Gutta på tur

Gutta på tur

For å være en av gutta i Telemark Bataljon må du være en god soldat og en kul kompis. Altså bør du ikke være jente.

Mer om Forsvaret

«Skal en jente ha noe her å gjøre, så kan a liksom ikke være ordentlig jente, hun må være mer guttejente, og hu bør ha den samme humoren som vi har, ellers synes jeg synd på a. Jeg trur du skal leite lenge etter den jenta som har det.»

«Erlend» som sier dette er profesjonell soldat. Han har ikke noe prinsipielt mot kvinnelige kolleger. Erlend mener jenter som er sterke nok bør få prøve seg. Men han tviler altså på at de har det som trengs for å bli «en av gutta».

Det er han ikke alene om blant soldatene, skal vi tro Ole Magnus Totland, som har skrevet masteroppgave om kropp, kjønn og identitet blant norske soldater i Telemark Bataljon (TMBN).

– Jeg vil ikke si at soldatene er kvinnefiendtlige. Men kvinner i tjeneste oppleves som truende for det maskuline fellesskapet på mange forskjellige måter, sier Totland til KILDEN. Han tilbrakte seks måneder  i ett av lagene i Telemark Bataljon, og fulgte de unge mennene både under trening hjemme i leiren og på oppdrag i Afghanistan. Under Totlands feltarbeid jobbet om lag 500 befal og mannskaper i Telemark Bataljon, 12 av disse var kvinner. I troppen Totland fulgte var det bare menn.

Strenge krav til «gutta»

Totland erfarte at soldatlivet skapte et helt spesielt bånd mellom de unge mennene.

– Mennesker som jobber og lever tett sammen over lengre tid, under press og risiko, utvikler veldig ofte sterke fellesskap. Slik er det også med soldatene, sier han.

Men det er ingen selvfølge å bli inkludert i soldatfellesskapet. Det stilles krav til den som vil være «en av gutta», ifølge Totland.

– Først og fremst må du være en god soldat. En som sinker gruppa eller setter andre i fare med feil vurderinger, risikerer å bli frosset ut. Årsaken er enkel: En soldat med utilstrekkelige evner medfører risiko for resten av laget, sier antropologen.

Det stilles strenge krav. Telemark Bataljon er en profesjonell hæravdeling, det vil si at den består utelukkende av vervede profesjonelle soldater, og de som tas opp er sterkere, raskere og mer utholdende enn de fleste.

– En gutt med mer gjennomsnittlige evner vil slite med å henge med, forteller Totland. «Gutta» ser generelt for seg at de aller fleste jenter ville være for svake. «Are» sier det sånn:

«Kunne en jente for eksempel bært meg og alt utstyret mitt ut av en skarp (risikofylt. red. anm.) situasjon, hvis jeg var skada?».

Sex og promp

Men militær dyktighet er ikke alt. Som Erlend er inne på, er det også viktig å passe inn sosialt. Rundt leirbålet dominerer «gutteprat» om seksuelle erfaringer, fantasier og drømmer. Den spesielle humoren Erlend viser til dreier seg for det meste om jenter, sex og kropp. For eksempel framkaller promp mye latter i leiren.


Øvelse med amerikanske UH-60-helikoptre. (Foto: Wikipedia)

– Det maskuline fellesskapet bekreftes og styrkes i mye av den sosiale omgangen. Den som ikke mestrer eller setter pris på guttepraten vil ha problemer med å være en av gutta. Selv om det militære, det å være en god soldat, helt klart er mer avgjørende enn det sosiale, kan man til en viss grad kompensere svakheter på det ene området med å være sterk på det andre, forteller Totland.

Slangen i paradis

«Det hadde sannsynligvis blitt et så forstyrrende element at gutta ikke hadde klart å opprettholde fokuset på jobben. Du ser jo hvordan folk er her, prøv å få noen i den gjengen her til ikke å tenke på sex, det går jo ikke.»

