Slave av egne drifter?

Slave av egne drifter?

– Menn skal alltid ha lyst på sex. De kan si at de ikke har dagen, men ikke at de mangler lyst. Det er umandig. Menn skal drives av et overskudd på testosteron og ønske om å spre egne gener. Å være slave av driftene er viktig, og den seksuelle lysten blir aldri problematisert - sier sosialantropologen Ingrid Smette.

Hun er ansatt på Pro Senteret – kompetansesenter og hjelpetiltak for prostituerte, og har laget rapporten Den seksuelle slavestand? Ein rapport om kundar i prostitusjonen.

Ingrid Smette

Rapporten bygger på Ingrid Smettes observasjon av og deltakelse på to norske internettsider der menn diskuterer kjøp av sex og bytter informasjon om kvinner i prostitusjonsmarkedet. Fra disse sidene rekrutterte hun også 12 menn til intervjuer. Nesten alle var i 30-årene, hadde høyere utdanning, 8 av 12 var enslige, og de hadde kjøpt sex flere ganger.

Smette understreker at dette er et skjevt utvalg som ikke kan brukes til å beskrive prostitusjonskunder flest. Likevel mener hun det de forteller om hvorfor de kjøper sex og hvordan de opplever dette, er av verdi. De er unge menn som har vokst opp med kvinnekamp og diskusjoner rundt prostitusjon. – Som gruppe kan de kanskje si noe om nye trender blant kunder, understreker Smette, og viser til at det kun er gjort en stor undersøkelse om prostitusjonskunder i Norge, og at denne er fra 1989 (Prieur og Taksdal: Å sette pris på kvinner. Menn som kjøper sex).

Et motiv som ikke truer mandigheten

At menn aldri sier nei til sex, at de er programmert til å spre genene sine til flest mulig, og at testosteron gjør tilværelsen nærmest helt utålelig uten en villig kvinne ved sin side, var utbredte holdninger når mennene diskuterte med hverandre på nettsidene. Ingrid Smette ser dette som en måte å presentere seg som en viril og sexlysten mann. Avhengighet av prostitusjon truer ikke mannsidentiteten når det kan knyttes til virilitet. Andre motiver som oppgis er jakt på spenning og på idealkvinnen. I intervjuene nyanseres imidlertid bildet av motiver og opplevelser.

– Da snakket de både om redsel for sex og mangel på sexlyst, om dårlige selvbilder og drømmer om nærhet, forteller Ingrid Smette.

Her er han som mener at ’sex er oppskrytt’ og at nærhet egentlig er det viktigste, han som kjøper sex fordi det forventes at en på hans alder skal ha debutert, og han som opplevde overgrep i barndommen og synes prostitusjon er ’trygt’.

’Guttetur’

Disse motivene er imidlertid ikke noe snakker med hverandre om, som menn. Historiene om sexkjøp har ofte preg av ’guttetur’.

– En ble introdusert til prostitusjon gjennom besøk på horehus i USA, en annen mens han var i utenlandstjeneste for Forsvaret, en tredje var på tur med kolleger til Hamburg. Første gang er gjerne knyttet til alkohol og til at de er sammen med andre menn. Men dette er tause kollektive handlinger, understreker Smette.

– Mennene har lite å si om selve opplevelsen. De mangler et språk for egen seksualitet og seksuelle erfaringer.

God service

Flere beskriver det å kjøpe sex som ’ryddig’. Dette gjerne i motsetning til sex med jenter som er venner, slik noen av mennene også har av og til. Pengene gjør at forholdet framstår som klart. Det er ingen tvil om hva relasjonen går ut på. En tredje sex-variant er knyttet til kjærlighet.

– Sex i kjærlighetsforhold har, slik flere ser det, mer preg av noe nærmest hellig og det er alltid godt - fordi man er glad i hverandre. Likevel behøver ikke dette alltid være bra sex, sier Smette.

For mennene er det tilsynelatende ikke vanskelig å skille mellom kjøpe-sex, venne-sex og kjærlighets-sex. Det vesentligste, for flere av dem, er ikke om sexen er betalt eller ei – men om det er kjærlighet med i bildet, eller ei.

Likevel er de opptatt av at møtet med den prostituerte skal ha preg av noe autentisk. De trenger ikke kjøpe illusjonen om at den prostituerte virkelig har glede av sexen hun deltar i, men illusjonen må virke – der og da. Slik en av mennene sier: ’Det kan godt være falskt så lenge jeg tror det er ekte’.

– God service for dem er at den prostituerte har god tid, at hun har tid å prate litt – og at hun viser innlevelse. Det aller beste er møter som kan karakteriseres som såkalt GFE, girl friend experience. Det betyr at kvinnen er vennlig, at hun underspiller det kommersielle aspektet og at hun ikke gir inntrykk av å passe tida.

Så på den ene siden er null forpliktelser viktig, sex uten kjærlighet, uten en relasjon. På den andre siden skal det gjerne ha skinn av noe ekte.

Ansvaret pulveriseres

Mennene snakker om sexkjøp i en markedsliberalistisk terminologi. Smette mener at dette ikke er et tidløst fenomen. Hun ser det som et karakteristisk trekk ved dagens vestlige samfunn der markedet får innvirkning på stadig flere områder. En forutsetning for at markeds-språket kan brukes, er forestillingen om at kunden og den prostituerte er likeverdige partnere i handelen.

– Mennene ser prostitusjonsmarkedet som en rettferdig arena, understreker hun.

– Her er en kjøper og en selger som møtes på like vilkår. Slik mener de i hvert fall at det er på ’innemarkedet’. Derfor kjøper disse mennene helst sex inne. Og de framstiller seg som de ’greie’ kundene, i kontrast til de som er voldelige, perverse og avvikende. De definerer seg i forhold til de andre kundene. Og de andre er de som kjøper prostituerte på gata. Mennene har kunnskap om at prostituerte ofte har en vanskelig bakgrunn, at de gjør det av mangel på penger. Likevel mener de at kvinner har valgt å være selger, på samme måte som de har valgt å være kunde.

– De fraskriver seg ansvaret ved å si at hvis ikke jeg kjøper, så kjøper noen andre. Den enkeltes ansvar pulveriseres på prostitusjonsmarkedet. Men dette er ikke unikt for denne arenaen. Vi tenker ofte likedan når vi kjøper billige appelsiner eller klær på Hennes og Mauritz; vi vet at det kan ligge vanskelige arbeidsforhold bak at produktet blir så billig – men vi gjør ikke noe med det. Så etikken på prostitusjonsmarkedet er ikke unik. Den er vel som på markeder flest, mener Smette.

Kriminalisering?

Pro Senteret har tidligere markert seg tydelig mot kriminalisering av kundene i prostitusjon. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at rapporten konkluderer mot kriminalisering. Ingrid Smette presenterer imidlertid en bred drøfting av spørsmålet, blant annet relatert til erfaringene fra Sverige. Der ble kjøp kriminalisert i 1999.

– Kriminalisering av de som kjøper prostitusjon ville sette fokus på kundens ansvar. Det er et godt argument. Men er det riktig å betrakte mannens seksualitet som noe nærmest ustyrlig som det trengs en ekstern instans for å kontrollere? En lov plasserer på et vis ansvaret utenfor den enkelte. Jeg mener det er viktigere å gjøre mer for å ansvarliggjøre den enkelte kunde. Det er viktig å få menn selv på banen, å få dem til å diskutere egen seksualitet og kjøp av sex. Det må skapes et rikere mannlig språk for seksualitet. Men for å få til det må diskusjonene være åpne, de må ikke legges lokk på, understreker hun.