Får ikke lede bedriften

Får ikke lede bedriften

Hvem skal overta etter pappa? Sønner blir fortsatt foretrukket fremfor døtre i familiebedrifter.
More about Næringsliv
Jenter blir sjelden spurt om, og får ikke systematisk opplæring i, å lede familiebedriften.

Det er patriarkatet som råder i familiebedriftene, til tross for utallige eksempler på at kvinner er like gode arvtakere som menn. Ferske tall viser at selv om kvinner utgjør 60 prosent av de med høyere utdanning, er det bare en fjerdedel av topplederne i Norge som er kvinner. Dette gjenspeiles også i familiebedrifter.

Cecilia Bjursell, leder for Nationellt kompetenscentrum för livslångt lärande ved Jönköping University, la frem sin forskning på kvinner i familiebedrifter på årets Diana-konferanse i Bodø. Hun er forbauset over at det har skjedd så lite på området.


Cecilia Bjursell er overrasket over kjønnsfordelingen i familieforetak. (Foto: Susanne Dietrichson)

– Min forskning begynner å bli noen år gammel, men er tydeligvis fremdeles aktuell, sier hun.

Pippi og Alice

Bjursell intervjuet 12 kvinnelige bedriftsledere i Sverige i 2011, for å belyse kvinners fortellinger om sin egen identitet i bedriften. Målet var å forstå hvordan de resonnerte rundt omstendighetene som gjorde at de gikk inn i familiebedriften. I sin analyse av materialet fant hun to motsetningsfylte historier, og hun har brukt metaforer fra barnelitteraturen for å tydeliggjøre disse.

– Jeg fant at det var særlig to handlingsmåter blant kvinner som gikk inn i familiebedrifter; en aktiv og en passiv, forteller hun.

– For å beskrive den aktive handlingsmåten har jeg brukt Pippi Langstrømpe, mens Alice i Eventyrland fungerte som metafor for den passive handlingsmåten.

Man glemmer å spørre døtrene om de vil ta over bedriften.

Pippi illustrerer bevisste valg, pågangsmot og motivasjon og er et bilde på den klassiske bedriftslederen. Alice illustrerer kvinnene som ble bedriftsledere fordi bedriften allerede fantes. Samtidig handler historien om Pippi om en jente som ikke vil bli voksen, mens historien om Alice handler om ambivalens i forhold til å bli voksen.

– Begge deler kan belyse sider ved det å gå inn i et familieforetak, sier Bjursell.

Usynliggjøring

Den store forskjellen på menn og kvinner i familiebedrifter er usynliggjøringen.

– Man glemmer å spørre døtrene om de vil ta over bedriften, og i mange familiebedrifter jobber kvinner like mye som menn uten at det blir synliggjort, forteller hun.

Bjursell synes det er rart at de tradisjonelle strukturene i familiebedriftene fremdeles står på stedet hvil, når man diskuterer kjønnsfordeling på så mange andre områder i samfunnet.

– Sønner foretrekkes fremdeles fremfor døtre som arvtakere til bedriften. Samtidig ser vi i dag stadig flere kvinner som går inn i familiebedrifter og tar ledende posisjoner, sier hun.

– Som oftest er det slik at kvinner blir bedriftsleder ved en tilfeldighet, for eksempel fordi far plutselig dør og ingen andre kan overta, eller fordi det ikke er noen sønner i familien. Og så oppdager de at det går like bra.

Variert utvalg

– Er studien representativ?

– Ja, det vil jeg si. Utvalget består av kvinner fra både store og små familiebedrifter, og fra forskjellige bransjer, og er derfor tilstrekkelig variert. På en annen side, de usynlige kvinnene er jo ikke representert: De som ikke ble spurt om å overta bedriften.

Som oftest er det slik at kvinner blir bedriftsleder ved en tilfeldighet.

– Hva er de vanligste barrierene for kvinner mot å gå inn i familiebedriften?

– Den vanligste barrieren er usynliggjøring. Det at de, som nevnt, ikke blir spurt. I tillegg er det mindre sannsynlig at kvinner systematisk trenes opp og forberedes til lederposisjoner i familiebedriften, sier Bjursell.

– Men det kan også handle om at kvinnen ikke ser seg selv som en mulig arvtaker. Til tross for at alle som vokser opp i en familiebedrift bør ha gode sjanser for å gjøre karriere i bedriften. Familiebedrifter kan være en bra inngang til arbeidslivet, og gir gode muligheter for læring.

Formidlingsgrep

Metaforene fra barnelitteraturen brukte hun for å tydeliggjøre og forsterke de tendensene hun fant hos kvinnene hun intervjuet, og som en måte å formidle stoffet på. Bjursell håper metaforene kan bidra til å forstå identitetsarbeidet kvinner gjør når de går inn i familiebedrifter. Slik ønsker hun å utvide perspektivet på kvinnelig entreprenørskap.

