Menn har makta i kommunene

Menn har makta i kommunene

Fem av seks ordførere er menn. Og blant ledere i kommunal forretningsdrift og foretak er ni av ti menn. Nå vil KS og de politiske partiene ha mer likestilt lederskap lokalt. Målet er 40 prosent kvinner i lokalpolitiske maktposisjoner etter valget i 2011.
Mer om Politikk
 

Dette regner ikke KS og partiene med at skal komme av seg selv. Derfor har KS tatt initiativ til et aksjonsforskningsprosjekt. Leder for forskningsprosjektet er Ingrid Guldvik fra Østlandsforskning på Lillehammer. Seks kommuner er plukket ut til å være med. Tre i Gudbrandsdalen: Dovre, Lom og Sel og tre på Sørlandet: Arendal, Søgne og Kristiansand. I løpet av det neste året skal lokale politikere fra disse seks kommunene samles tre ganger.


Ingrid Guldvik. (foto: Beret Bråten)

– Målet er at det skal bli flere kvinner i maktposisjoner i forsøkskommunene. Erfaringene fra de seks kommunene vil så danne utgangspunkt for hva som bør skje også i andre kommuner rundt om i landet, forklarer Guldvik. Med maktposisjoner menes utvalgsledere, gruppeledere, ordførere, varaordførere, formannskapsmedlemmer, ledere i kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

Første skritt var å kartlegge situasjonen i kommunene. Hvem innehar maktposisjonene? Hvordan er kjønnbalansen i dag?

Varaordførere – men i liten grad ordførere

Tallene for øverste politiske ledelse i kommunene: ordfører og varaordfører var klare før prosjektet startet.

– Fra midt på 1980-tallet og fram til 1991 økte andelen kvinnelige ordførere nokså kraftig, opp til 12,5 prosent, forteller Ingrid Guldvik. Siden har kvinneandelen stått nesten stille. Fortsatt er fem av seks ordførere menn. Kvinner er i større grad representert blant varaordførerne.

– Om lag en tredjedel av varaordførerne er kvinner, forteller Guldvik, og legger til:

– Man kunne jo tenke seg at posisjonen som varaordfører gjorde det naturlig å bli rekruttert videre til ordførerposisjonen. Men slik later det altså ikke til at det er. Kanskje posisjonen som varaordfører utgjør et “glasstak” for kvinner, mens den fungerer som en “glassheis” for menn? Det som er sikkert er at det finnes en del kvinnelige aspiranter til ordførerposisjonen, men at det er vanskelig for dem å nå helt til topps.

Kvinner leder velferd og menn planlegging

Østlandsforskning har foretatt en spørreundersøkelse til landets kommuner når det gjelder utvalg og gruppeledelse. 215 av 430 kommuner svarte på spørsmål om kvinneandelen blant de som innehar slike verv. Forskerne har plassert utvalgene i tre kategorier: Drift og utvikling, velferd og levekår og både-og.

Drift og utvikling favner teknisk, drift, miljø, bygningssaker, næring, landbruk og eiendom samt i noen tilfeller: kultur. Disse utvalgene utgjør 45 prosent av alle utvalg og 23 prosent av dem har kvinnelig leder.

Velferd og levekår er: Helse- og sosial, omsorg, levekår, skole/utdanning, oppvekst/barnehage og i noen tilfeller kultur. Slike utvalg utgjør 40 prosent av alle utvalg, og 40 prosent av dem ledes av en kvinne.

Kategorien både-og inneholder blant annet arbeidsmiljø, samfunn/utvikling og kultur de gangene dette feltet er organisert i eget utvalg. Slike utvalg utgjør 15 prosent av alle utvalg, og 30 prosent av dem har kvinnelig leder.

– Gjennomsnittlig er det 31 prosent kvinnelige ledere i kommunale utvalg, oppsummerer Ingrid Guldvik. Det er med andre ord et stykke igjen til målet om 40 prosent kvinner som utvalgsledere. I tillegg er det bemerkelsesverdig at såkalt “myke” politikkfelt der man jobber med skole, helse og barnehager har 40 prosent kvinnelig ledelse, mens “harde” felt som teknisk drift og utvikling, bare har 23 prosent kvinner i lederposisjoner.

Motpolene SV og FrP

De 215 kommunene har også svart på spørsmål om gruppeledelse. Det vil si hvem som leder de ulike partigruppene i kommunestyret. Totalt er om lag 7 av 10 gruppeledere menn. – Her er det imidlertid store forskjeller partiene imellom, påpeker Guldvik. Mens Fremskrittspartiet har 87 prosent mannlig ledelse, har SV 56 prosent.

I Venstre og Arbeiderpartiet er to tredjedeler av gruppelederne menn, mens Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Bygdelistene har menn i tre fjerdedeler av gruppeleder-posisjonene.

– Det kan hende at variasjonene handler om at partier som SV og Venstre har arbeidet målbevisst med å øke kvinneandelen i politiske fora i mange år. Disse to partiene var blant annet de første som vedtok kvoteringsregler. Venstre i 1974 og SV i 1975. Arbeiderpartiet har hatt kjønnskvotering siden 1983, mens Senterpartiet og KrF har hatt det siden 1989 og 1993, forteller Guldvik. Høyre og Fremskrittspartiet har ikke ønsket å ta i bruk kvotering som virkemiddel.

