrakterens ideologiske ståsted, ble hun sett både som frigjøringsskikkelse og som samfunnstrussel.

Tverrfaglig samarbeid

- Vårt mål med boka Erobring og overskridelse har vært å beskrive ulike aspekter ved ’den nye kvinnens’ liv i en periode da begrepet ’den nye kvinnen’ oppsto som en del av datidens samfunnsdebatt. Det er et stort sprang mellom Camilla Colletts beskrivelse av kvinners situasjon; ’Vor bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige’ og den situasjonen vi ser i tiårene rundt år 1900, sier Hellesund. Hun har sammen med Inger Marie Okkenhaug redigert boka om 'den nye kvinnen'.

 Erobring og overskridelse er tverrfaglig og rommer 13 artikler fra nordiske historikere, religionsvitere, sosiologer, litteraturvitere og kulturvitere. De lar oss bli kjent med både sommerfuglsamlersker og misjonærer, hjemmedøtre og karismatiske religionsledere, kvinnesakskvinner og lærerinner. Alle bidragsyterne har benyttet et aktørperspektiv, med vekt på hvordan de nye kvinnene skapte seg selv og sin plass i verden.

Forlater den uselviske kvinnerollen

Overgangskvinnen, som hun også kalles, begir seg ut i en mannsdominert verden. Erobring og overskridelse beretter om frigjøring, erobring og overskridelse, men også om motstand. Frykten for oppløsning av kjønnsgrenser og nedbrytning av kjernefamilien var tydelig i motstanden de nye kvinnene møtte. Både gifte og ugifte kvinner sto i et spenningsfelt mellom nye og gamle levemåter og mellom moderne og tradisjonelle måter å definere seg selv på. Ønsket om å skape en plass i verden til seg selv ble mer fremtredende. Eksempler på de nye rollemodellene var de kvinnelige pionerene innen utdanning.

Den økonomiske og geografiske mobiliteten var en viktig del av moderniseringsprosessen. Kvinnelige oppdagelsesreisende var et eksempel på denne typen overskridelse.

Tiden 1870- 1940 rommer flere viktige formasjonsperioder i forhold til kjønn, kan Hellesund fortelle. I situasjoner der gamle og nye kulturelle forestillinger møtes, vil kulturelle mønstre endres og noen blir særlig tydelige. Etablerte sannheter om kvinnelighet, kjærlighet og familieliv utfordres.

Store drømmer, nye tanker – peppermøens liv

Tone Hellesunds bidrag til boka handler om peppermøer, et tema hun behandlet i sin doktoravhandling. Hun er opptatt av synspunkter og idealer som danner ryggraden i den kulturen som ble skapt av ugifte borgerskapskvinner, peppermøer, i tiårene rundt år 1900.

- Den enslige stand var det ideelle utgangspunkt for å bli en av de ’nye kvinnene’. Det var mange som var tilbakeholdne med å la sin nyvunne frihetsfølelse ende i et ekteskap, forteller hun.

Rundt århundreskiftet hadde kvinner, for første gang på mange generasjoner, mulighet til å skape seg et økonomisk uavhengig liv utenfor familierammen. Mange ugifte kvinner kastet seg ut i samfunnslivet med liv og lyst. De reiste, tenkte og etablerte kontakter på tvers av landegrensene. De hadde en sterk tro på at nettopp kvinner skulle endre verden.

- Et av de mest spennende funnene jeg gjorde i mitt materiale er den mannsforakt og skepsis til maskulinitetens muligheter som noen av peppermøene la for dagen. På det strukturelle plan hevdet disse kvinnene at fremtidens muligheter lå i de såkalte feminine verdiene. På et personlig plan ble kjærlige venninnesfærer en god erstatning for mannens selskap, sier Hellesund.

Selv om mange av peppermøenes inntok den mannlige sfære gjennom sitt yrkesliv, var det viktig for dem å understreke at dette ikke gjorde dem til ’mannekvinner’. Gjennom det hyggelige, egne hjemmet iscenesette de aktivt sin kvinnelighet, og de fremholdt ’det hjemlige’ og ’hyggelige’ som kvinnelige verdier.

