Podkast

Hva skjer med likestillingen når arbeidslivet digitaliseres?

Under Arendalsuka møttes Tore Tennøe fra Teknologirådet, Eli Gunhild By fra Norsk Sykepleierforbund, Julie Lødrup fra LO og Kjell Hugvik fra NAV til paneldebatt om teknologiutvikling og likestilling i arbeidslivet.
Tore Tennøe (t.v.), Eli Gunhild By, Julie Lødrup og Kjell Hugvik debatterte likestilling i et arbeidsliv i endring under Arendalsuka. Foto: Mari Lilleslåtten.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en av de store likestillingsutfordringene i Norge. Men hva skjer når robotene kommer? Vil menn blir overflødige i tekniske yrker og strømme til helsesektoren? Vil arbeidslivet styres av mobilapper, og arbeidsmiljøloven satt på sidelinjen?

Dette var spørsmålene panelet debatterte på kafé no.9 Kaffe&Platebar i Arendal 14. august.

NAV bekymret for flere utenfor arbeidslivet

Det norske arbeidsmarkedet er i endring, og stadig flere jobber krever høyere utdanning og teknologisk kompetanse. Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i NAV ser at dette påvirker mulighetene til å komme i arbeid.

– Den største bekymringen for NAV er de som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, sier han.

Tidligere har ufaglærte jobber vært inngangsbilletten til arbeidslivet, i form av for eksempel praksisplasser. Fremskrivinger tilsier at en tredjedel av slike arbeidsplasser vil forsvinne.

– Det kan særlig ramme guttene, advarer Hugvik.

Julie Lødrup er førstesekretær i LO. Hun trekker frem nye selskaper som Uber og Foodora som eksempler på hvordan teknologi påvirker arbeidsmarkedet.

– Jeg er bekymret for at den teknologiske utviklingen kan føre til et tilbakeskritt for likestillingen, hvis ikke politikerne og partene i arbeidslivet følger etter, sier hun.

Uber og Foodora er eksempler på selskaper som setter kunder i kontakt med tjenesteytere gjennom apper. Ingen fungerer som arbeidsgiver eller arbeidstager.  

– De flytter risikoen fra dem selv som egentlige arbeidsgivere, omdefinert til oppdragsgivere, til oppdragstakere, som egentlig er arbeidstakerne, sier Lødrup.

Når det ikke er klare arbeidsforhold frykter Lødrup at arbeidstakerne får dårligere pensjon, at de mangler rettigheter ved sykdom, og får dårligere muligheter for permisjon eller til å kombinere arbeid og familie.

– Dette går utover alle, men mest går det utover kvinner, understreker hun.

Mannskultur i Silicon Valley

Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, mener derimot at taperne i det nye arbeidslivet er menn. Men samtidig er også vinnerne menn.

– Hvis du går til Silicon Valley og Uber så er det en frat boy-kultur.

Tennøe trekker frem saken om James Damore som fikk sparken fra Google etter å ha skrevet et blogginnlegg som kritiserte selskapet, og fremhevet biologiske kjønnsforskjeller. Han tror saken vitner om forsøk på å dekke over hvordan kulturen faktisk er.

– Det kalles Male, pale and stale. Det er mannlig, blekt og muggent.

De mektigste selskapene i verden holder til i Silicon Valley. De er de ideologisk førende, og her er det 75 prosent menn i ledelsen, mens 80 prosent av ingeniører og utviklere er menn.

– Det er bekymringsverdig at det som skulle være den lyse fremtiden, med selskaper som Google og Uber, bare reproduserer den dårlige mannsdominansen og de sjåvinistiske trekkene fra det private næringsliv, sier Hugvik fra NAV.

Kvinner må lære teknologi

Marie Simonsen, politisk kommentator i Dagbladet, ledet debatten i Arendal. Hun påpeker at bare 0,99 prosent av teknogründere i Norge er kvinner.

– Hvorfor er de så dårlige på teknologi? spør hun.

Julie Lødrup tror det starter tidlig.

– Hvis Lær kidsa koding er viktig for fremtidens arbeidsliv så må det være obligatorisk, for at ikke det er gaming på gutterommet som bestemmer om du kan disse tingene eller ikke.

Å kunne lære seg ny teknologi, er en forutsetning for å delta i fremtidens arbeidsmarked.

– Det er ikke lenger gullklokka som er målet, men mobilitet. Det viktigste for å klare seg er evne til å fornye og forandre kompetansen sin, sier Kjell Hugvik.

Teknologi er del av sykepleie

Eli Gunhild By, leder for Norsk Sykepleierforbund, ønsker seg flere menn i sykepleieryrket. Tidligere har samfunnsforsker Mari Teigen argumentert for at økt bruk av teknologi kan lokke flere menn til sektoren. Professor Aud Obstfelder viser imidlertid til at det alltid har vært mye teknologi i sykepleie, og at det derfor ikke ser lyst ut med tanke på rekruttering av menn.

Samtidig er teknologien i sykepleie et argument mot at kvinner mangler teknologikompetanse.

– Sykehuset i Østfold er det mest høyteknologiske i Norge. Der jobber det også flest kvinner, og de klarer det helt fint, sier By.

Alle fremtidsutsikter tilsier at det vil bli behov for flere i helsesektoren, sier Hugvik fra NAV.

– Man må få flere gutter til å innse at det er her fremtidens jobber kommer til å være. Man må motivere til utradisjonelle valg, men det betyr også at status må opp.

Hør hele debatten: 

Du kan laste ned episoden i podkastappen på din telefon, ved å søke opp Kjønnsavdelingen i iTunes, Acast, Stitcher, Beyondpod, Soundcloud e.l.

Hør også Eli By i samtale med Lars Berrum om manneproblemet i sykepleien i episode 3 av Kjønnsavdelingen. 

Kjønnsavdelingen

En podkast om kjønn og likestilling.

Forskere og samfunnsdebattanter inviteres til å diskutere aktuelle utfordringer i et kjønnsperspektiv. 

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på iPhone, Spotify, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Finn flere episoder

Latest news

Calendar

News Magazine

Our news magazine is an independent online newspaper and a member of the Norwegian Specialised Press Association Fagpressen.