Menn blir oftere utsatt for netthat enn kvinner

Netthat rammer menn og kvinner ulikt. Menn hetses oftere for sine meninger, mens kvinner opplever mer kjønnet hat. Kvinner trekker seg også oftere fra debatten.
 – Personer som har vært mye utsatt for hets forteller at det å få støtte i kommentarfeltet oppleves som mer betydningsfullt enn for eksempel støtte gjennom private meldinger, sier Fladmoe. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

– ­At menn utsettes for mer nettbasert trakassering enn kvinner er overraskende. Dette bryter på mange måter med forestillingen vi har om at netthat er et typisk kvinneproblem, sier Audun Fladmoe, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Fladmoe og Marjan Nadim har analysert data fra to store, befolkningsbaserte undersøkelser fra henholdsvis 2013 og 2016. Undersøkelsene ble sendt til utvalg trukket fra en base med internettbrukere. Svarene fra omkring 50 000 brukere viser at nettbasert trakassering rammer flere menn enn kvinner. 

Kvinner trues mer til taushet

Tidligere studier gjort av innhold på nettet har konkludert med at det er kvinner som rammes mest av netthat og unge kvinner utsettes for spesielt mye og grov trakassering. I et eksperiment hvor det ble brukt falske kvinnelige og mannlige brukernavn i ulike nettforum mottok kvinner i gjennomsnitt 100 eksplisitte seksuelle trusler per dag mens menn mottok kun 3,5.

De siste årene har også flere profilerte kvinner fortalt om hvordan de utsettes for grove trusler og hets på nettet.

– Det ideelle i et demokratiske perspektiv er at alle ytringer kommer frem i den offentlige debatten, sier Audun Fladmoe. Foto: ISF

– Er ikke netthat et kvinneproblem?

– Når vi ser på befolkningen generelt finner vi ikke denne kjønnsforskjellen, forteller Fladmoe.

Samtidig viser studien at netthatet rammer kvinner og menn ulikt. Kvinner utsettes for mer kjønnet og seksualisert netthat, mens menn oftere blir trakassert for meningene sine. Flere kvinner enn menn oppgir også at nettbasert trakassering gjør at de blir mer forsiktige med å uttale seg på nettet.

Slik kan nettbasert trakassering bli en trussel ikke bare for utøvelsen av ytringsfrihet, men også for et velfungerende demokrati og en opplyst offentlig debatt.

– Det ideelle i et demokratiske perspektiv er selvsagt at alle ytringer kommer frem i den offentlige debatten, og minoriteter ser ut til å være spesielt utsatt. Vi vet for eksempel at LHBT-personer opplever spesielt mye netthat, forteller Fladmoe.  

En annen rapport gjort av Institutt for samfunnsforskning viser nemlig at LHBT-personer, men også andre minoritetsgrupper, i langt større grad enn befolkningen forøvrig opplever å bli utsatt for netthat i form av nedverdigende, trakasserende og truende kommentarer. Netthatet retter seg typisk mot seksuell orientering, kjønnsidentitet, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne. Eller mot kjønn, slik også kvinner fra majoritetsbefolkningen forteller om.

– Så om minoritetsgrupper, og i denne sammenheng også kvinner, ikke blir representert på lik linje med majoritetsbefolkningen og menn i det offentlige ordskiftet, er det et demokratisk problem, mener Fladmoe.

Synlig støtte hjelper

Fladmoe minner om at det likevel er et mindretall som opplever netthat.

– Mellom 5 og 20 prosent sier de opplever å bli trakassert på nett. Det er med andre ord ikke noe de fleste av oss blir utsatt for, selv om det er veldig alvorlig for dem det rammer, understreker han.

Han påpeker at synlig støtte kan hjelpe mer enn støtte gjennom private meldinger.

Mellom 5 og 20 prosent sier de opplever å bli trakassert på nett.

 – Personer som har vært mye utsatt for hets forteller at det å få støtte i kommentarfeltet oppleves som mer betydningsfullt enn for eksempel støtte gjennom private meldinger, sier Fladmoe.

Han holder frem redaktøransvaret som det kanskje viktigste elementet vi har for å bekjempe trakassering på nettet.

– Dette har blitt bedre de senere årene, særlig i de store redaksjonene som Aftenposten og VG. I små medier går det saktere fremover og Facebook er selvsagt notorisk vanskelig å kontrollere.

Sosiale medier er verst, ifølge Fladmoe.

– Mainstream sosiale medier, som Twitter og Facebook, har også retningslinjer for netthat og folk kan utestenges hvis de bryter disse. Men her er problemet blant annet at retningslinjene ikke er særskilt tilpasset enkelte lands lovverk og at de også kan fremstå som uklare, forteller han.

– E-post er også en kilde til netthat, men undersøkelser tyder på at det er mindre vanlig der enn i sosiale medier og kommentarfelt,

Gruppebasert hat føles sterkere på kroppen

Studien viser til at trakassering rettet mot grupper har større konsekvenser og gjør mer vondt enn andre former for trakassering.

Selv mindre alvorlig fiendtlig språkbruk mot medlemmer av en minoritetsgruppe kan oppleves som traumatiske fordi minoriteter gjerne bærer med seg en bevissthet om volden og urettferdigheten mange av dem har vært utsatt for.

