Kvinner sverger til velferdsstaten, menn til familien

Kvinner sverger til velferdsstaten, menn til familien

Unge, urbane menn med høy utdanning støtter sterkest opp om familienormer, mens kvinner er mer negative til familieplikter. Det betyr imidlertid ikke at kvinner er blitt mindre opptatt av familien. Tvert imot, viser ny NOVA-rapport.
NOVAs forskning viser at kvinner skårer lavt på familieplikter og samtidig høyt på oppslutrning rundt velferdsstaten. De har lært av erfaring at familien trenger velferdsstaten. Ellers faller hovedansvaret som oftest på dem selv. (Foto: Colourbox.com)

– Mange ville nok tro at kvinner er mer positive til familiens ansvar enn menn, fordi det er kvinner som tar det største ansvaret for familien i praksis. Men nettopp dette kan være en grunn til at kvinner er mer negative til å plassere ansvar hos familien og mer tilbøyelige til å understreke velferdsstatens ansvar, sier NOVA-forsker Svein Olav Daatland.

I dag lanserer NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – rapporten Vital aldring og samhold mellom generasjoner.

Rapporten er den tredje i en serie som oppsummerer resultater fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG), som tar for seg aldringens forløp og samspill med velferdsstatens tjenester og tilbud.

Tradisjonelle familieidealer utgår

I artikkelen «Egeninteresse eller omtanke for andre? Om holdninger til fordeling mellom generasjoner i familien og velferdsstaten», viser Daatland, Marijke Veenstra og Katharina Herlofson at norske kvinner legger mindre vekt på familiens ansvar for omsorg og økonomisk bistand enn hva menn gjør, og desto større vekt på velferdsstatens ansvar.

– Tradisjonelle familieidealer, der voksne barn tar omsorg for eldre foreldre og hvor mødre er hjemme med barn, er historie. Det kan vanskelig kombineres med et moderne liv, sier Daatland.

- Skal vi dømme etter holdningene vi har funnet, ønsker kvinner en mindre pliktdrevet familie, med velferdsstaten som garantist.

For dersom familien – og som oftest kvinnen i familien – ikke skal sitte med ansvaret for omsorg for sine og ektefelles foreldre, må staten stille opp.

NOVA-studien viser at både de yngre og de eldre, barn og foreldre, setter pris på at de ikke er økonomisk og sosialt avhengige av hverandre til livets slutt. 

– Men denne uavhengigheten må kompenseres via velferdsstaten, forklarer Daatland.

Snakker av erfaring

Forskerne mener kvinnenes holdninger illustrerer hvordan velferdsstaten og familien komplementerer hverandre. Mens velferdsstaten overtar mange av de tyngre oppgavene, tar familien ansvar for akutte kriser og sosiale og emosjonelle behov.


Nettopp fordi kvinnen vet hva det koster når all omsorg blir familiens og ikke statens ansvar, er hun mer positiv til velferdsstaten enn til familieplikter, påpeker NOVA-forsker Svein Olav Daatland. (Foto: NOVA)

– Kvinner er bedre kjent med hva omsorgen koster, mener Daatland.

– De har lært av erfaring at familien trenger velferdsstaten, for når denne støtten svikter, faller hovedansvaret tilbake på familien og dermed særlig kvinnen. Kvinner er også helt dominerende blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene, enda mer enn i den uformelle omsorgen innen familiekretsen.

– Så kvinnenes holdning kan ikke tolkes som uttrykk for mindre omtanke for familien enn før?

– Neppe. Kvinnenes negative holdning kan være begrunnet nettopp i hensynet til familien. Det handler ikke om svakere familiesolidaritet, men om at omsorgen for familien viser seg på andre måter – man vil sikre at familien får tilgang på velferdstjenestene man har krav på og tar ansvar for familien når det gjelder de andre behovene.

I Sør-Europa tenker kvinnene motsatt

NorLAG-studien er norsk partner i en større FN-undersøkelse, Generation and Gender Survey (GGS), noe som gir muligheter for å sammenligne resultatene mellom ulike land.

