Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder

Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder

Bjørn Bandlien fikk pris for fremragende bidrag til kvinneforskning i 1998 av Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo, på Senterets nyttårsselskap 15. januar 1999, for sin hovedoppgave Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder i historie ved Universitetet i Oslo.
Bildet er fra diktboken Codex Manesse, Zurich, ca 1304-1305.

Temaet i Bandliens hovedoppgave er møtet mellom tradisjonelle norske/islandske og nye europeiske forestillinger om kjærlighet og ekteskap ca. 1150-1350.

I begrunnelsen for nominasjonen av Bandlien, heter det at avhandlingen er nyskapende fordi han har fått frem samspillet mellom kjønnene, at den er tverrfaglig og vil i et videre perspektiv gi en historisk dimensjon til en bedre forståelse av oppfatninger av ekteskap og kjærlighet i det norske flerkulturelle samfunnet i dag.

Ikke bare er Bandlien den første mannen som får denne prisen, men han fikk også med karakteren 1,7 den høyeste karakteren som Historisk institutt har gitt etter krigen. KILDEN tok en prat med ham om kjærlighet og om kvinne- og kjønnsforskning.

– Avhandlingen har to hovedtemaer; kjærlighet og holdninger til kjærlighet og ekteskapsinngåelse. Jeg har basert forskningen på ulike typer skriftlige kilder som kan tidfestes, fra for eksempel Eddadikt (ca. år 800) til Svartedauden rundt år 1350. Ut fra disse kildene har jeg prøvd å spore en utvikling i holdninger til kjærlighet og mener å ha funnet et skille rundt år 1200 og fremover. Før dette tidspunktet var de skriftlige kildene preget av noe jeg vil kalle heroisk kjærlighet, noe som kommer til uttrykk for eksempel i heltediktningen og myter om guder.

Heroisk kjærlighet

– Forståelsen av kjærlighet og ekteskapsinngåelse i den eldste perioden var knyttet til en æresdiskurs mellom menn. Menn skulle ikke elske eller vise kjærlighet. Å vise kjærlighetssorg var for eksempel et uttrykk for svakhet. Mannen skulle ikke være underlegen kvinnen, sier Bandlien. 

Det var en vanlig skikk at kvinnens far giftet henne bort og beilere som ikke respekterte dette, krenket farens ære.

– En krenkelse av en annen manns ære kunne ofte ende med feider og drap. Kvinnen derimot, skulle elske den beste mannen, det ville i praksis si den beste krigeren. Å bli elsket ga dermed mannen ære.

– Samtidig var det en forestilling om at faren skulle skaffe sin datter en ektefelle som var henne jevnbyrdig, og kjærlighet skulle vokse fram mellom ektefellene etter at ekteskapel var inngått. Dersom så ikke skjedde, hadde mannen ikke levd opp til kvinnens forventinger, faren hadde gjort en dårlig jobb, og kvinnen hadde rett til å flytte fra sin mann.

Dvelende kjærlighet

– Rundt år 1200 og fremover endres synet på kjærligheten og ekteskapet. Nå ble det ansett som et gode at menn elsket og det ble fokusert på den dvelende kjærligheten og det indre aspektet. Det ble med andre ord akseptert at man dvelte ved kjærlighet.

Denne nye forståelsen av kjærlighet innebar at mannen måtte vinne kvinnen ikke bare ved å bli beundret som en modig kriger, men ved å vise henne oppmerksomhet på ulikt vis.

– Det som nå gjorde en mann attraktiv for kvinnen, var en rekke personlige egenskaper, der mot fortsatt var viktig. Forestillingen om jevnbyrdighet  fortsatte slik at en tenkte seg kvinner ville elske menn med samme egenskaper og av samme stand og byrd som dem selv. Det frie valget skulle derfor ikke føre til uorden i den sosiale lagdelingen. På denne måten ble kjærligheten gradvis løsrevet fra æresdiskursen og var ikke lenger kilde til kamp og kaos i samfunnet.

– Hvor oppdaget du denne endringen i synet på kjærlighet i det skriftlige kildemateriellet du undersøkte?

– Sagalitteraturen er svært variert, det er stormannssagaer og kongesagaer og det er mer religiøse sagaer hvor biskopen er i sentrum. De nye idéene om kjærligheten kommer overraskende i de religiøse sagaene. Kirken fremhevet kjærligheten som en positiv kraft i motsetning til det mer negative synet på seksualitet. Dette nye synet på kjærligheten spredde seg til hoffet i Norge, spesielt i Bergen, og var svært fordelaktig for kongen. Tidligere kunne en manns kjærlighet for en kvinne skape konflikter mellom menn. Nå ble det en mer fredelig diskurs. Ekteskapet ble hellig.

