Moderskapet utfordres

Moderskapet utfordres

I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon, til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Kristin Spilkers doktorgradsprosjekt utforsker blant annet dette spørsmålet.
Sæddonasjon er lov - men ikke eggdonasjon. (foto:iStockphoto)

I november 2003 ble “Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi” vedtatt.

– Ett spørsmål som kom opp i debatten var eggdonasjon, og hvorvidt dette skulle bli et lovlig og offentlig medisinsk tilbud i Norge, forteller Kristin Spilker. Hun er sosialantropolog og arbeider med doktoravhandling om foreldreskap i genetikkens tidsalder.


Kristin Spilker (foto:Beret Bråten)

I doktorgradsprosjektet har hun analysert politiske debatter og stortingsdokumenter. Men hun har også intervjuet kvinner og menn som på ulike måter er berørt av debatten om foreldreskap, egg- og sæddonasjon, og hun har intervjuet eksperter på området, både fra naturfag, humaniora og samfunnsvitenskap.

– Jeg ville lete flere steder for å finne ut hva som skjer i forhandlinger om foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder, sier Spilker.

Et spørsmål om likestilling eller moderskap?

Eggdonasjon er ikke lov i Norge.

– Arbeiderpartiet var det eneste partiet som gikk inn for at eggdonasjon skulle bli et offentlig medisinsk tilbud, forteller Spilker.

– Mens Kristelig folkeparti var de som sterkest markerte seg som motstandere.

– Arbeiderpartiet argumenterer med likestilling. De mener at menn gift med infertile kvinner bør ha samme mulighet til å bli biologiske foreldre, som kvinner gift med infertile menn. I tillegg var de opptatt av at norske velferdsordninger bør sikre at det ikke blir sosiale forskjeller knyttet til hvem som har råd til å kjøpe seg helsetilbud utenlands. De forholder seg til disse problemstillingene på et praktisk og teknisk plan.

Dette var en tilnærming og argumentasjon stortingsflertallet ikke delte. Følgende sitat fra KrFs stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund illustrerer motsetningene:

«Flertallet så det sterke båndet mellom mor og barn, og det uheldige i å få en livmor-mor og en genetisk mor. Tidligere har alltid den biologiske moren vært den samme. Men teknikken til et nytt morsbegrep ligger der.»

– Teknologien for et nytt moderskapskonsept eksisterer, fastslår Spilker.

– Og den utfordrer forståelsen av foreldreskap. Forholdet mellom moderskap og farskap beskrives historisk i utsagnet: «Who`s the mother is a fact, who`s the father is at question». Hvem som er biologisk far, har vært et potensielt åpent spørsmål, mens det har vært enkelt å fastslå hvem som er biologisk mor. Men nå åpner reproduksjonsteknologien for det motsatte, nemlig at fars identitet gjennom DNA-testing kan bestemmes med 99,99 prosent sikkerhet, mens eggdonasjon og surrogatmødreskap vanskeliggjør en klar definisjon av moderskap, påpeker Kristin Spilker.

– Eggdonasjon gjør begrepet biologisk mor mer uklart, for hvem skal regnes som den biologiske moren? Hun som donerer egget, eller hun som bærer fosteret i ni måneder og føder det? Når barnet har en genetisk mor, hun som donerer egget, og i tillegg en mor som bærer barnet fram, blir det biologiske, det som har med kropp og natur å gjøre delt i to. Slik skapes rot i kategoriene, og eggdonasjon virker dermed symbolsk truende, noe sæddonasjon ikke gjør på samme måte, sier Spilker.

Moderskapet må stå som en påle

En representant fra KrF argumenterte slik for logikken i å si ja til sæddonasjon og nei til eggdonasjon: «Det er ikke alt som skal eller bør likestilles. Å bære fram og føde barn har alltid vært kvinners jobb, og slik bør det fortsette. Det har aldri vært noen tvil om hvem som var den biologiske moren, mens det ikke alltid har vært like kjent hvem som var faren noen ganger er ikke dette kjent overhode. Derfor er sæddonasjon noe helt annet.»

– Argumentene mot eggdonasjon handler om biologi: om at de spesielle båndene mellom mor og barn blir utfordret av genetikken. Dernest handler de om tradisjon; at biologisk mor alltid har vært lett å identifisere, mens det har vært mer usikkerhet om biologisk far, påpeker Spilker.

Hun knytter denne argumentasjonen til forståelsen av foreldreskap og familie.

– Den tradisjonelle forståelsen av foreldreskap og familie utfordres av både sosiale og teknologiske endringer. Derfor blir det viktig for mange at i alle fall moderskapet står som en påle. Vi ser det i andre sammenhenger også. Oppfatningen av at mor alltid er den beste for sine barn, står fortsatt sterkt. Dersom mor gir opp sine barn, reiser fra dem eller overlater dem til andre, ja så fester det noe «rart» ved henne. Begrepet “stemoderlig behandlet” eksisterer for eksempel fortsatt, påpeker Spilker.