Norge skiller seg nokså radikalt fra land lenger sør og øst i Europa ved å legge større ansvar på velferdsstaten og mindre på familien enn andre land.

– I disse landene er det oftest kvinner som bærer de rådende, tradisjonelle idealene, mens i Norge er det motsatt, her er det menn som bærer tradisjonelle holdninger, sier Daatland.

Forklaringen ligger i at både velferdsstat, idealer og familiekulturer er ulike, tror NOVA-forskerne. I de fleste søreuropeiske land legges for eksempel hovedansvaret for eldres økonomiske og sosiale trygghet først og fremst på familien, mens i Norge ligger dette ansvaret hos velferdsstaten.

– I Norge har pensjoner og tjenester gitt generasjonene muligheter for å være uavhengige av hverandre, en mulighet som både den yngre og eldre generasjonen ser ut til å foretrekke, sier Daatland.

Eldregenerasjonen stiller opp – særlig kvinnene


Norske besteforeldre stiller opp som aldri før for sine barnebarn, og fungerer som en ekstra ressurs til velferdsordningene, viser Katharina Herlofsons forskning. (Foto: NOVA)

Dette betyr imidlertid ikke at de ulike generasjonene vil stille mindre opp for hverandre, mener forskerne. Dagens velferdsordninger gjør det for eksempel lettere for eldre å stille opp for sine barnebarn på frivillig basis, som en ekstra ressurs til de daglige barnehage- og SFO-ordningene.

Tall fra NOVA viser at seks av ti norske besteforeldre passer barnebarna minst en gang i måneden. Dette gjør dem minst like aktive som besteforeldre i Sør-Europa, noe forskerne Katharina Herlofson og Gunhild Hagestad også tar opp i den nye rapporten.

– Strider ikke dette mot tendensen til oppslutning om velferdsstaten og generasjoners uavhengighet?

- Nei, det gjør det ikke. Når vi har en velferdsstat som tar seg av hovedoppgavene innen omsorg, blir familieansvaret mer frivillig. Å være tilgjengelig som barnebarn-passer blir ingen altomfattende oppgave som den gjerne kan bli i Sør-Europa. Norske besteforeldre blir derfor mer en tilleggsressurs, og ikke et alternativ, til barnehager og andre tilbud, sier Herlofson.

At kvinner er de som tar mest ansvar på familiefronten, gir også noe utslag her.

– Det er ikke så store kjønnsforskjeller, men vi ser at det er en tendens at bestefedre passer dersom bestemødre også gjør det, mens bestemødre gjør det mer uavhengig av ham, sier hun.

Folk flest er seg selv nærmest

Den nye NorLAG-rapporten drøfter også resultatene fra en undersøkelse i 2012, som viste at unge menn er mer positive til likestilling i hjemmet enn de noe eldre. Unge par deler også i større grad husarbeidet mellom seg enn hva eldre par og par med barn gjør.

– At familieholdninger er i bevegelse, ses også her, påpeker Daatland.

Holdningene til velferdsstaten varierer også langs den politiske høyre-venstre-aksen og økonomisk status. Velferdsstaten har gjennomgående bred oppslutning både til høyre og venstre på den politiske skalaen, men allikevel sterkest oppslutning til venstre.

– Vi ser også at jo dårligere økonomi, desto mer slutter man opp om velferdsstaten. De som selv har barn, er mest positive til velferdsstatens tilbud for barn, og de som har foreldre i live, støtter mest opp om tjenester for eldre.

Det mest påfallende er likevel hvordan kjønn slår gjennom, mener forskerne. Kvinner i alle aldre slutter opp om velferdsstaten, mens særlig unge, urbane og velutdannede menn slutter sterkest opp om familienormene.

– Vi har vanskelig for å se dette som uttrykk for at nettopp disse mennene er mest familieorienterte. Det skyldes kanskje heller at de kan tillate seg en slik type holdning, fordi det står mindre på spill for dem enn for kvinner, dersom velferdsstatens ordninger faller fra, påpeker Daatland.