Kjønnsløs og kostbar forskning

Kjønnsløs og kostbar forskning

Ti medisiner ble trukket fra det amerikanske markedet mellom 1997 og 2000 fordi de hadde livstruende bivirkninger. Hadde forskerne integrert kjønnsperspektivet hadde de spart mye penger, ifølge amerikansk professor.

Londa Schiebinger. (Foto: Stanford University)

Det viste seg at for åtte av de ti medisinene som ble trukket fra markedet var det flere kvinner enn menn som var rammet av bivirkningene. Ved å utelate kjønnsperspektivet i den medisinske utprøvningen hadde de medisinske forskerne gått glipp av det store bildet.

Det er professor Londa Schiebinger fra Stanton University som trekker fram dette eksempelet. Ledelsen ved Universitetet i Tromsø har invitert Schiebinger til å holde seminaret «Gendered innovation. How to employ methods of sex and gender analysis in order to obtain new knowledge and new grants!» førstkommende fredag (16. november). Seminaret retter seg mot lærere, og studenter og forskere på alle trinn i studie- eller forskerløpet.

Kjønnet innovasjon

– Når forskere nøler med å integrere kjønnsperspektivet er det som regel fordi de tror det vil koste for mye. Men i eksempelet med medisinske tester er utgiften til flere forsøksdyr ingenting, når man sammenligner med kostnadene knyttet til tapte erstatningssaker og tilbaketrekking av medisiner, sier professoren i vitenskapshistorie.

Schiebinger sitter i ledelsen for Stanfords Gendered Innovations-prosjekt. Det er et samarbeidsprosjekt med EU og National Science Foundation i USA, og baserer virksomheten på internasjonale workshops og tverrfaglig samarbeid. I dette arbeidet retter Schiebinger oppmerksomheten mot kjønnsperspektivet for forskere i en rekke disipliner.

Mer enn ubalanse

– På 1990-tallet var man ivrige etter å finne hvordan fordommer om kjønn kunne skade forskningen, men jeg vil gå i motsatt retning: Hvordan skape ny kunnskap ved å ha innsikt i analyser av kjønn?

Schiebinger vil ikke først og fremst telle kvinner og menn, for å finne problemene skjevhet kan skape. Ei heller vil hun slå folk i hodet fordi de begår feil. Hun bringer inn kjønn og kjønnsforskjeller for å få nye innsikter. Innsikter som fører til bedre forskning og viktige oppdagelser, på tvers av fagområder.

Unngå trøbbel

Ifølge Schieblinger er selskaper interessert i denne formen for forskning, hvis deres mål er å designe produkter for så mange mennesker som mulig. Når forskere hører om prosjektet opplever hun at mange får en aha-opplevelse.

– Ved å ignorere kjønnsforskjeller i eksperimenter kan de få systematiske feil i sine data. Tester man for eksempel alt på hanndyr alene, da kan det bli et vitenskapelig problem, sier hun.

Hun har mange eksempler på hvordan vitenskap og utvikling er blitt forbedret etter å ha integrert analyser av kjønn.

Kjønn i dataspill

Ett eksempel er dataspill. Tradisjonelt har både dataspillskapere, programmerere og spillere stort sett vært menn. Selve spillingen oppleves som noe stereotypt maskulint, selv om kvinner også spiller aktivt.

Ifølge Gendered Innovations er dette bekymringsfullt, fordi spill drar deltakerne inn i interaktive historier som kan forme atferd, sosiale verdier og kjønnede normer.

Bransjen har hatt to svar på denne utfordringen. Ett svar var å produsere spill for «alle» som standard, men som appellerte mest til gutter. Slik oppfordret man jentene til å opptre som radikale feminister, og tilegne seg ferdighetene spillene krevde. Det andre svaret var å skape rene «jentespill». Denne strategien hadde en enda sterkere bruk av stereotypier, og viste overdrevne kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter, kvinner og menn.

