Likestilt = norsk?

Likestilt = norsk?

Gjør den norske definisjonen av kjønnslikestilling at noen grupper aldri kan bli definert som likestilte? Det er blant spørsmålene kjønnsforskerne i nettverkene EMMA-nord og FEMM stiller seg.

Anne-Jorunn Berg er leder av forskernettverket EMMA-nord. (Foto: Beret Bråten).

Koblinger mellom kjønn, etnisitet, feminisme og multikulturalisme har fått økt forskningsfokus de siste årene. To forskernettverk tar tempen på feltet og vil bidra til å utvikle ny kunnskap. EMMA-nord – eller «I kjønnslikestillingens navn? Om etniske minoritets- og majoritetsrelasjoner» som er nettverkets fulle navn – skaper en samarbeidsarena for forskere som arbeider med prosjekter på feltet kjønn og etnisitet i nordområdene. Nettverket Feminisme og multikulturalisme (FEMM) driver en seminarserie og vil formidle ny forskning om kjønn og multikulturalisme.

Likestilt = norsk

En sentral problemstilling for EMMA-nord er å se på hvordan den dominerende forestillingen om det norske samfunnet som et kjønnslikestilt samfunn bidrar til å skape kulturelle skillelinjer eller distanse mellom majoritetsbefolkning og minoritetsbefolkning.

– Det spørsmålet vi vil vri og vrenge på er hvorvidt kjønnslikestilling kan fungere ulikhetsskapende, sier Anne-Jorunn Berg. Hun er professor ved Høgskolen i Bodø og leder av forskernettverket EMMA-nord.

– Det er noe med den norske definisjonen av kjønnslikestilling som kan virke ekskluderende. Det kan se ut som det er noen grupper som aldri kan bli definerte som likestilte, fordi det å være likestilt er å være norsk. Samtidig blir sider ved det norske samfunnet usynlige, som at vi har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder og at det er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier Berg.

Hvithet

Berg har vært opptatt av problemstillinger knyttet til kjønn og etnisitet i en årrekke. Hun mener forskningen på dette feltet har endret seg.

– Feminismen har tatt utfordringene fra postkolonial teori litt mer alvorlig, og vi har i større grad fått et majoritetsinkluderende perspektiv i forskningen. Vi forsker ikke bare på «De andre» eller på innvandrerne med stor I, men ser også på det relasjonelle mellom majoritet og minoritet.

– Å bruke et majoritetsinkluderende perspektiv handler om å se at rase ikke bare handler om «De andre». Man må også tematisere hvithet, og de hvites privilegier, sier hun.

Nordområdene

EMMA-nord bringer sammen forskere med arbeidssted i Bodø, Tromsø og Trondheim, og nettverket ønsker også å samarbeide med POMOR-universitetet i Arkhangelsk. Berg sier at nordområdeproblematikken er sentral for nettverket.

– Det spesielle med EMMA-nord er at vi vil bruke kjønnsperspektiv på nordområdene og se på hvorvidt majoritets- og minoritetsrelasjoner er annerledes i nord.

Hun mener dette er særlig viktig i forbindelse med den nasjonale satsingen på nordområdene.

– Den rødgrønne regjeringen har erklært at den vil satse på nordområdene, og vi merker godt at det er et nytt fokus på denne delen av landet, også forskningspolitisk. Et viktig mål med EMMA-nord er derfor å gi et kjønnsperspektiv på denne satsingen, samt bygge kompetanse om kjønn og etnisitet i nord.

Bok

Deltakerne i EMMA-nord er forskere som arbeider på prosjekter eller problemstillinger knyttet til kjønn og etnisitet, og målet er at nettverket skal være en møteplass som kan binde sammen miljøene og fungere som en arena for samarbeid med utgangspunkt i allerede eksisterende forskningsaktiviteter.

På møtene skal forskerne arbeide fram og utforske felles teoretiske, metodologiske og analytiske referanserammer, være kommentatorer for hverandres tekstlige arbeider og skape grunnlag for nye forskningsprosjekter i et samarbeid mellom institusjonene.

– Vi har et veldig konkret mål i år om å skrive en bok sammen hvor vi undersøker majoritets- og minoritetsrelasjoner i det norske samfunnet. Boken har arbeidstittel «Norske likestillinger» og vil blant annet være basert på ulike empiriske studier, sier Berg.

Dialog

Berg sitter også i styringsgruppa for et annet nettverk med overlappende tema, det Oslo-baserte FEMM-nettverket. Dette har eksistert siden 2003.

Mari Teigen er leder av FEMM-nettverket. (Foto: ISF).

– Vi ønsker å være et forum for dialog rundt vanskelige og viktige tema i spenningsrommet mellom feminisme og multikulturalisme, sier Mari Teigen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder av nettverket.

FEMM inviterer jevnlig til seminarer som presenterer ulike tema for debatt og ny og aktuell forskning på dette området. Siden starten har målet vært å koble forskning og politikk sammen.

– For å si det med en klisjé, så har det vært viktig for oss at forskningen ikke lukker seg inne i et elfenbenstårn. FEMM-nettverket har som målsetting å fremme dialog og meningsutveksling mellom forskning, politikk og organisasjonslivet. Dette mener vi langt på vei at vi har lykkes med.

Men nettverket skal ikke bare være et forum for debatt.

– En viktig del av arbeidet er å være en formidlingskanal for ny forskning. Men vi skiller oss fra andre formidlingskanaler ved at vi helt konkret skaper møteplasser gjennom seminarer og møter som arrangeres av FEMM-nettverket. 

Mer etablert

Teigen mener også det har skjedd en del i forhold til fokuset på feminisme og multikulturalisme siden nettverket startet opp i 2003.

– Forskningsmessig har dette feltet blitt viktigere og mer etablert de senere årene. Vi har fått en tettere kommunikasjon mellom kjønnsforskningsfeltet og forskning på etniske minoriteter og multikulturelle problemstillinger. Tidligere var kjønnsforskningen mer rettet mot problematikk knyttet til majoritetsbefolkningen. I dag er det en stadig større interesse for problemstillinger i skjæringsflatene mellom minoritet og majoritet – og på forskjeller innenfor minoritet og innenfor majoritet. Og vi ser at forskningen på migrasjon og etniske relasjoner også har åpnet seg mer mot tema knyttet til kjønnsproblematikk og likestilling.

Når det gjelder hvordan politikkfeltet har utviklet seg, så er det vanskeligere å svare på, mener Teigen.

– Dette er et område med mange spenninger og tydelige motsetninger. Ikke minst er det tydelig en tendens til at likestillingsproblematikk i forhold til etniske minoriteter får en «kriselignende» fokusering i ulike offentlige politiske sammenhenger. Samtidig tror jeg det går an å si at det også er i ferd med å åpne seg et rom for mer nyansert debatt.

Hun mener forskning på kjønn og multikulturalisme er viktig fordi det handler om utfordringer for et flerkulturelt samfunn, om demokrati, rettigheter og om rettighetskonflikter.

– Forskning på kjønn og multikulturalisme berører grunnleggende spørsmål om kvinners individuelle rettigheter, og om hvordan man skal håndtere og forholde seg til spenninger og utfordringer i et mer mangfoldig og fleretnisk samfunn.