Rus i svangerskapet - guttefostre mest utsatt for skader

Rus i svangerskapet - guttefostre mest utsatt for skader

Psykolog Vibeke Moe gjorde noen overraskende funn i sitt doktorgradsarbeid. Da hun og kollega Kari Slinning undersøkte en gruppe barn der mødrene hadde brukt rusmidler i svangerskapet, fant de at dette gikk mest ut over guttene.

Undersøkelsen omfattet 136 barn. 78 av disse var eksponert for rusmidler i svangerskapet, de øvrige 58 utgjorde en kontrollgruppe.

– Både jeg og andre forskere finner store forskjeller mellom type psykiske lidelser og forstyrrelser hos gutter og jenter, bekrefter Vibeke Moe.

Det er også store kjønnsforskjeller i forhold til når i livet lidelsen inntreffer.

– Vi vet for eksempel at det er langt flere gutter enn jenter som utvikler forstyrrelser i tidlig barnealder, slik som autisme, konsentrasjonssvikt, lærevansker, språkforstyrrelser og dysleksi. Jenter blir i større grad deprimerte, utvikler spiseforstyrrelser og angst, noe som starter først i ungdomsalderen. Dette er i og for seg kjente ting, men det som forbauset oss, var at guttene synes å lide mer enn jentene på grunn av morens rusmisbruk under svangerskapet. Vi sammenlignet gutter og jenter fra fødsel til førskolealder, altså frem til omtrent 4-5 år. Vi fant at guttene scorer lavere enn jentene på vesentlige områder som mental utvikling, språkutvikling, motorikk og sosial atferd, sier Vibeke Moe.

Nevrobiologiske forskjeller

Moe og Slinning tenkte først at mødrene til guttene kanskje hadde brukt mer alkohol og rusmidler enn jentemødrene, men dette viste seg å ikke holde stikk. Deretter undersøkte de om guttene var født tidligere enn jentene og hadde mindre hodeomkrets, og om guttebarna var sterkere preget av abstinens enn jentene. Heller ikke her var det noen forskjell.

– Vi står ovenfor en gåte, mener Vibeke Moe.

– Hvorfor er guttebarn mer nevrobiologisk sårbare enn jentebarn? Jeg har lett i internasjonal forskning for å se om det gjøres noe på dette området, og det gjør det. Noen teorier går ut på at Y-kromosomet er sårbart for kjemisk påvirkning i fosterlivet. Andre teorier tar for seg hormonpåvirkning sent i svangerskapet. Da utløses mannlige kjønnshormoner – androgener – som påvirker fosterets hjerne. Det kan også foreligge en genetisk predisposisjon, det vil si en svakhet som utløses når fosteret påvirkes av rusmidler.

Samspillet foreldre-barn, en viktig faktor

Men Vibeke Moe går ikke med på at disse guttebarnas videre utvikling er forutbestemt. Hun mener mye kan gjøres i samspillet mellom barnet og dets omgivelser.


Vibeke Moe
Foto: Universitetet i Oslo

– Jeg møtte uventet stor motbør når jeg påpekte nevrobiologiske forskjeller mellom gutter og jenter. Men forskjellen er der. Utfordringen er å se på barnets utvikling fra et transaksjonsanalytisk perspektiv. Med det mener jeg at barnet påvirker mor og far, mor og far påvirker barnet. Utviklingen skjer gjennom dialog, og denne er enten verbal eller nonverbal. Også her ser vi forskjeller på gutter og jenter. Helt små gutter er tydeligere på følelser, enten de er positive eller negative. Foreldrene responderer ved å gi barnet oppmerksomhet. Dette kan i sin tur bidra til en positiv eller negativ utvikling, avhengig av hva slags respons foreldrene gir.

Guttene er kontaktsøkende på en annen måte enn jentene, mener Vibeke Moe. Jentene har større kapasitet til å roe og trøste seg selv, og de er mer opptatt av ting utenfor seg selv.

– Dette kan imidlertid også være en felle, understreker hun.

– Vi kan komme til å overse tilfeller av psykiske forstyrrelser hos jentene, som for eksempel lettere tilfeller av autisme. Siden jenter har bedre verbale evner enn gutter, tildekkes lidelsen: ’Hun er en litt rar jente, men hun snakker jo greit.’ Når det derimot gjelder alvorlig autisme, altså alvorlig, mental retardasjon, finner vi mindre kjønnsforskjeller.

Voksen alder

– Et annet spennende område – hvor jeg ser fram til at det forskes mer – er om gutter som får problemer tidlig, slik som konsentrasjonsproblemer og lærevansker, agressivitet og dårlige verbale evner, drar dette med seg i form av atferdsproblemer – også i voksen alder. Når utagerende og antisosial atferd først viser seg i ungdomstiden, ser det i større grad ut til å gå over med årene, understreker Vibeke Moe.

– Når vi undersøker tenåringer for psykiske lidelser eller forstyrrelser, ser vi ingen forskjell i antall på tvers av kjønnene, men vi ser stor forskjell på type lidelser og forstyrrelser. En gruppe forskere i New Zealand fulgte 1000 barn frem til voksen alder. De fant at ti ganger så mange gutter som jenter har alvorlige vedvarende atferdsvansker i ungdomsalderen, mens forholdstallene for depresjon og spiseforstyrrelser er tilsvarende høyere for jenter.

– Vi har ikke utarbeidet alle tallene ennå, presiserer Moe.

– Vi skal dessuten følge disse barna fram til de er ni år. Slik kan vi undersøke om funn fra store internasjonale prosjekter bekreftes her i landet.

Medforklarende – ikke forklarende

Vibeke Moe konkluderer med at undersøkelsen de har gjort, viser at nevrobiologiske forskjeller mellom kjønnene kan være en medforklarende årsak til at rusbruk i svangerskapet synes mer skadelig for guttefostre enn jentefostre.

– Men når jeg bruker begrepet medforklarende og ikke forklarende alene, er det fordi dette er et komplekst problemfelt, understreker hun.

Det gjør for eksempel forskjell hvordan foreldrene reagerer i forhold til et urolig og vanskelig barn. Samspillet mellom foreldre og barn påvirkes av slitenhet, dårlig samvittighet, manglende økonomiske og sosiale ressurser, samt hva slags reaksjoner og holdninger moren møter i sitt eget sosiale miljø.

– Derfor mener jeg hjelpeapparatet har en oppgave her, sier Moe.

– Vi må også være lydhøre for foreldrene – hvis de opplever barnet sitt som annerledes og vanskelig, må det tas alvorlig.

Alkohol mest skadelig

Vibeke Moe presiserer at hvis et barn utvikler autisme, dysleksi, ADHD eller adferdsproblemer betyr ikke dette nødvendigvis at mor har misbrukt rusmidler under svangerskapet.

– Ruspåvirkning kan være en av årsaksfaktorene i forhold til utvikling av lærevansker og ADHD, men igjen: Det er snakk om en genetisk, nevrobiologisk sårbarhet som ser ut til å ramme flere gutter enn jenter.

– Det er imidlertid verdt å merke seg at alkoholbruk ser ut til å være mer skadelig for barna enn bruk av rusmidler som amfetamin og heroin. Et fullt legalt rusmiddel som alkohol kan altså være det mest skadelige, avslutter psykolog Vibeke Moe.