Til tross for at likestilling har vært et viktig tema i norsk bistand i flere år, eksporterer vi ikke den samme likestillingspolitikken som vi fører her hjemme.
‒ Vi forsker oss i hjel, mener Mathilde Fasting fra Civita.
‒ Vi har forsket for lite, svarer Mari Teigen, leder for CORE, det nye kjernemiljøet for likestillingsforskning.
En famlende mannsbevegelse vokser frem i Europa, alle er bekymret for at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen, og barnefordeling etter samlivsbrudd er et kontroversielt tema.
I løpet av 200 år ble et europeisk ideal om likestilling til en norsk eksportartikkel. Men det var ikke nødvendigvis rettighetskampen som førte frem. Liberalisering av økonomien var vel så viktig, ifølge jubileumsboken Norsk likestillingshistorie 1814–2013.
Kjønnslikestillingsloven er modell for utvidelse av diskrimineringsvernet på andre områder. Det har styrket den samlede diskrimineringslovgivningen i Norge.
Når staten baserer deler av sin lovgivning på religiøse lover, kommer kvinner dårligere ut juridisk. For eksempel kan de bli underlagt mannlige verger.
Kontantstøttedebatten på slutten av 1990-tallet hadde voldsom temperatur. Det hadde ikke vært så mye bråk på Stortinget siden EU-kampen. Det handlet om den norske folkesjela, ble det hevdet. Hvorfor så mye engasjement om en reform som skulle vise seg å skape veldig lite endring?
Ifølge sosiolog Anne Lise Ellingsæter ville en tredeling av foreldrepermisjonen vært mulig i 2009, dersom Karita Bekkemellem hadde fortsatt som minister.