Men det er ikke kun motstandernes argumenter Spilker utforsker. Hun stopper også opp ved likestillingsargumentet: Hva mener tilhengerne av eggdonasjon med likestilling? Mener de likestilling av mannlige og kvinnelige individer, eller av kroppslige substanser: av egg og sæd?

– I argumentasjonen vektlegges menn og kvinner, noe som antyder at utgangspunktet er det heteroseksuelle paret og deres likestilling, påpeker Spilker.

Hun mener forestillinger om reproduksjon ikke bare er knyttet til familie og slektskap, men også til det seksuelle.

– En av mennene jeg har intervjuet var selv tidligere sæddonor. Jeg spurte om hvordan han ville reagert dersom han ikke kunne få barn sammen med sin kjæreste, om han da ville valgt donasjon? Svaret var at han antakelig ville foretrukket adopsjon. Ved adopsjon ville verken han eller hun vært biologiske foreldre, med en sæddonor inne i bildet ville han følt seg som en hannrei, som en forsmådd ektemann, forteller Spilker.

– Noe som illustrerer at seksualiteten aldri er langt unna når reproduksjon er tema.

Sæddonasjon OK - men ikke anonymt

Mens eggdonasjon ikke er lov, er altså donasjon av sæd lov, men ikke lenger anonymt. I doktorgradsprosjektet studerer Kristin Spilker også to andre lovendringer som har med foreldreskap å gjøre: Opphevelsen av anonymitet ved sæddonasjon i 2004, og lovendringen som i 2002 ga utvidet rett til DNA-testing for å fastslå biologisk farskap. Tidligere hadde barnet en ubegrenset rett til å reise sak om farskap, mens det lå begrensninger på de voksnes rett til det samme. Med lovendringen i 2002 ble alle tidsbegrensinger opphevet. I tillegg til barnet kan nå både mor, juridisk far og tredjepart som tror han er far til barnet, gå til sak for å få endret eller fastslått farskapet.

– Tidligere har man fra politisk hold vektlagt behovet for trygghet knyttet til å leve i en definert familie. Derfor ble det også lagt begrensninger på mulighetene til å finne ut mer om biologiske opphav og farskap. Nå er det behovet for å kjenne sitt korrekte biologiske opphav som blir vektlagt, sier Spilker. Dette argumentet ble vektlagt både da anonymitet ved sæddonasjon ble tatt vekk, og da retten til å kreve DNA-testing ble utvidet.

Biologi og barnets beste

Det biologiske står i fokus.

– Og det store mantraet i debatten er «barnets beste», påpeker Spilker.

– Enten det handler om anonym sæddonasjon, DNA-testing, eggdonasjon eller adopsjon, er dette noe alle legger vekt på. Alle vil gjerne bli tatt til inntekt for at det de mener er det beste for barnet. Når dette er fastslått, ser det ikke ut til at det er nødvendig med ytterligere argumenter.

Og i dag er det allmenn enighet om at «barnets beste» er å ha rett til å vite hvem ditt biologiske opphav er.

– Mitt neste spørsmål blir da hvorfor denne retten er så viktig for barnet, sier Spilker.

– Og når du studerer hvordan de jeg har intervjuet og tekstene jeg har analysert formulerer seg om dette, knytter man det å kjenne sitt biologisk opphav til identitet, til ønsket om å vite hvem man er. Noe jeg oppfatter som en biologisering av identitet, sier Spilker.

– Denne biologiseringen kan ha sammenheng med forestillingen om at vitenskapen nå har kartlagt hele mennesket, genetisk. Genet blir mye omtalt og portrettert i media. Filosofen Lars Svendsen hevder for eksempel at biologien har erstattet fysikken som «master science», og at den i vår samtid forstås som en utfordrer til både filosofien og teologien, sier Spilker.

– Noen mener å kunne forklare både alkoholisme og utroskap genetisk. En slik forståelse av genetikk som vitenskap påvirker både verdiforståelsen og slektskapsforståelsen vår. Men samtidig mener jeg at slektskapsforståelsen påvirker forstillinger og forståelse av bio- og genteknologi, og at det er viktig å se dette samspillet.

Familieregnskap

Når Spilker spør sine informanter om hva foreldreskap betyr i deres liv, er ikke svarene hun får så entydig preget av biologiske resonnementer.

– Da er jeg ikke lenger så sikker på om vi ser den samme biologiseringen, da legges det igjen vekt på sosiale relasjoner. Men folk er opptatt av å «rydde» i sine forståelser, de snakker om sosial far og biologisk far. Det å argumentere biologisk kan bidra til å rydde opp, skape en slags orden i familien og slekta. Anonymitet ved sæddonasjon er noe som kan skape rot i regnskapet, og det samme ville definitivt eggdonasjon være, påpeker Kristin Spilker.