Den unge Evang

Den unge Evang

Han var mannen som i 1927 definerte den bestående abortpraksis som en "ny folkesykdom". Tidlig på 1930-tallet hevdet han homoseksuelles rett til fritt å leve ut sine naturlige behov, drev seksual- og prevensjonsopplysning, og han skrev bramfritt om onani. Han var en av de første som brukte begrepet velferdsstat - og ble som helsedirektør gjennom flere tiår selv en av arkitektene bak den. Siv Frøydis Berg har skrevet bok om Karl Evang "Den unge Karl Evang og utvidelsen av helsebegrepet".

 

Boken ble lansert i forbindelse med at det i disse dager er 100 år siden Evang ble født.

- Karl Evang var ikke først og fremst en stor forfatter og filosof. Han virket i praksis, sa Siv Frøydis Berg, stipendiat ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Hun beskriver hans praktiske virke i mellomkrigstida. Fra 1922-29 studerte Evang medisin og han var medlem i den revolusjonære studentorganisasjonen Mot Dag. I 1931 startet han Socialistiske Lægers Forening. Foreningen skulle være åpen for alle legestudenter og ferdig utdannede leger med interesse for “sosial medisin”. Den søkte makt innenfor både medisin og politisk administrasjon. De utga tidsskrift og de holdt studiesirkler - for leger og for “folk flest”. Evang opplyste om preventive midler, og som en av de første brakte han problemstillinger omkring abortus provocatus inn i offentligheten. Svangerskapsavbrudd ble i norsk straffelov, den gang, ansett som drap. Kvinnen kunne straffes med inntil 3 år i fengsel, den som bedrev forsterutdrivelse kunne straffes med inntil 6 år. Abortinngrep var bare legalt av medisinske årsaker. Evang ville utvide dette til også å gjelde økonomiske og sosiale årsaker.

- Han var overbevist om at kvinnen gikk til dette drastiske skrittet på grunn av sosial nød, skriver Berg.

Løsningen for mange ble ulovlige inngrep hos kvakksalvere eller kloke koner, eller de forsøkte å hjelpe seg selv. Ofte med katastrofalt resultat. Årlig døde et titalls kvinner som følge av ulovlige inngrep. Andre fikk mer eller mindre langvarige sykdommer, ble sterile eller lemlestet for livet. Mørketallene var store. De man visste om, var de som ble innlagt på sykehus etter mislykkede operasjoner - og de som ble domfelt. Pasienter og domfelte tilhørte utelukkende de lavere sosiale sjikt. Diskret legehjelp under hygieniske forhold var forbeholdt de bemidlede, med unntak av de ganske få medisinsk kyndige som utførte illegale aborter blant de dårligst stilte. Karl Evang var en av dem, skriver Siv Frøydis Berg.

- Hvorfor dette engasjementet for saker som ofte, også i arbeiderbevegelsen, ble betegnet som “kvinneting”?

- Han så hvor vanskligstilte kvinner var og hvor mye dobbeltmoral som var knyttet til prevensjon. Engasjementet kom fra gymnastiden og fra medisinstudiet. De unge radikale legene påvirket hverandre, og her var noen unge kvinner som var viktige: Blant annet Nic Waal og Gerda Moe Landmark, som Evang giftet seg med. Flere kvinner er nesten blitt borte i historieskrivingen, også fordi historien om mellomkrigstiden er knyttet til arbeiderbevegelsen og radikale miljøer knyttet til litteraturen. Vitenskapen er falt ut. At Karl Evang har fått en plass i historien skyldes først og fremst hans politiske virke, sier Siv Frøydis Berg.

Opplysning

Evang engasjerte seg også på Mødrehygienekontoret, som i 1923 ble opprettet i Oslo av Katti Anker Møller, hennes datter Tove Mohr og arbeiderkvinnebevegelsen. Spredning av kunnskap om preventiver var en av kontorets viktigste funksjoner. Opplysninger om og tilgang til barnebegrensende midler ble bevisst holdt tilbake fra arbeiderklassen, mente han, for sakens kjerne var det kapitalistiske samfunns kontinuerlige behov for arbeidskraft. Den “nye folkesykdom” var ett av mange eksempler på hva arbeiderklassen måtte tåle av unødvendige lidelser.

Gjennom opplysningsvirksomhet kunne befolkningen befris fra overtro, fra mystisisme, fra metafysikkens villniss. I kunnskap og viten lå det mye makt. “Seksuell uvitenhet, seksuell angst og overtro er en av de fornemste maktmidler over menneskers og særlig ungdommens sinn.”, skrev Karl Evang selv i 1934.

I Arbeidermagasinet hadde han en egen spalte, som etter hvert ble sprengt av antallet spørsmål fra leserne. Det ledet til opprettelsen av “Populært Tidskrift for Seksuell Oplysning”, som kom ut fire ganger årlig fra 1932 til 1935. Noen av bladene ble ren folkelesning. Den største salgssuksessen var det første nummeret, der onanien ble omtalt. Det ble utgitt i 120.000 eksemplarer. Tidsskriftet førte en nærmest klinisk språkføring - for å unngå å assosieres med pornografi. Likevel var det kontroversielt og omstridt. Evang så seksuallivet som en grunnleggende biologisk funksjon, en kroppslig og framfor alt naturlig funksjon, mener Berg, som understreker påvirkningen fra Freud.

Det frie mennesket

- Det ypperste målet, for Motdagistene og Evang, var det frie mennesket. Men for han var det grunnleggende at individet ikke kunne forstås som en enhet løsrevet fra samfunnet og sosiale klasser. Derfor kunne heller ikke sykdom og sunnhet sees på som et individuelt anliggende. Det måtte sosiale og samfunnsmessige endringer til. Men han så også at barnefødsler ødela for kvinnen som individ. Han så hvordan kvinnene sleit, så at han ville endre abortloven handlet både om det sosiale og om individets rettigheter, understreker Berg.