Deltid skaper ikke pensjonstapere

Deltid skaper ikke pensjonstapere

Å jobbe deltid mens barna er små påvirker i svært liten grad pensjonen, viser en ny nordisk rapport.

Mer om Deltid
Mer om Arbeidsliv
Mer om Pensjon
Det norske pensjonssystemet skaper ikke pensjonstapere blant kvinner som jobber deltid for å ta seg av barn, ifølge ny forskning. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Det er rapporten Part-time work, gender and economic distribution in Nordic countries som viser at norske kvinner som har jobbet deltid i ti år av sine yrkesaktive liv ender opp med hele 99 prosent av den pensjonen kvinner som hele tiden har jobbet fulltid får.

Forskjellene er små også i Danmark, mens kvinner som jobber deltid i Sverige, Finland og Island ender opp med lavere pensjon enn sammenlignbare kvinner som jobber fulltid hele sine yrkesaktive liv.

Marianne Sundström og Alma Wennemo Lanninger ved Stockholms Universitet står bak forskningsrapporten, som er utført på oppdrag fra NIKK, Nordisk information för kunskap om kön.

Kompenseres for barnetilsyn

‒ Funnet om de norske pensjonene var overraskende, sier Marianne Sundström.

Sundström er professor i økonomi ved Stockholms Universitet og forsker i hovedsak på familie- og arbeidsmarkedsdynamikk, og inntektsforskjeller mellom menn og kvinner.

Årsakene til at deltidsarbeid ikke skaper pensjonstapere i Norge forklarer hun med at Norge har et pensjonssystem som kompenserer for at kvinner velger å være hjemme med sine barn.

Dersom forskningen hadde tatt utgangspunkt i kvinner som velger å jobbe deltid uten å ha barn, ville de dermed kommet dårligere ut, fordi pensjonssystemet ikke kompenserer for deltidsarbeid uten barnetilsyn.

I tillegg til kompensasjon fra staten påpeker Sundström at kvinner som velger å jobbe deltid for å være hjemme med barna sine likevel er i fulltidsjobb størstedelen av sine voksne liv, og at dette er en medvirkende grunn til at de ikke taper pensjon på å jobbe deltid.

‒ Det er viktig å huske på at eksemplene vi har tatt utgangspunkt i, er kvinner som forventes å ha jobbet fulltid i 30 år av sine yrkesaktive liv når de går av med pensjon. Når en jobber fulltid i så mange år får det å ha jobbet deltid i en periode mens barna er små veldig liten effekt på pensjonen, sier Sundström.

‒ Hvis vi derimot hadde tatt utgangspunkt i at kvinnene hadde vært uten noen som helst yrkesaktivitet i visse perioder av livet, ville dette påvirket pensjonen annerledes.

Fire kvinne-eksempler

Rapportens forskning på kvinners pensjon har tatt for seg fire fiktive eksempelkvinner fra hvert av de nordiske landene. Dette er gjort for å kunne sammenligne fulltidsarbeidende og deltidsarbeidende kvinner med like økonomiske vilkår, med den forskjellen at noen har valgt å jobbe deltid mens andre ikke har det.

Alle kvinnene det er tatt utgangspunkt i er satt til å være født i 1975 og ha to barn. Forskere i alle de nordiske landene har på bakgrunn av dette gjort beregninger av forventet pensjon for de fire eksemplene, som er:

  • En kvinne som jobber heltid som hjelpepleier.
  • En kvinne som jobber som hjelpepleier, som har jobbet deltid på 75 prosent i ti år.
  • En kvinne som jobber heltid som grunnskolelærer.
  • En kvinne som jobber som grunnskolelærer, som har jobbet deltid på 75 prosent i ti år.


Marianne Sundström (Foto: privat)

Resultatene av disse utregningene er utgangspunktet for rapportens resultater, og disse viser at norske kvinner ikke taper pensjon på å jobbe deltid når de sammenlignes med fulltidsarbeidende kvinner i samme type stilling som dem selv.

‒ En vanlig antagelse er at kvinner taper på å jobbe deltid, og hvis vi ser på Sverige, Finland og Island stemmer denne antagelsen, sier Sundström.

