Takket være Anette

Takket være Anette

Skal jenter få være prøvehoppere i skiflyging? Dette var en av vinterens store saker på avisenes sportssider. Gerd von der Lippe har studert hvorfor. Hennes konklusjon er klar: uten Anette Sagens kule, lyse, vakre og litt frekke stil mot Thorbjørn Yggeseths gamle-gubbe-framtoning, ville saken fått betraktelig mindre oppmerksomhet.
 


Anette Sagen bidro i kraft av sin person, til at kvinnelige hoppere fikk adgang til Vikersundbakken. (foto: Terje Bendiksby, SCANPIX)

Gerd von der Lippe, doktor i idrettssosiologi- og historie ved Høgskolen i Telemark, er del av et forskningsprosjekt som studerer tabloidisering av idrett og kultur i mediene. Hun har et kjønnet perspektiv – og med det som utgangspunkt studerer hun både fotball og ski. Saken om kvinnelige prøvehoppere under et skiflygingsrenn i Vikersundbakken har hun studert i Dagbladet, VG og Aftenposten fra februar 2004.

Hun mener debatten som utviklet seg mellom hopperen Anette Sagen og Torbjørn Yggeseth, den norske lederen for hoppkomiteen i FIS (Le Federation International de Ski), var perfekt for tabloide medier.

– Diskusjonen hadde alle kriteriene som kreves i den tabloide formen. Den var enkel: ja eller nei til likestilling. Den var polarisert, intens og personifisert. I tillegg hadde saken anstrøk av bløte nyheter, litt sladder (om Yggeseth) og intimisering – gjennom omtalen av og framstillingen av Sagen, sier Gerd von der Lippe.

Dessuten hadde saken perfekt dramaturgi: ville kvinnene få hoppe eller ville de ikke?

– Her vekslet det nærmest fra dag til dag, og fra time til time. Det var ikke godt å si hvor Yggeseth ville lande til slutt, påpeker hun.

– Og det fine med sportsjournalister er at når de først setter en sak på dagsorden – så gjør de det til gangs, og på en måte som ikke etterlater tvil om hvor de står. 99 prosent støttet Sagen, inkludert statsministeren, kulturministeren, lensmannen i Modum (der rennet skulle gå) og gamle hoppmestere som Espen Bredesen og Ole - Gunnar Fidjestøl. Det var, så vidt jeg har registrert, kun en enslig sportskommentator i Aftenposten som syntes Yggeseth hadde noen gode poenger. For debatten og dramaturgien var det bra at han fantes.

Tabloid kan være demokratisk


Gerd von der Lippe studerer tabloidisering av idrett og kultur i mediene.

Hvorvidt kvinner skal få være prøvehoppere i et skiflygingsrenn, er ikke den viktigste saken i verden, kanskje heller ikke den viktigste likestillingssaken. Men Gerd von der Lippe mener saken hadde stor symboleffekt, fordi den effektivt rev ned bildet av norsk idrett som likestilt.

– Det kom tydelig fram at topp-posisjonene i idretten innehas av menn som mener de vet best hva som er bra for kvinner. Saken viste tydelig hvem som har den formelle makta i idretten, sier hun.

I den tabloide verden ble dette imidlertid snudd på hodet.

– Saken ble presentert i media på en måte som gjorde at de kvinnelige hopperne vant fram. De oppnådde i hvert fall en midlertidig seier, ved at noen av dem faktisk fikk hoppe i Vikersundbakken. Og Yggeseth er ikke lenger leder for hoppkomiteen i FIS.

I dette tilfellet virket tabloide medier demokratiserende.

– Det går ikke an å si at tabloide medier per definisjon er udemokratiske, påpeker Gerd von der Lippe.

– Dette må analyseres i hvert enkelt tilfelle, og i denne saken er det liten tvil om at medieoppslagene bidro til å styrke den parten som i utgangspunktet hadde minst makt.

Talskvinne

Men Anette Sagens framtoning var avgjørende.

– Med en 50 år gammel litt traust, usexy dame i hovedrollen, eller med en ung innadvendt kvinne som ikke kunne snakke for seg, ville antakelig denne saken fått langt mindre oppmerksomhet enn den fikk, påpeker idrettsforskeren.

– Hvis du som kvinne vil nå fram i media er det en fordel å være under 36 år, pen, utadvendt og du må være talefør. Når du i tillegg har en bra kropp, er det absolutt et pluss. En idrettskvinne har det som i dag blir ansett for å være en bra kvinnekropp. Men hvis du går tre, fire tiår tilbake var det helt andre kroppsidealer som gjaldt for kvinner. Den gangen var det jo også svært få kvinner som drev toppidrett.

De kvinnelige hopperne viste at de så absolutt var taleføre. Men det å føre debatt på denne måten kan ha sin pris for en idrettsutøver.

– Det er flere eksempler på at idrettsutøvere som i perioder hvor de deltar i viktige konkurranser, er mye i fokus av andre årsaker enn det sportslige, oppnår svakere idrettslige resultater enn de kanskje ellers ville gjort. Toppidrett krever konsentrasjon, og det er klart at diskusjoner som den mellom Sagen og Yggeseth kan gå på bekostning av dette, sier von der Lippe.

Kvinner er vanligvis ikke prioritert på sportssidene

Saken Sagen vs. Yggeseth er spesiell – også fordi den i mange dager ga kvinner god plass på sportsidene i de tre avisene Gerd von der Lippe studerte. Sporten er ellers, ved siden av økonomi- og næringslivssidene, noe av det mest mannsdominerte i norske aviser.

– Det norske kvinnelandslaget vant OL i 2000. Likevel avspises de med lite midler og omtalen kvinnefotball får i media står på ingen måte i forhold til omtalen mannsfotball får. Hele den internasjonale toppidretten, mediene inkludert, kjører på mannsfotball – og til nå har nok norske medier gjort for lite for å endre på dette, mener von der Lippe.

At mangelen på ressurser i kvinnefotball og annen kvinneidrett, sjelden er på dagsorden mener hun skyldes at journalister i for liten grad griper tak i de konkrete sakene. – I vår tabloide medievirkelighet behøves konkrete saker for å løfte problemstillinger som er viktige. Mangel på penger i kvinneidrett handler om strukturelle maktforhold i idretten, noe som er vanskelig å få satt på dagsorden gitt kriteriene for tabloidoppslag. Men jeg tror oppslagene om de kvinnelige hopperne i vinter også bidrar til å gjøre kampen lettere for de som kjemper for en idrett mer på kvinners premisser.

Fotball-VM

Gerd von der Lippe arbeider også med idrettsmenn for tida. Hun analyserer fotball-VM i 2002, og spør om nye kjønnsutrykk blant menn ble mediert i dette mesterskapet. Var det slik at mediedekningen av fotball-VM 2002 ga et mer nyansert bilde av fotballspilleren? Ble det blant alle machomennene ryddet plass for de litt mer feminine utgavene også?

En del av prosjektet hennes består i å intervjue sportsjournalister om deres hverdag, og om hva slags prioriteringer som gjøres i redaksjonene. Om lag 95 prosent av disse journalistene er menn. Og mens kvinnene ”på sporten” gjerne blir formidlere og nyhetsanker, slik de er på NRK og TV2, er det fortsatt i hovedsak menn som kommenterer og intervjuer.

– Dette bidrar antakelig til det kjønnede bildet norske sportredaksjoner gir av idretten, avslutter von der Lippe.