Sosial mor: Hva slags mamma er det?

Sosial mor: Hva slags mamma er det?

Det er foreldremøte i en barnehage et sted i Norge. Katrine presenterer seg: - Jeg heter Katrine og er den ene mammaen til Kalle. Så reiser Eva seg: - og jeg er den andre. At lesbiske velger å få barn innenfor et parforhold er relativt nytt i Norge. Hvordan organiserer og formidler lesbiske kvinner sine familier? Guri Riksaasen belyser det i sin ferske hovedoppgave i sosialantropologi.
 

 

Katrine, Eva og Kalle er en av femten familier Guri Riksaasen har intervjuet. Alle de femten familiene hadde i utgangspunktet to mammaer, men noen er skilt og har blitt eneforsørgerfamilier. Far kan være kjent og aktiv – det vil si at han deltar i omsorgen for barnet. Han kan være kjent men passiv, eller han kan være anonym donor. Mor er blitt gravid ved inseminasjon, enten hjemme eller på klinikk i utlandet. Familiene har alle enten ett eller to barn. I familier med to barn er enten kvinnene biologisk mor til hvert sitt barn, eller en av kvinnene er biologisk mor til begge.

- Utgangspunktet er at paret ønsker seg barn. De ønsker å leve med barn. Det er deres sak, deres private valg. De får ikke barn for å utfordre vante forestillinger i samfunnet. Likevel gjør de jo det – noe som blant annet kommer klart til uttrykk gjennom media. Hver gang de sier: ”Vi er to mammaer vi, forstår du”, utfordrer de forestillingene våre om familier og slektskap, sier Guri.

Planlegger barn, sammen

Hva kaller man den moren som ikke har født barnet? Norsk Språkråd har foreslått sammor. Guri skiller mellom den kvinnen biologisk mor lever sammen med, og den kvinnen biologisk mor har planlagt barnet sammen med. Ved samlivsbrudd er ikke disse rollene nødvendigvis sammenfallende. Hun bruker derfor begrepene biologisk mor og sosial mor – for å få fram at begge kvinnene er mødre til barna. Dette er familiene hun har intervjuet opptatt av å understreke. Kvinnene ønsker å formidle seg som likeverdige mødre.

- De to kvinnene planlegger og ønsker dette barnet sammen. De organiserer og avgjør hvordan de skal få barnet, sammen. Det er der tilknytningen mellom den sosiale moren og barnet oppstår, lenge før barnet er født, sier Guri.

Ingen refererte til sosial mor som en slags far, eller som et alternativ til far.

-Jeg tenkte ikke på å spørre – er du ikke en slags far? De er to mammaer.

Da Guri intervjuet familiene var det ikke lov for homofile og lesbiske å foreta stebarnsadopsjon. Det innebar at hvis biologisk mor falt fra, eller samlivet gikk i oppløsning, hadde sosial mor ingen juridiske rettigheter til barnet. Barnet ville heller ikke arve henne og det kunne ikke ta hennes navn. Flere par søkte fylkesmannen om å få bruke sosial mors etternavn som mellomnavn på barnet, og fikk avslag på grunn av ”mangel på tilknytning”.

I 2001 vedtok så Stortinget å endre adopsjonsloven, slik at en partner i et registrert partnerskap, med samtykke fra den andre, kan adoptere dennes barn. Endringene trådte i kraft 1.januar 2002. Nye retningslinjer for loven er imidlertid enda ikke klare fra Barne- og familiedepartementet.

Kontrakter

En kjent aktiv far har i kraft av sine biologiske bånd til barnet et sett juridiske rettigheter og plikter ovenfor barna. Sosial mor har i utgangspunktet ingen av delene. Men hun har kjærlighetsbåndet til biologisk mor og den daglige omsorgen for, og nærheten til barna. For at alle parter skal være klar over hva dette innebærer, kontraktsfester de sin forståelse, skriver Guris Riksaasen.

Blant ”Guris familier” var det bare ett par som ikke hadde skriftlig kontrakt med den aktive faren. Kontrakten er privat og ikke juridisk bindende. Den sier gjerne noe om fars rolle knyttet til svangerskap og fødsel, om samværet med barnet, om hvem som skal ha daglig omsorg hvis biologisk mor faller fra, eller dersom mødrene går fra hverandre.Guri ba de som har valgt en kjent aktiv far om å rangere hvem av foreldre som står barnet nærmest. Alle svarte at biologisk mor står barnet nærmest, og sosial far, det vil si biologisk fars kjæreste eller partner står barnet minst nær. Sosial mor og biologisk far blir stående i midten og kjempe om plassen. Guri opplevde at nettopp dette var en avgjørende årsak når lesbiske par valgte anonym donor. De ønsket å være ett par, som det ikke var noen tvil om. Når kjent og aktiv far ble valgt var det ofte ut fra ønsket om at barnet skulle ha og vite hvem far er.

- Det er mange begreper knyttet til dagens familier som vi mangler, understreker Guri.

- Og det gjelder ikke bare i forhold til disse familiene. To menn som har vært gift med samme dame, hva kaller de hverandre? Faren til halvbroren din, hva kaller du han? Så finner vi opp nye begreper: sammor, sosial mor. Om noen år tror jeg alle vet hva en sosial mor er.

Viktig å få aksept

Men i dag er det mange som ikke vet det. Hvordan forholder disse familiene seg til naboer og omgivelser?

- De er tydelige og åpne i forhold til barnas venner, foreldre, skole og barnehage, nettopp fordi de vet det finnes både fordommer og motstand . Åpenhet mener de er den beste måten å møte dette på, for de vil gjerne få aksept og bli likt. Før var det ikke så viktig hva andre mente om dem, og kvinnene kunne velge hvem de ville forholde seg til. Etter at familiene får barn blir det viktigere å bli likt og akseptert i nabolaget, og de blir mer opptatt av egen slekt. De møter oftere mennesker de må forklare seg ovenfor, og de må gjøre dette på en måte som gjør at de andre synes det er OK. Hvis ikke kan det gå ut over barna. Før kunne de si ”who cares”, det gjør de ikke lenger, understreker Guri.

Og de opplever få negative reaksjoner. Kamerater av barna mener at det må være fint å ha to spennende mammaer til stede. Det er lite erting og plaging.

- Det tolker de som aksept, men det kan også skyldes nordmenns redsel for åpne konflikter, mener Guri.