‒ I disse landene får kvinner som jobber deltid fem-seks prosent mindre pensjon per måned enn de som jobber fulltid, noe som har en betydelig innvirkning på pensjonen de kan ta ut når de ender sine yrkesaktive liv. At dette ikke er tilfelle for kvinner i Norge og Danmark er noe jeg ikke var klar over da vi startet dette prosjektet, sier forskeren.

Mest deltid i Norge

Rapporten viser tydelig at nordiske kvinner fortsatt jobber deltid i langt større grad enn menn. Norge er det landet i Norden med flest deltidsarbeidende, både når det gjelder menn og kvinner.

Det er også svært få av de norske respondentene som oppgir at de jobber ufrivillig deltid sammenlignet med utvalget fra de andre nordiske landene. Årsakene til at menn og kvinner jobber deltid i Norge er imidlertid forskjellige.

I Norge oppga 30 prosent av kvinnene som jobbet deltid i 2012 at de gjorde dette på grunn av familieliv og personlige aktiviteter, mens menn i langt større grad oppga “andre årsaker” som hovedgrunn til at de jobbet deltid. Sundström kobler både det at færre jobber ufrivillig deltid, og det at flere menn jobber frivillig deltid i Norge til høy levestandard, samt det faktum at Norge ikke ble rammet like hardt av finanskrisen som de andre nordiske landene.

‒ Dere har det veldig bra, helt enkelt. Den lave arbeidsledigheten og den gode finansielle situasjonen i Norge fører til at færre jobber ufrivillig deltid, sier Sundström.


Deltid/heltid blant yrkesaktive kvinner og menn, 25-64 år, i de nordiske landene, 2012.

Privilegerte norske menn?

Rapporten viser også forskjeller i alder mellom menn og kvinner som jobber deltid i Norge. Mennene er eldre når de velger å jobbe frivillig deltid.

‒ Menn og kvinner velger med andre ord å jobbe deltid på ulike tidspunkter i sin karriere; Kvinner jobber oftest deltid i begynnelsen av sine yrkesaktive liv, mens menn gjør det i slutten, sier Sundström.

‒ At menn oppgir “andre årsaker” som hovedgrunn til at de jobber deltid kan derfor tenkes å bety at de velger å jobbe mindre de siste årene før de går av med pensjon, nettopp fordi de har sikret seg økonomisk og derfor ikke trenger å jobbe så mye lenger. Det kan også bety at norske menn tidligere enn andre nordiske menn går av med deltidspensjon, og dermed ikke jobber fulltid like lenge som andre nordiske menn.

Deltidsarbeid; et likestillingsproblem?

NIKKs nye deltidsrapport konkluderer altså at kvinner i Norge ikke taper pensjon på å jobbe deltid. I tillegg viser resultatene at andelen menn og kvinner som jobber ufrivillig deltid er lav i Norge, og at andelen nordmenn som står ufrivillig uten full yrkesaktivitet er relativt likt fordelt mellom menn og kvinner.

Når kvinner som velger å være deltidsarbeidende mens barna er små får samme pensjon som de kvinnene som ikke gjør det, mener Sundström at det blir feil å si at deltidsarbeid er en av årsakene til at kvinner opparbeider seg mindre pensjon enn menn.

‒ Det stemmer jo at kvinner i gjennomsnitt opparbeider seg mindre pensjon enn menn, men resultatene fra Norge viser klart at dette ikke kan føres tilbake til deltidsarbeid. At kvinner får mindre pensjon må derfor kobles til andre årsaker, som for eksempel at de står i færre yrkesaktive år enn menn, eller at kvinner ofte jobber i tradisjonelle kvinneyrker som kan ha lavere lønn enn tradisjonelle mannsyrker, sier Sundtström.

Forskerne skriver også, som en del av rapportens konklusjon at «dersom kjønnsforskjellene i deltidsarbeid anses å være et likestillingsproblem, så er det i hvert fall et problem som er i ferd med å reduseres». Sundström mener rapportens resultater peker mot at man i Norge må tenkte annerledes på dette fremover.

‒ Resultatet av rapporten får en til å undre, sier Sundström.

‒ Hvis vi snur problemstillingen om deltid på hodet kan det få en til å tenke litt i nye baner. For er det egentlig rettferdig mot de kvinnene med barn som velger å jobbe fulltid hele sitt yrkesaktive liv, at de kvinnene som velger å jobbe deltid mens barna er små ender opp med samme pensjon som de selv gjør?