Hore i øst og vest

Hore i øst og vest

Hore blir brukt som skjellsord både øst og vest i Oslo. Men det er bare for jenter i øst at ordet også er et kjælenavn. Lotte Bræck har studert klasseforskjeller i unge jenters språkbruk.

More about Masteroppgaver
Lotte Bræck har master i nordisk didaktikk og er lektor i Oslo-skolen. (Foto: Hannah Helseth)

«Hvis jeg og venninna mi har kjøpt en sjokolade vi skal dele, og så spiser jeg over det som var mitt, da kan hun si: åh, du spiste mer, hore», sier Amanda.

Hun er en av informantene i Lotte Bræcks masteroppgave i nordisk didaktikk om kjønnsrelatert språkbruk blant niendeklassejenter på to Oslo-skoler. Den ene skolen ligger i bydel Grorud på Oslos østkant, den andre i Vestre Aker på vestkanten.

– På skolen i vest blir hore brukt som skjellsord og seksuelt rykte, men det er ikke et ord venninner bruker som kjælenavn på hverandre, sier Bræck.

Harde jenter

Bræcks informanter er enige om at det er verst hvis en gutt kaller dem hore, men jenter bruker også det man kan kalle stygt språk om hverandre. Bræck mener at jenters stempling av andre jenter som hore fungerer disiplinerende.

– Hore-begrepet er med på å regulere hvordan jenter kan oppføre seg. De vokter hverandre og straffer dem som ikke oppfører seg riktig, sier hun.

Bræck mener det er trist at jentene er så harde mot hverandre.

– Til og med når de ikke vil snakke stygt om noen, og sier at de liker jenta som har et rykte på seg, så mener de likevel at hun må skjerpe seg, sier lingvisten.

Bræck har observert to ulike seksualmoraler, en for guttene og en for jentene.

– En riktig jente må fortsatt vite hva som er passe. Hun må kunne balansere på den tynne linjen mellom det å være seksuelt interessant og det å ha en ærbar femininitet.

Klasse teller

Den svenske antropologen Fanny Ambjørnsson har vært en inspirasjon for Bræck. Ambjørnsson har studert hvordan jenter med ulik klassebakgrunn gjør femininitet, og vist at det var store klasseforskjeller mellom jentene.

Også i Bræcks studie er klasse en viktig dimensjon. Gjennomsnittelig bruttoinntekt er kr. 301.759 i bydel Grorud, mens den i Vestre Aker bydel er 771.121. Andelen innvandrere i bydel Grorud er på mer enn 30 prosent, mens Vestre Aker har en andel på 10,9 prosent. Det er den eneste bydelen i Oslo hvor andelen vestlige innvandrere er større enn andelen ikke-vestlige.

– Oslo er blitt beskrevet som «den delte by», og det preger også jentene som bor i den, sier Bræck.

Hun forteller at jentene på skolen i vest så henne inn i øynene, tok henne fast i hånda, presenterte seg med fullt navn og ville bli advokater.

– De fortalte helt åpent at det var foreldrenes inntekt som ga status på skolen, og noen av dem trodde østkanten var Majorstua.

Dagligdagse skjellsord

Bræck har selv jobbet som lærer på en skole på østkanten. Det var elevene der som fortalte henne at jenter fra vestkanten ikke snakker som dem, noe som inspirerte henne til å undersøke klasseforskjeller mellom jenter.

– Det er vanlig å tro at jenter ikke bruker stygt språk, men det har i hvert fall min studie vist at de gjør. Ord som fitte, hore, bitch er dagligdags, understreker hun.

Bræcks studie har både en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative er basert på et spørreskjema som gir en oversikt over hvilke skjellsord jentene bruker, hva jenter blir kalt, hvordan de reagerer og hva som skal til for at ei jente blir kalt hore.

– Jentene skiller mellom hore som skjellsord og hore som rykte. Det er mye verre å få et rykte på seg, sier lingvisten.

62 jenter svarte på spørreskjemaet. 33 av dem var fra skole øst og 29 fra skole vest. Deretter har hun intervjuet ti jenter fra skole vest og ti jenter fra skole øst.

Kæbe og puta i øst

Generelt bruker jentene i vest seksuelle skjellsord for å baksnakke hverandre, mens de på skole øst er mer direkte, men det varierer mellom jentene på begge skolene.

Begge jentegruppene bruker seksuelle kjønnsord, men de bruker forskjellige ord.

Jentene i øst bruker hore, mens jentene i vest bruker bitch. Det utenlandske kæbe, som betyr hore på berbisk, puta, som betyr hore på spansk og hoe, som er slang for hore på engelsk, brukes bare blant jentene på skole øst.

En annen forskjell Bræck fant var at jentene på skole vest ble mer såret hvis de ble kalt hore enn jentene på skole øst.

Flere jenter i øst enn i vest oppga at de brukte hore på spøk venninner imellom, og at de oppfattet det som et vanlig ord. På skole vest var det flere jenter som ville kalt venninna si hore hvis hun gikk utfordrende kledd.

Forskjeller i gruppene

Bræck bruker antropolog Inger Lise Liens tredeling mellom jentene på skole øst: De kyske, som i all hovedsak består av pakistanske jenter som ofte går med tradisjonelle klær og holder seg mest for seg selv, de vanlige, som omgås alle nasjonaliteter og gutter, både som venner og som kjærester. Den siste gruppa er de hypermoderne jentene.

– Den siste gruppa jenter har tatt til seg noe av guttenes væremåte. De vil ikke snakke bak ryggen på folk, og oppfatter seg selv som mer direkte enn andre jenter, sier Bræck.

En av informantene sa det slik: «Hvis noen kaller meg hore, er det dårlig for min ære. Det er ikke noe du bare sitter og tar imot. Jeg sier deg; ingen kaller meg for hore uten at det blir bråk».

På skole vest skiller noen informanter mellom jentene slik:

«Vi er delt inn i tre grupper på en måte. Det er noen som er superkule, så er det noen som bare er seg selv, og så er det noen som er seg selv, bare at de er litt mer sjenerte eller litt nerdete. Det er de superkule som tar over hele skolen. Men de tre gruppene kommer egentlig godt overens, de er bare forskjellige liksom.»

– På skole vest er det penger som bestemmer om du er superkul eller ikke, og det er jentene veldig klar over, sier Bræck.

Som svenske Ambjørnsson finner Bræck at jenter fra middelklassen representerer egenskaper som måtehold og korrekthet både i språkbruk og oppførsel.

– Men min studie viser at jentene på skole vest kan være like stygge i måten de snakker om jenter på. Forskjellen er at de ikke roper hore til hverandre i gangene, og de vet hvordan de skal håndtere voksenverdenen. Denne tilpassningsdyktigheten i språk og væremåte var ikke like utbredt på skole øst, sier Bræck og understreker at det klassespesifikke språket kan få konsekvenser for jentene når de skal inn på nye arenaer.