Guldvik mener at målbevisst arbeid over flere år med å øke kvinneandelen på kommunestyrelister og i kommunestyret, kan gi et bredere rekrutteringsgrunnlag – og at det dermed blir enklere å få fram kvinner til lederposisjonene også.

Foretak og selskap – total mannsdominans i ledelsen

I kommunene blir det stadig mer vanlig med selvstendige kommuneforetak og forretningsdrift. Forskerne har, gjennom Brønnøysundregisterne, undersøkt hvordan det står til med kjønnsbalansen i ledelsen for slike selskap. Og her er mannsdominansen svært stor, fastslår Janneke van der Ros, som er en av de andre forskerne som jobber med prosjektet.


Janneke van der Ros. (Foto: Beret Bråten)

Oversikten viser nemlig at det totalt er 89 prosent mannlige ledere i kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

– Den lave kvinneandelen henger nok delvis sammen med at det ofte er den politiske toppledelsen i kommunene som pekes ut som ledere av kommunal forretningsdrift, og at næringslivstopper får styrelederverv i selvstendige kommuneforetak, sier van der Ros. Når vi vet at mannsdominansen er stor blant ordførere og næringslivsledere, forplanter dette seg til disse selskapene og foretakene.

321 kommuner står registrert med kommunal forretningsdrift og/eller selvstendige kommuneforetak i Brønnøysundregisterne. 244 av disse kommunene har overhode ingen kvinnelige ledere i sine selskaper. Blant de som har, er Oslo. Hovedstaden har 80 selskap. 12 av disse har kvinnelig leder, en andel på 15 prosent. Stavanger har 37 selskap, hvorav bare 2 har kvinnelig leder. En kvinneandel på 5 prosent.

– Det er etter min mening et demokratisk problem at kvinner i liten grad har innflytelse i ledelsen av slike selskap, siden selskapene forvalter store ressurser, understreker Janneke van der Ros.

Offensivt KS

Hvorfor har KS satt i gang et forskningsprosjekt med sikte på å øke andelen kvinner i lokalpolitiske maktposisjoner?

– Til tross for Kommunelovens bestemmelser om 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrer og utvalg og flere partiers kvoteringsregler, har det ikke skjedd store endinger i fordelingen av “toppvervene” i kommunene de siste 10-15 årene. For eksempel er det ca 16 prosent kvinnelige ordførere. Hvis man tar med andre maktposisjoner i kommunen, inkludert styreverv og styreledere i kommunale og interkommunale selskaper, er heller ikke kvinneandelen så mye å skryte av. Det er derfor naturlig at KS setter dette på dagsorden i samarbeid med partiene, for det er jo de som bestemmer og velger ut kandidater, sier May-Britt Nordli, som er direktør for KS Folkestyre og regional utvikling.

Målet om 40 prosent i 2011, er ganske offensivt.

– Sett på bakgrunn av dagens situasjon kan det sies å være offensivt, men hvorfor skal man ha lavere ambisjoner i kommunesektoren enn kravene som nå er satt til allmennaksjeselskaper (ASA)? Det offentlige burde gå foran i slike saker.

Hva tror du er aller viktigst for å nå målet?

– At partiene tar inn over seg ansvaret for å få fram gode og interesserte kvinnekandidater, og sørger for å få dem valgt. Uten at partiene tar fatt i dette, vil vi ikke lykkes. Her vil det nok handle om behov for kulturendringer mange steder, sier Nordli.

Partiene vil ha flere kvinner

Hvorfor mener så de politiske partiene det er viktig med flere kvinner i maktposisjoner i kommunene?

Torunn Hovde Kaasa, er sentralstyremedlem i Senterpartiet og tidligere ordfører i Hjartdal. Hun mener det er viktig med flere kvinner i maktposisjoner, først og fremst fordi kvinner har andre erfaringsarenaer enn menn. – Dyktige kvinner som har lyst til å være i maktposisjoner skaper mangfold og setter gjerne søkelyset på andre områder enn menn. Kvinnelige ledere er minst like kompetente som mannlige ledere, og i og med at vi utgjør omlag halvparten av befolkningen, er det sjølsagt at dette bør speiles i offentlig sektor også, sier hun, og legger til: Kvinner trenger rollemodeller, derfor er synlige kvinner på toppen viktig. Jeg tror også kvinner kan bidra til å bedre møtekultur og mindre prestisje når de blir flere i slike posisjoner.

Monica Syvertsen er organisasjonsrådgiver i Arbeiderpartiet. Hun er mest opptatt av rettferdighetsaspektet.

– Det er halvt om halvt av menn og kvinner i samfunnet og kvinner kan lede like godt som menn. Det er derfor både rettferdig og smart å la kvinner dele makten med menn, understreker Syvertsen.

Aud Grandaune fra SV benytter muligheten til å argumentere for kvotering for å få dette til.

– Kvotering er fordelingspolitikk. I dette prosjektet fordeler vi maktposisjoner i kommunene mellom menn og kvinner, understreker hun.

Birgitte J. Lisland, som er politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe legger vekt på å sikre bredde og representativitet. – Mangfold er alltid viktig i et demokrati. Kvinners deltakelse i politikken sikrer bredde og representativitet, sier Lisland.