Siden hatefulle ytringer gjør at personer blir bevisste på at de tilhører en sårbar gruppe, kan den skape mer frykt enn andre typer nedverdigende tale. Slik kan gruppebasert trakassering og netthat påvirke, ikke bare det enkelte medlemmet i gruppen, men også de andre, som deler de samme identitetstrekkene.

For kvinner kan oppfatninger av andre kvinners opplevelser, og vissheten om at de kan bli utsatt for de samme, stimulere til frykt. Det kan skje selv om de ikke selv har opplevd trakassering eller hatefulle ytringer.

Gir nye opplysninger om netthat

Førsteamanuensis Karoline Andrea Ihlebæk ved OsloMet mener artikkelen er viktig fordi den dokumenterer at nettbasert trakassering er et problem for begge kjønn og fordi den tilbakeviser den vanlige forestillingen om at kvinner er mer utsatt for trakassering på nett enn menn.

– Vi vet for lite om hvorvidt kvinner forblir tause eller om de kommer tilbake på andre forum, sier Karoline Andrea Ihlebæk. Foto: OsloMet

 – Studien viser tydelig at en bør være forsiktig med å hevde at kvinner alltid er det største offeret, sier Ihlebæk.

Hun påpeker også at det er viktig å forstå i hvilke sammenhenger netthatet oppstår.

– Noen forumer på nettet diskuterer betente temaer innenfor politikk og samfunn, mens mange blogger fokuserer på livstil og mote. Derfor er det viktig å studere netthat i lys av tematikker, ulike forumer og spesifikke samfunnsgrupper, sier Ihlebæk.

– Studien sier for eksempel ikke noe om hvilke temaer respondentene har debattert når de har opplevd hets. Det kan også være store forskjeller når det gjelder hvordan avsender og mottaker definerer trakassering. Folk har veldig ulike grenser.

Vi vet dessuten for lite om hvem avsenderen er, mener Ihlebæk. I mange tilfeller kan det for eksempel være vanskelig å vite sikkert om det er menn eller kvinner som står bak.

– Det er også vanskelig å si noe sikkert om hvorvidt omfanget av trakasserende kommentarer faktisk gjenspeiler et stort antall personer, sier hun.

Etterlyser mer kunnskap om kvinners taushet

I studien hevdes det at kvinner kanskje reagerer på nettbasert trakassering med mer frykt enn menn, og at dette kan forklare hvorfor kvinner oftere enn menn trekker seg tilbake fra den offentlige debatten.

Ihlebæk er ikke uten videre enig i det.

Kanskje kvinner rett og slett ikke orker å bruke tid på debatter som oppleves som ubehagelige og fordummende?

 – Selv om frykt åpenbart kan spille en rolle, kan det også være andre faktorer som fører til at kvinner trekker seg tilbake etter å ha opplevd å bli trakassert på nett. Kanskje kvinner rett og slett ikke orker å bruke tid på debatter som oppleves som ubehagelige og fordummende?

I den grad kvinner trues til taushet ved at de utsettes for netthat er det dessuten usikkert hvor lenge denne tausheten varer, påpeker Ihlebæk.

– Kvinner kan trekke seg tilbake for en kortere eller lengre tidsperiode. Vi vet for lite om hvorvidt kvinner forblir tause eller om de kommer tilbake på andre forum. Dette trengs det mer kunnskap om, sier hun.

Menns frykt

Ihlebæk minner om at det også er for lite kunnskap om hva menn gjør når de opplever trusler og trakassering.

– Vi vet at de i mindre grad trekker seg tilbake fra debatten enn kvinner, men de kan jo allikevel oppleve frykt. En hypotese kan være at de reagerer med sinne og skriver trakasserende innlegg tilbake, tror Ihelebæk.

Hun mener vi ikke må undervurdere den negative virkningen hatretorikk og trusler kan ha også på menn.

– At fysiske overgrep kan føles som en mer reell trussel for kvinner enn menn er ikke utenkelig, men også menn lar seg påvirke av netthat. Derfor er det viktig å ikke se seg blind på kjønn, for eksempel ved å anta at menn føler mindre frykt enn kvinner, eller at menn tåler grov trakassering på internett bedre enn kvinner, avslutter Ihlebæk.

Artikkelen ble oppdatert 28. oktober 2019.

Fakta:

Artikkelen «Silencing Women? Gender and Online Harassment» av Audun Fladmoe og Marjan Nadim er basert på data fra to store, befolkningsbaserte undersøkelser fra henholdsvis 2013 og 2016 utført av TNS Gallup Norge. Svarene fra omkring 50,000 internettbrukere viser at nettbasert trakassering rammer flere menn enn kvinner.

  • I 2013 oppga 14 prosent kvinner at de hadde mottatt uvennlige kommentarer mot 20,6 prosent menn.
  • I 2016 hadde 4,4 prosent kvinner opplevd hatefulle ytringer mot 6,8 prosent menn.

Latest news

Calendar

News Magazine

Our news magazine is an independent online newspaper and a member of the Norwegian Specialised Press Association Fagpressen.