Den tredje strategien, som Gendered Innovations anbefaler, tilbyr metoder hvor man kan finne mer dynamiske kjønnsnormer, som ikke er med på å fremme stereotype kjønnsnormer. Her legges analyser av kjønn til grunn for designet av virtuelle rom, rom som setter spillerne i stand til selv å utforske kjønnede identiteter og atferd.

– Utfordrende kjønnsstereotypier kan forsterke mangfoldet i spillindustrien. Dette er viktig fordi spill er sentrale møtesteder, der unge mennesker sosialiseres, ifølge Gendered Innovations.

Konkrete metoder

Prosjektet har definert til sammen elleve ulike metoder som forskere kan benytte for å undersøke kjønn i sin forskning. Disse metodene handler om alle leddene i prosessen, for eksempel når prioriterte forskningsspørsmål skal bestemmes, i dataanalysen, eller om hvordan kjønn kan påvirke valg og resultater.


(Illustrasjonsfoto: Gendered innovations)

I prosjektet har de samlet flere fagfellevurderte casestudier som viser hvordan disse metodene har ført til nye ideer og innovasjoner. Et eksempel handler om design av sikkerhetsbelter i bil.  Der oppstår det flere problemer når bare mannlige kropper brukes som standard i sikkerhetstestingen av bilen. Disse testsystemene tar for eksempel ikke hensyn til risiko knyttet til et foster ved en kollisjon. Flere bilmerker, som for eksempel Volvo, har derfor utviklet en gravid testdukke for å forbedre sikkerhetsutstyret sitt.

– Det er på tide at resultatene og metoder for analyser av kjønn blir en del av universitetets læreplaner både i naturfag, medisin og ingeniørfag. Det er skummelt hvis medisiner er utviklet med bare mannlige mus. Jeg ønsker ikke å ta det stoffet. Og, enda viktigere, hva om en hunnmus avdekker vesentlige egenskaper ved en medisin? Det ønsker vi ikke å gå glipp av! Det kan føre til en medisinsk gjennombrudd, sier Schiebinger.

Innovative svensker, trege nordmenn

Allerede i 2001 markerte svenskene sammenhengen mellom innovasjon og kjønn. Det var Sveriges innovasjonsmyndighet VINNOVA som da startet arbeidet med programmet Genus och innovation, et program som skulle utvikle og styrke kjønnsforskningen. Utgangspunktet for programmet var nettopp at innovasjon handler om å stille spørsmål til det vi tar for gitt, og å utfordre normene.


Elisabeth Ljunggren. (Foto: Ragnhild Fjellro)

Elisabet Ljunggren, seniorforsker ved Nordlandsforskning er en av bidragsyterne til VINNOVAs siste rapport, Promoting Innovation; Policies, practices and procedures. Hun bekrefter at kjønnsperspektivet i innovasjon er relativt ukjent i Norge.

– Det ikke er så vanlig å koble kjønnsperspektiv og innovasjon i Norge, enda det er svært relevant. Det har særlig relevans for statistikk og måling, men også for fordeling av virkemidler. På kort sikt, sier Ljunggren.

Norsk VRI

– I Forskningsrådets program Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) har man derimot vært ganske flinke til å integrere kjønnsperspektivet, påpeker hun. 

VRI er Forskningsrådets egne satsing på forskning og innovasjon i norske regioner, og programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, heter det i programbeskrivelsen. 

VRI har en egen «Kvinnesatsning». Her skal de «legge spesiell vekt på at kvinners deltakelse i innovasjonsprosessene styrkes og tilstrebe en kjønnsmessig balansert deltakelse i programmet på alle nivå og i alle viktige prosesser». I tillegg har de formulert en egen strategi for kjønnsbalanse i VRI.

Ny kunnskap

Men ennå gjenstår integrering av kjønnsperspektivet som en del av innovasjonstenkningen. Det perspektivet bringer Schiebinger nå til Norge.

- I Tromsø vil jeg presentere konkrete eksempler på hvordan det å integrere kjønnsanalyse i forskning og utvikling leder til ny kunnskap, og ny teknologi. Det er svært spennende, forsikrer professoren.