Geir avviser ikke at det finnes kvinner som kunne gjort en god jobb i Telemark Bataljon. Men han tror gutta alltid ville interessert seg for en kvinnelig kollega som seksuelt vesen. Dermed ligger det til rette for brudd med en ubrytelig norm: At soldater ikke har sex med hverandre. Eller romanser. Det antas at slike følelser ville forstyrret både fellesskapet og konsentrasjonen, ifølge Totland.

– Man ser for seg en kampsituasjon: Kan du tenke klart hvis kollegaen som ligger såret er kjæresten din? For soldatene ser det ut til å være veldig viktig å holde seksualpartnere og kjærester strengt adskilt fra det militære, forteller han. Homoseksuelle forhold er så utelukket at de ikke en gang blir diskutert, ifølge Totland.

Det forurensende kvinnelige

Gutta er ute i skogen. Olav skal påkalle lagets oppmerksomhet og tar sats: «Kom igjen, gutta», skriker han med tynn skjærende stemme. Stein bryter ut i latter. «Hva faen var det», hikster han. Olav blir rød i kinnene og ser ned i grusen. «Jada, jeg veit det. Jeg roper som ei kjerring», sier han brydd. Flere av gutta begynner å le. Stein ber Olav rope igjen, og etterligner pipestemmen mens han ler og ler. Alle som står rundt ler enda høyere.

Der risikoen for kjæresterier og intriger er et problem som kan løses, framkaller kvinnelige kolleger ifølge Totland også en annen bekymringen som stikker adskillig dypere: Frykten for forurensingen fra det kvinnelige. Episoden ovenfor, observert av Totland under feltarbeidet, illustrerer dette, mener han.


Ole Magnus Totland. (Foto: Kristin Engh Førde)

– En soldat piper ikke, han utstøter maskuline brøl. «Olav»s manglende mandighet må påpekes og sanksjoneres. Det samme observerte jeg med andre brudd med det tradisjonelt maskuline, for eksempel ble en soldat hengt ut for å ha med seg hudkrem på øvelse. Sanksjonene kommer ispedd humor, men grensene er ment alvorlig, forteller Totland.

– Du kan ikke være en av gutta hvis du oppfører deg «som ei jente». Det gjelder både menn og kvinner, legger han til.

For kvinnelige soldater betyr det at de må nedtone sitt kjønn så mye som mulig. Typiske kvinneeffekter som sminke og parfyme for eksempel, framkaller irritasjon hos gutta. Og selv om soldatene selv vil insistere på at soldatrollen er kjønnsnøytral, mener Totland at den er så maskulint ladet at det å være mann er integrert i det å være soldat.

Og i det eksklusivt mannlige ligger mye av prestisjen «gutta» knytter til det å være soldat i Telemark Bataljon. Tilstedeværelsen av kvinnelighet gjør posisjonen mindre verdt.

– Skulle laget «belemres» med kvinner, ville nok det ødelagt en del for guttas image og selvfølelse, sier Totland.   

Forskeren som en av gutta

Under feltarbeidet levde Totland selv som soldat. Han sov, spiste og jobbet sammen med laget sitt, og deltok også i øvelser og operasjoner. Han ble på mange måter en av gutta og mener det ga han tilgang på data som ellers ville vært utilgjengelige.

– Som ung mann med militærfaglig bakgrunn hadde jeg de rette forutsetningene for å få innpass. Det å gjøre en konkret kroppslig erfaring av hvordan tilværelsen fortoner seg for informantene gir dessuten et helt spesielt innblikk. Jeg ikke bare observerte det maskuline fellesskapet, men følte det også, sier Totland, som i sin analyse har vært opptatt av kroppens betydning når identitet og felleskap bygges. 

– Ved å være en av gutta unngikk jeg å bli stemplet som en akademisk besserwisser, selv om jeg daglig fikk gjennomgå for min tilknytning til universitetet, det urbane og det antatt politisk venstreorienterte, forteller antropologen.

Kilde: Totland, Ole Magnus: Det operative fellesskapet. En sosialantropologisk studie av kropp, kjønn og identitet blant norske soldater i Telemark Bataljon. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2009