– Kjønnsperspektiv blir ofte redusert til å telje menn og kvinner. Det gjev eit veldig grunt inntrykk. For å skape eit betre klima må vi forstå menneska bak energipraksisane, meiner forskarar.

Er det mulig med politisk dialog mellom personer med ulik erfaringsbakgrunn, og hva gjør sterke følelser med denne muligheten? Det er spørsmål Helseth diskuterer i sin prisbelønte artikkel.

Den danske professoren tar faglige uenigheter på strak arm og trives med motsetninger. Det forskningspolitiske klimaet i Danmark gjorde likevel at hun valgte Sverige som arbeidssted.

Verdier som likestilling, inkludering og mangfold blir kvalt av den rådende styringsideologien i akademia, ifølge kritikere. Den britiske organisasjonspsykologen Kathryn Waddington mener tiden er inne for å bygge en akademisk medfølelseskultur.

Både norske og internasjonale forskere bruker interseksjonalitetsbegrepet for å forstå diskriminering og utenforskap. – Husk at det er et verktøy, ikke en abstrakt teori, sier Patricia Hill Collins.

Arven etter kolonitiden preger norsk akademia. Nå vil norske forskere granske egne fagfelt og inkludere ikke-vestlige perspektiver i institusjonenes kunnskapsproduksjon.

Interseksjonalitet har blitt et sentralt begrep i forskning, politikk og feministisk aktivisme. Men hva betyr det egentlig? I episode 16 utforsker vi hva et interseksjonelt perspektiv innebærer.

Å delta i arbeidslivet og ha en familie er noe de fleste tar for gitt. Kvinner med funksjonshemminger fratas mange muligheter. Forklaringen kan være både funksjonsevne og kjønn, mener forsker.

Gjelder det egne regler for teorier som har definert seg som allierte med minoriteter og undertrykte? Helene Aarseth fortsetter debatten om interseksjonalitet, og svarer Lene Myong, Stine Helena Bang Svendsen og Janneke van der Ros.

Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».

Identitetsteori er blitt noe man må forholde seg til i feministisk teori, skriver Helene Aarseth. Hun mener det å fokusere på identitetsskiller ikke alltid gir økt innsikt.