Vil skrive feminismen inn i kanon

Vil skrive feminismen inn i kanon

Når det sanne, ekte og viktige skal velges ut, blir kvinnene ekskludert. Enten det er snakk om bibeltekster, filosofihistorie eller den ypperste litteraturen. Nå vil en gruppe forskere på UiO bringe feminismen inn i kanon, på mer enn én måte.

Kanonprosjektgruppa består av (fra venstre): Ingeborg W. Owesen, Jorunn Økland, Tone Brekke og Stefanie Schön. Ikke på bildet: Hedda Høgåsen-Hallesby og Hilde Bondevik. (Foto: Kristin Engh Førde)

Kanon. Ifølge Store norske leksikon er det en fortegnelse over skrifter, regler eller annet som regnes som fullstendig, tilstrekkelig eller ekte. Ordet stammer fra gresk «rettesnor, målestokk», og blir hyppig brukt, både av teologene, litteraturviterne og andre for å skille ut det viktigste og riktigste.

For feminister har kanon vært gjenstand for hard kritikk og nådeløse oppgjør. Verken teologiske, litterære eller filosofiske kanoner har gitt mye plass til kvinner og kvinners erfaringer så langt i historien. Det vil teolog Jorunn Økland og forskergruppa hun leder gjøre noe med.

– Tradisjonelt har feminister gjerne avvist konseptet kanon fullstendig. De har argumentert med at det er en mannsgreie. Særlig blant forrige generasjon feminister var det vanlig å mene at feminismen alltid skal stå i opposisjon, og dermed aldri være kanonisk, sier Økland, som også er ny leder for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

– Med denne posisjonen oppnår man ikke annet enn å frata seg selv enhver innflytelse. Det er dessuten en måte å forstå feminismen på som er motsatt av den norske statsfeminismen, som tvert imot har gått inn og skaffet seg posisjoner i det bestående. Vårt prosjekt er å gå inn i forhandlingene, framfor å stå utenfor og kritisere, sier Økland.

Del av vestlig tankegods

Økland og resten av prosjektgruppa på fem har tenkt seg inn i forhandlingene på hver sin måte.

– En overordnet ambisjon er å vise at feministisk tenkning springer ut av diskusjoner rundt Vestens mest sentrale kanondannelser, sier Økland.

Å synliggjøre feminismens plass i det vestlige tankegodset er viktig fordi vi ellers risikerer å glemme, mener kanonforskerne.

– Alle samfunn trenger en viss kulturell kontinuitet. Noe tankegods overlever sosiale omveltninger, andre forsvinner. Skal vi få feminismen med videre rundt neste sving, er det viktig at samfunnet er bevisst hvor betydningsfull den har vært, sier Økland og legger til:

– Vi vil etablere en forståelse av feminismen som én idéstrømning, der det allerede finnes en kontinuitet og et rom der kanonisering kan skje.

Handler om mer enn kvinner

Kanondannelsenes usynliggjøring av feminisme som idéstrømning handler om mer enn at kvinner har blitt utelatt, ifølge prosjektgruppemedlem Ingeborg Owesen.

– En del av de mest radikale feministene har vært menn. Utestengningen handler også om feminismens selvforståelse. Feminismens idéhistorie har i stor grad blitt glemt og oversett og det også av feminister og kjønnsforskere, sier Owesen.

– Hva mener du med det?

–Ta en titt på en hvilken som helst pensumliste i kjønnsstudier og du vil oppdage at man ikke har tatt med hele historien. Hvor er for eksempel Marie de Gournay (fransk forfatter 1565-1645, skrev blant annet boka Egalité des Hommes et des Femmes. Red.anm.)?

Feminismens kanon

Filosofen Owesens prosjekt er å skrive feminismens filosofihistorie, ja lage en feminismens kanon, om du vil.

– Feminismen har en mye lenger historie i vår kultur enn mange forestiller seg. Ofte deler man inn feminismens historie i tre bølger, hvorav den første er suffragettenes stemmerettskamp på slutten av 1800-tallet. Men tanken om likestilling mellom kjønnene går mye lenger tilbake, forteller hun.

– Min versjon av feminismens kanon vil ta utgangspunkt i den tradisjonelle filosofien. Jeg vil lese feminismens historie og filosofihistorien parallelt, fordi disse påvirker hverandre gjensidig, sier Owesen.

Hvilke kriterier?

Kanondannelse krever innsnevring og utvelgelse, det er kanonforskerne skjønt enige om. Litteraturviteren Tone Brekke skal ta for seg kriteriene og mekanismene som ligger bak denne prosessen. Konkret skal hun se på britisk romantisk litteratur fra 1700-tallet.

– Dette var en epoke der mange av de store kanonene ble definert, hvor mange av premissene for kanondannelse ble lagt, ikke minst de kjønnede forhandlingene, sier Brekke.

– Kan du gi et eksempel på hva du mener?

– Det var for eksempel på denne tida ideen om det mannlige geniet oppsto, en forestilling som har enormt mye å si for den litterære kanon og for utestengningen  av kvinnene, hevder Brekke.

Motkanon

Mannlige forfatteres dominans i litterær kanondannelse har ikke fått stå uimotsagt. Mye arbeid har vært lagt ned i å synliggjøre litteratur skapt av kvinner, og man har også skapt egne kvinnekanoner – motkanoner. Brekke mener imidlertid at dette arbeidet ikke har gått langt nok.

– Mye synliggjøringsarbeid har på mange måter reprodusert kanon, fordi man ikke har diskutert mekanismene i kanondannelsen, sier Brekke.

– Litteraturvitenskapen, ikke minst det nyhistoriske retningen, har helt klart problematisert kanondannelser. Men det feministiske perspektivet har heller ikke innenfor denne retningen vært tenkt dypt nok, legger hun til.

– Tida er inne

Med på laget har prosjektleder Økland også teologen Stefanie Schön og musikkviteren Hedda Høgåsen-Hallesby, som skal skrive hver sin doktorgrad om henholdsvis bibeltekster og opera, samt idéhistoriker og førsteamanuensis ved STK, Hilde Bondevik, som forsker på medisinsk vitenskap i et kanonperspektiv.

Prosjektleder Økland har ambisjoner om at forskergruppa til sammen skal levere et nyskapende bidrag til feministisk teori, og hun mener det ikke er tilfeldig at det er nå de har satt i gang dette arbeidet.

– Feminismen er ikke lenger en marginalisert bevegelse i Skandinavia. Etter 20 år med statsfeminisme er det på tide å reflektere over feminismens innflytelse. For å sitere professor Jane Stevenson, som holdt åpningsforedraget på vår kick-off-konferanse : I vår tid kan kvinner for første gang konstruere sin egen kanon.