- En god del enslige kvinner dannet eksplisitt egne familier med nære venninner. Synnøve Finden og Pernille Holmen er et godt eksempel på en slik familie. Sammen startet de Synnøve Finden ostefabrikk. Synnøve og Pernille delte arbeid, seng og bord gjennom et helt liv, forteller Tone Hellesund.

En eksklusiv kvinneverden

De ugifte overgangskvinnene hadde muligheter og forventninger til selvrealisering som ingen kvinnegenerasjoner før dem hadde hatt. Mange av dem utnyttet disse mulighetene. De var svært aktive i å forme sine egne liv, og de arbeidet for å få innflytelse over samfunnsutviklingen.

- Det er mange positive og ukjente sider ved peppermøsamfunnet i Norge. Peppermøenes historie har vært underkommunisert, dette har vært en viktig motivasjon for å løfte frem disse elementene av datidens kvinnekultur, sier Tone Hellesund.

Sterkere og tydeligere

Ida Blom, professor Emeritus, reflekterer i boken over endrete forståelser av kjønn i tidsrommet 1870- 1940.

– Jeg er opptatt av å diskutere hvor mye nytt som egentlig lå i de nye kvinnelighetsidealene. I tillegg har jeg ønsket å stille spørsmål ved mennenes rolle i denne sammenheng, og om ’den nye kvinnen’ ble ledsaget av ’den nye mannen’, sier hun.

- Det var ikke noe nytt i at kvinnene brøt ut av sitt hjemlige hushold, reiste langt av gårde til fremmede kulturer og ernærte seg gjennom arbeid. Det er likevel stor sannsynlighet for at disse kvinnene så på sin egen adferd som et brudd med aksepterte normer.

Når det gjaldt ekteskapet ble kvinnene klart mer skeptiske enn det de hadde vært før. De unge kvinnene forventet et kameratsekteskap, bygget på likestilling og åndelig fellesskap. Også i egne rekker, i det såkalte kvinnefellesskapet, møtte de unge kvinnene motstand.

- Eldre kvinner som deltok i debatten var sterkt kritiske til slik selvrådighet, og ga uttrykk for et ganske annet syn på kvinnen. Hun skulle støtte sin mann og leve for hjem og barn. Også forsørgeransvaret ble oppfattet som et mannlig domene, denne diskusjonene varte helt frem til 1960- 1970 årene, forteller Ida Blom.

Mellomkrigstidens nye kvinner levde i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernitet, dette kom ofte til uttrykk i kritikk av moderne kvinnelighet og i søken tilbake til tradisjonelle normer.

Den nye mannen ?

Et historisk blikk på hvordan menns selvforståelse endrer seg i takt med den nye kvinnens inntog i samfunnet, og hvilke konsekvenser disse endringene fikk for normer om mannlighet, er et tema som er lite problematisert .

- Begrepet maskulinitet som et kjerneinnhold i mannlighet, er et hjelpemiddel for å forstå det som skjedde med maskuliniteten når forståelser av kvinnelighet var under forandring. Vi kan si at det oppsto en krise når autoriteten ble truet slik den ble omkring 1900 tallet, særlig blant borgerskapets menn. Innholdet i denne krisen kan hjelpe oss til å forstå borgerskapets menn og hvordan de møtte utfordringene fra ’de nye kvinnene’, mener Ida Blom.

Hun referer til tre former for maskulinitet, den første formen karakteriserer menn som tviholdt på sin autoritet og som aktivt motarbeidet kvinnesaksreformer. Dette omtales som negativ maskulinitet. Den andre, er den hegemoniske maskuliniteten som innebar at man offisielt støttet kvinnesaken og anså menns åpne og udiskutable autoritet over kvinner som ikke-legitim. Denne varianten var antagelig en del av den nye mannens selvforståelse. Den tredje formen Blom refererer til, er den underkuede maskuliniteten, som i praksis betydde at mennene ga slipp på kjernen i maskuliniteten, på autoriteten. Forfatteren foreslår selv ytterligere en fjerde maskulinitetsstrategi, som hun kaller trygg maskulinitet. Den viste seg gjennom anerkjennelse av kvinners autoritet, uten at dette ble opplevd som en trussel mot maskuliniteten.