Det hellige ekteskapet

– Det nye kjærlighetsidealet var den evige, romantiske og uoppløselige kjærligheten og ekteskapet fikk respekt, forteller Bandlien. 

Kirkens lære om det hellige ekteskapet og hoffets forestilling om den høviske kjærligheten skapte sammen en ny norm.

– Mannen kunne elske en kvinne og ha kjærlighetssorg uten å bli betraktet som svak og æreløs. Kjærlighet burde være til stede før ekteskapet ble inngått. Kvinnen og mannen skulle begge gi sitt samtykke før ekteskapet. Men når de hadde avgitt løftet, var ekteskapet uoppløselig.

– Den nye normen om samtykke før ekteskapet ble godtatt delvis fordi det kunne bygge på og videreutvikle den tradisjonelle forstillingen om at kvinnen alltid ville elske den beste mannen. Og at mannen i ekteskapet måtte leve opp til hennes forventninger, ellers kunne hun flytte fra ham. Men kirken måtte også inngå et kompromiss ved at de i lov og praksis godtok et dobbelt samtykke; både kvinnen og hennes far/verge måtte godta frieren.

Kjærlighet i dagens samfunn

– Har dette synet på ekteskap og kjærlighet vart?

– Kjenner du til skikken med nattefrieri i den norske bondekulturen? Dette var en form for ritualisert sjekking. Mennene besøkte de ugifte jentene nattetiders og jentene valgte ut en av dem. Deretter måtte faren så godkjenne den utvalgte. Det var dermed både en godkjennelse av kvinnen og av faren.

– Dette er en skikk som sies å ha vart fra 1500-1600-tallet, men jeg mener at skikken kom mye tidligere og at den er blitt tilpasset samfunnsutviklingen. Denne skikken holdt seg helt til vårt århundre, jeg har snakket med en del eldre mennesker som husker dette godt fra sin ungdomstid. Synet på den evigvarende kjærligheten har nok fortsatt holdt seg, men kjærligheten i dag er mer seksualisert. Det er mer nytelsen som står i sentrum.

Planer fremover

– Har du tenkt å fortsette å forske på dette temaet?

– Jeg har tenkt på å søke om videre stipend for å utvide perspektivene fra hovefagsoppgaven. Imidlertid har jeg ikke helt bestemt meg for hvilken vei jeg skal gå. Jeg kunne tenke meg å sammenlikne for eksempel England og Frankrike, men jeg kunne også tenke meg å utvide tidsperspektivet fremover i tid. Samtidig er også historiske endringer i synet på andre emosjoner som sorg og sinne spennende.

– Er det noen andre historikere som forsker på syn på følelser?

– Ikke i Norge. Det er også skrevet lite om kjønn i middelalderen, bortsett fra noe om kjønn på 1600-1800 tallet. Jeg har fått stor hjelp av Agnes Arnórsdóttir på instituttet på akkurat dette.

– Hva skjer i den nærmeste fremtid? Hvilke planer har du?

– Jeg tok praktisk pedagogisk seminar før hovedfaget, slik at jeg kommer også til å søke på lektorstillinger fra høsten, ved siden av å søke om forskerfinansiering. Ellers har både Gyldendal og Historikerforeningens skriftserie meldt sin interesse for å publisere hovedoppgaven. Det har vært en del oppmerksomhet rundt oppgaven, noe som er fint nå når jeg er ferdig. Det har tatt meg tre og et halvt år å bli ferdig med avhandlingen, ved siden av jobb, og avhandlingen er på rundt 350 sider. Jeg er ellers blitt intervjuet både i aviser og på radio, og har avtaler med Universitas, MamaRazzi og Sånn er livet i nærmeste fremtid. 11. mars holder jeg dessuten et foredrag for Norrønt forum på Universitetet i Oslo.

Kvinne- og kjønnsforskning

– Hva er kvinne- og kjønnsforskning for deg?

– Akkurat nå er det spennende. Tidligere, når jeg gikk på grunnfag, var det mer perifert, noe utenom den ordentlige historien. Nå er det sentralt for meg, sier Bandlien. 

– Det er viktig å fokusere på hvordan individers identiteter skapes, hvilke konsekvenser får samfunnsendringer for både kvinner og menn. Det er ikke nødvendigvis slik at endringer får de samme konsekvenser for menn og kvinner. Det jeg synes har vært spennende i arbeidet med avhandlingen har vært når mennesket kommer til syne i kildematerialet og hvilke verdier som kommer til syne. De fleste kildene jeg har brukt er skrevet av menn, men jeg kan alikevel få en anelse av hvordan bildet av kvinnen endrer seg.

Interessert i kjønnsforskning? Meld deg på vårt nyhetsbrev!