– Kan bruk av metaforer også gjøre at visse aspekter ved funnene går tapt?

– Ja, men det gjelder all teori, mener Bjursell.

– Som forsker tar du utgangpunkt i en hypotese og prøver å få ting til å passe inn i denne. All forskning innebærer at man forsterker enkelte sider ved et fenomen, og undervurderer andre. Dette er det selvsagt viktig at man er bevisst på.

Jeg så mest av Pippi hos de som selv hadde startet et familieforetak.

Tilfeldighet

Bjursell fant litt av både Pippi og Alice i de fleste kvinnene hun intervjuet.

– Trekk ved begge metaforene fantes både hver for seg og parallelt hos de fleste. Jeg så mest av Pippi hos de som selv hadde startet et familieforetak, mens det var mer av Alice i dem som gikk inn i en allerede eksisterende familiebedrift.

Tilfeldighet var en viktig faktor som preget handlingsmåten deres. Mange av kvinnene hadde ikke planlagt å jobbe i familiebedriften, men havnet der likevel.

– Det kunne være endringer i livssituasjon; for eksempel stagnert karriere, krise på arbeidsmarkedet eller familieforandringer, som gjorde at kvinnene startet opp eller gikk inn i familiebedriften, påpeker Bjursell.

På samme måte som Alice, som faller ned i et hull og kommer til en verden der en helt annen logikk gjelder, kan man som datter havne i familiebedriften uten å ha valgt det selv. Flere av kvinnene beskrev prosessen med å erkjenne sin egen rolleidentitet som arvtaker i bedriften, som en veksling mellom å være sjef og datter, eller som Alice; mellom å være liten og stor. En typisk Pippi-karakter, søker derimot aktivt en karriere i familiebedriften og legger vekt på uavhengighet og kontroll, men også utenforskap ved å stille spørsmål ved gjeldende normer i bedriften.

– Men en Alice, som overtar familiebedriften på grunn av tilfeldigheter, kan etter hvert vise seg å være en Pippi, understreker Bjursell.

Medias fremstilling

Bjursell har også gjort en studie av medias fremstilling av kvinnelige bedriftsledere i Sverige. Her henviser hun til en tjue år gammel studie fra USA, der kvinner som overtok familiebedriften ble sett på som noe sensasjonelt. Hun mener denne fremstillingen fremdeles er vanlig i media.

Det er generelt viktig med kvinnelige forbilder.

Blant annet så hun at det var vanlig å fokusere på hvordan kvinnen taklet det å kombinere bedriftsledelse med morsrollen. En annen utbredt vinkling var å spille på kontrast i portretter av kvinnelige ledere i mannsdominerte bransjer som bil- og byggebransjen.

– Det er generelt viktig med kvinnelige forbilder. Det at kvinnelige ledere portretteres i media kan inspirere andre til å trosse usynlighetsbarrieren og selv gå inn i familiebedriften, tror Bjursell.

Norske forhold

Gry Agnete Alsos, professor ved Handelshøgskolen Nord universitet, bekrefter at familiebedrifter er en arena som er svært konservativ.


Gry Agnete Alsos mener norske og svenske bedriftskulturer har mye felles. (Foto: UiN)

- Kjønnsdelingen innenfor familiebedrifter har holdt seg mer stabil enn i mange andre bedriftskulturer, også i Norge, påpeker hun.

Alsos var en av arrangørene av Diana-konferansen, der forskere på entreprenørskap og kjønn fra hele verden deltok. Forskningen på kvinner i familiebedrifter som ble lagt frem på konferansen, bekreftet også dette perspektivet.

- Når man deltar i familiebedrifter, tar man med seg de relasjonene man har i familien inn i bedriften, påpeker hun.

- Hvis man som kvinne starter opp sin egen bedrift, former man sin egen rolle. Går man derimot inn i familiebedriften, tar man med seg rollen som datter og mor inn i firmaet.

I store trekk ligner de norske familiebedriftene mye på de svenske.

Selv om samfunnet rundt endrer seg, har familiebedrifter vist seg å holde fast på gamle tradisjoner og kultur. Likestillingen mellom kjønnene endrer seg derfor saktere i familiebedrifter enn ellers i samfunnet.

Alsos peker på at det er gjort få norske studier på kvinner i familiebedrifter, men at funnene i Bjursells studie til en viss grad kan overføres på norske forhold.

- Sverige er et land med flere større familiebedrifter med lang histore. Men i store trekk ligner de norske familiebedriftene mye på de svenske.

Les også:

Vil vite mer om entrepenørskap

Kapitalmangel