Kvinnforsk: 10 år og klar for nye utfordringer

Kvinnforsk: 10 år og klar for nye utfordringer

Universitetet i Tromsø har hatt kvinne- og kjønnsforskning i tre tiår. Men først de siste ti årene har Kvinnforsk, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, eksistert. 10-års jubilanten kjemper nå for å få sin egen faglige leder. Kanskje blir de bønnhørt.
Løperekken er Kvinnforsks symbol.

Ønsket om faglig leder er ikke av ny dato. Det har vært der helt fra Kvinnforsk ble startet, begrunnet med mulighetene til å skape studie- og undervisningstilbud med varighet, og kunne initiere og koordinere forskningsprosjekter.

– For 10 år siden, da vi starta, anbefalte andre kjønnsforskningsmiljøer oss å ha delt ledelse, med både faglig og administrativ leder, sier Lise Nordbrønd, som er dagens administrative daglige leder.


Lise Nordbrønd er daglig leder ved Kvinnforsk. (foto:Beret Bråten)

Hun har imidlertid ingen faglig lederkollega ved sin side, og har aldri hatt det.

– Universitetet i Tromsø er lite, og universitetsledelsen har ikke ønsket å bygge opp konkurrenter til fakultetene. Dette er den prinsipielle begrunnelsen for at vi så langt ikke har fått faglig leder, sier Nordbrønd.

Hun mener det nå har skjedd forandringer som gjør det naturlig for universitetsledelsen å vurdere dette på nytt.

– Kvinne- og kjønnsforskning er blitt et eget studieområde. Det er opprettet et eget nasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning, og det gis former for undervisning ved de fleste universitetene i landet. Hvorfor skal vi ikke etablere det i Tromsø også? Kvinnforsk kan være en drivende kraft i å løfte og koordinere arbeidet med en tverrfaglig bachelor, og kanskje også mastergrad, i kvinne- og kjønnsforskning. På fakultetene er det faktisk flere som ber om vi skal gjøre akkurat dette, påpeker Nordbrønd.

Prorektor lover å stå på

Gerd Bjørhovde er prorektor ved Universitetet i Tromsø. Hun går nå langt i å støtte Kvinnforsk i arbeidet for faglig leder.

– Jeg har bestemt meg for å stå på og gjøre mitt for å få til en faglig leder. Dette kan være en stilling som går på omgang mellom fakultetene, men som er lokalisert til Kvinnforsk, og der vedkommende bruker tida si på å koordinere et undervisningstilbud som gis i regi av fakultetene, sier hun.

Bjørhovde mener Kvinnforsk gjennom flere år har vist at de får mye ut av ressursene de allerede har, med administrativ leder og en styreleder som er frikjøpt en del av sin arbeidstid. Ett eksempel er høstens utgivelse av boka Challenging Situatedness. Den er redigert av Ericka Engelstad og Siri Gerrard, og Kvinnforsk har bistått både i dette arbeidet og i forbindelse med konferansen som gikk forut for boka.

Bjørhovde mener det er viktig at Kvinnforsk får mulighet til å planlegge og drive faglig aktivitet i et mer langsiktig perspektiv.

– Jeg kan ikke garantere at vi får dette til. Men jeg vil i alle fall gjøre det jeg kan for at Kvinnforsk nå skal få en faglig leder som kan koordinere et undervisningstilbud. En slik koordinerende og drivende funksjon vil tilsvare det de har på senter for kjønnsforskning flere andre steder i verden, sier prorektor.


Gerd Bjørhovde er prorektor ved Universitetet i Tromsø. (foto:Beret Bråten)

Kanskje behøver hun ikke gå lenger enn til Samisk senter ved Universitetet i Tromsø for å finne tilsvarende.

– De har en master i urfolksstudier, og en faglig leder som arbeider med dette. Vedkommende er tilsatt ved samfunnsvitenskapelig fakultet, men har sitt daglige virke på Samisk senter. Jeg har ingenting imot at vi kan løse tilsettingen av en faglig leder ved Kvinnforsk på tilsvarende måte, sier Lise Nordbrønd.

Maraton og sør-engasjement

I jubileumsåret har Kvinnforsk mange baller i lufta. I tillegg til arbeidet med boka Challenging Situatedness, arbeides det med bok i etterkant av seminarrekken Maskuliniteter i nord. De har arrangert sitt årvisse Kvinneforskermaraton, der forskere en hel lørdag til ende holder 15 minutters innlegg i beste stand up stil.

I år deltok 36 kvinnelige forskere med tema som spenner fra tegneseriefiguren Nemi til delelinjeforhandlingene i Barentshavet. Og årets maraton var svært godt besøkt, forteller Elisabeth Sandersen som er prosjektansatt ved Kvinnforsk. På det meste var det hundre tilhørere tilstede i Studenthuset Driv. Av andre faste poster på Kvinnforsk sitt program, kan nevnes Kvinnforsk-lunsj og Kvinnforsk klubbkveld, alt med faglig innhold.

Dessuten har Kvinnforsk et tilleggsmandat som ingen av de andre senterne ved norske universiteter har. Det handler om å fremme likestilling i akademia, noe som behøves. I dag er kun 15 prosent av professorene ved Universitetet i Tromsø, kvinner.

Og spør du prorektor Gerd Bjørhovde hva hun synes er det viktigste ved Kvinnforsk sier hun:


Kvinnforsk holder til i Øvre Lysthus på Universitetet i Tromsø. (Foto:Beret Bråten)

– At de er der. De er avgjørende som drivkraft for både kvinne- og kjønnsforskning og likestillingsarbeid ved Universitetet i Tromsø. Dersom jeg skal trekke fram noe bestemt fra de siste 10 årene, må det blir arrangeringen av Women’s World, The 7th International Interdisciplinary Congress on Women, i 1999. Og kontakten de har med forskere i Afrika og andre deler av verden. Kombinert med engasjementet for internasjonale studenter ved Universitetet i Tromsø, bidrar dette til å bringe viktige stemmer og perspektiver inn i norsk kvinne- og kjønnsforskning.

Selve 10-års jubileet ble feiret tre dager til ende. Med mestermøte, mottakelse, boktorg, filmvisning, mørketidsvanding og debatt om feminisme i 2005.


Les saker relatert til jubileumsfeiringen:

Mestermøtet
Fra Boktorget: Anka Ryall om Virgina Woolf
Fra Boktorget: Elin Svenneby om “Kvinnfolk på tvers”
Fra Kvinneforskermaraton: Anne Myrstad om Nemi

Kvinnforsk har følgende stab i jubileumsåret:

Anka Ryall er styreleder, et verv hun har noe frikjøp for å skjøtte.

Lise Nordbrønd er daglig leder.

Elisabeth Sandersen er førstekonsulent og prosjektmedarbeider.

Torunn Berger er konsulent i fellessekretariatet for Kvinnforsk og Semut (Senter for miljø og utvikling)