Mangfold og mannfolk i Sápmi

Kronikk

Mangfold og mannfolk i Sápmi

Det er viktig å forske på fortellinger om det mangfoldet som finnes av samiske menn. De må også sjøl få fortelle gjennom egne forskningstekster.
Mer om Samer
Urfolksforskninga har som mål og ideal at (også) urfolk sjøl skal forske, definere forskning og fortelle, skriver Torjer A. Olsen.

Det forskes mye på menn, men lite på menn som kjønn, skriver Linda Rustad på lederplass 12. februar. Det samme gjelder for menn i de samiske samfunnene. Men i tillegg er det mange forskningshull i de samiske samfunnene generelt.

I det følgende skal jeg ta for meg både en del av hva vi vet fra tidligere forskning og noen temaer knyttet til samiske menn som jeg mener fortjener forskninga si oppmerksomhet.

Færre gutter fullfører høyere utdanning

Helt tomt er det likevel ikke i forskninga på mannssida. Vi vet for eksempel, fra forskninga til blant andre Else Boine og Kristine Nystad, at flere samiske menn enn kvinner finner det utfordrende å håndtere både krav fra tradisjonelle reindriftsnæringer og krav fra et moderne utdanningssamfunn. Dermed er det flere gutter enn jenter som ikke fullfører høyere utdanning.

Det er også litt flere samiske ungdommer som dropper ut av høyere utdanning enn ikke-samiske ungdommer. Jevnt over er drop-out-tallene i Finnmark høye. Og enkelte, som Jorunn Eikjok, har argumentert for at det – særlig knytta til reindrifta – er en sterk mannedominans i Sápmi som for eksempel gjør at normalitet og normer defineres ut fra menn.

At unge samiske menn, særlig knytta til reindrifta, tar livet sitt, er blitt et alvorlig samfunnsproblem.

Dette fikk juridiske utslag, som da Reindriftsloven fra 1978 kun definerte og anerkjente mannlige reineiere som reineiere, slik Beatrice Halsaa skriver om.

Her er det viktig å legge merke til at forskninga ikke er omfattende, at den ikke er av spesielt ny dato, og at den gjennomgående springer ut fra undersøkelser fra indre Finnmark.

Dermed kan vi ikke nødvendigvis slutte at dette gjelder for resten av Sápmi/Sábme/Saepmie (i parentes bemerka: Når jeg bruker de tre offisielt anerkjente samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, er dette både fordi dette er den offisielle skrivemåten og fordi det har et samisk mangfold som utgangspunkt).

Rettighetspolitikk viktigere enn kjønn?

Også samepolitikken er kjønna. I 2005 blei det oppnådd tallmessig likestilling blant de valgte representantene til Sametinget.

Samtidig hevder forskere som Torunn Pettersen, Eva Josefsen, Linn-Marie L. Pedersen, Jorunn Eikjok og flere at dette verken gjorde politikken og den politiske debatten likestilt eller sørga for at kjønn blei et tema i den politiske debatten. Rettighetspolitikk og etnopolitikk har såpass stor plass at det blir lite plass til kjønn og likestilling.

Jeg gjorde sjøl en tilsvarende argumentasjon i en analyse av forskningslitteratur innafor feltet urfolksmetodologi: Jeg hevder at forskerne betoner urfolksidentitet og urfolks rettigheter kollektivt i så stor grad at tema og spørsmål knytta til intern variasjon og ulikhet (som kjønn, seksualitet og mangfold) blir underkommunisert.

Sjølmord

Den mørkeste kunnskapen vi allerede har – i alle fall stykkevis og delt – er knytta til sjølmord. At unge samiske menn, særlig knytta til reindrifta, tar livet sitt, er blitt et alvorlig samfunnsproblem.

Dette er ikke bare et problem i Sápmi/Sábme/Saepmie, men en tendens som er synlig både i rurale samfunn generelt og i urfolkssamfunn spesielt.

Filmen The Grizzlies forteller om sjølmord i inuittsamfunn i Canada. I Aotearoa New Zealand er raten av māorimenn som tar livet sitt dobbel så høy som pākehamenn (ikke-māori).

Her må det forskning og kunnskap til – og den må ikke bare ha et kjønnsperspektiv generelt. Det trengs også perspektiver på menn og maskuliniteter spesielt.

Vi må også forbi kjønn og inkludere dekolonisering som perspektiv for å se sammenhengene med kolonisering, fornorskning (her på berget), samfunnsendringer og historiske traumer.

Vold må sees i en større sammenheng

Det samme gjelder når forskninga skal skjønne tema og spørsmål knytta til vold og overgrep. Generelt i de samiske samfunnene rapporterer samiske personer om at de er mer utsatt for vold enn tilsvarende ikke-samer

Dette gjelder både samiske menn og samiske kvinner. Rapportene sier lite om hvem som utøver volden, men slår fast at voldsutøveren oftest er kjent. Menn er oftere voldsutøver enn kvinner.

Fortellingene om mangfold og mannfolk kan komme gjennom forskning.

I 2005 blei den samiske mannsforeninga Dievddut stifta i Guovdageaidnu. Utgangspunktet var nettopp menns overgrep og voldsbruk. Foreninga ville få samiske gutter og menn til å utvikle positive holdninger til seksualitet og kvinner.

Foreninga eksisterer ikke lenger i dag, men en tilsvarende organisasjon blei etterspurt i 2012 på en konferanse om samiske menn og maskuliniteter.

Skal forskninga skjønne overgrep som skjer i eller knytta til samiske samfunn, kan det ikke settes likhetstegn mellom et samisk samfunn og overgrep. Overgrepene må også sees i sammenheng med koloniseringa sin påvirkning og press på urfolkssamfunn.

Forskningsmessig er dette feltet et av de mest kompliserte, både metodisk og etisk sett. Og det er særs viktig at en del av denne forskninga blir gjort av samene sjøl, slik at det ikke kun er forskning sett utafra.

Skeiv – garmeres – queer

I 2013 åpna Queering Sápmi, et kombinert bok-, utstillings- og nettsideprosjekt. Formålet var å fortelle historiene til skeive samer – altså samer som på ulik måte har og praktiserer en seksuell orientering som er annerledes enn flertallets heteronormative orientering.

Her forteller skeive samiske menn blant anna om en foretrukket maskulinitet i de samiske samfunnene – om machokultur og idealet om den tøffe og tause naturmannen. For dem blei det viktig å kunne bryte denne formen for heteronormativitet og maskulin normativitet.

Et tema som blei tatt opp flere ganger både i Queering Sápmi og andre steder, er «den samiske tausheten». Det vil si en kulturell tendens til ikke å snakke åpent om bestemte temaer, som kjønn, seksualitet, overgrep og konflikter. Kanskje er dette i ferd med å endre seg. Etter Queering Sápmi har det i alle fall vært lettere å snakke om homofili og skeive kjønnsidentiteter i samiske sammenhenger, samt få på plass en egen Sápmi Pride.

I 2019 blei organisasjonen Garmeres danna, en organisasjon for skeive samer på tvers av landegrensene. Navnet Garmeres betyr nettopp skeiv på sørsamisk, og antyder dermed et brudd både med heteronormativitet og nordsamisk normativitet.

Fortellinger om mangfold

Forskerne og forskninga si rolle når det gjelder menn i Sápmi/Sábme/Saepmie er komplisert. Vi har også en viktig rolle i å bidra til å bryte den kulturelle tausheten som er en del av den samiske kulturen.

Fortellingene om mangfold og mannfolk kan komme gjennom forskning. Urfolksforskninga har som mål og ideal at (også) urfolk sjøl skal forske, definere forskning og fortelle. Kobler vi sammen kjønn og urfolk, og dermed feminisme og urfolkspolitikk, er det sterke idealer og strømninger i sving.