‒ Likestilling er ikke viktig nok. Verken for en rødgrønn eller blåblå regjering.

‒ Likestilling er ikke viktig nok. Verken for en rødgrønn eller blåblå regjering.

Det finnes mye god kunnskap om hva slags tiltak som ville skapt mer reell kjønnslikestilling i det ganske land. Så langt har ingen regjering vist vilje til å benytte seg skikkelig av den, mener forskere fra Likestillingsutvalget.
Det spiller ingen rolle hvem som sitter i regjering. Alle sier at kjønnslikestilling er viktig, men ingen satser det som må til, mener forskere fra Likestillingsutvalget.

‒ I 2003 skrev Hege Skjeie og jeg boka Menn i mellom, der vi lanserte begrepet likestillingens vikeplikt, sier Mari Teigen.

‒ Man møtes med en mur av velvilje, alle er enige i at det er noen problemer her. Men det er ikke så stor interesse for å gjøre noe med dem.

Teigen vet hva hun snakker om. Hun satt i utvalget som leverte to offentlige utredninger om likestilling i 2011 og 2012, har ansvar for likestillingsforskningen ved Institutt for samfunnsforskning, og er daglig leder for CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning.

‒ Det er ikke sånn at vi er tom for gode ideer til hva som kan gjøres, likestillingsutvalgets utredninger er fulle av gode tiltak.

‒ Men en generell handlingsuvilje preger feltet. Likestilling står i konkurranse med andre prinsipper og hensyn, og det er alltid likestillingen som må vike.

Likestilling står i konkurranse med andre prinsipper og hensyn, og det er alltid likestillingen som må vike.

Etterlyser et likestillingsdirektorat

En av kongstankene Likestillingsutvalget leverte fra seg, var ideen om et eget likestillingsdirektorat med regionale kontorer, som skulle ta ansvar for at likestillingspolitikken ble tilpasset regionale og lokale forhold, og at den faktisk ble gjennomført.


Mari Teigen. (Foto: ISF)

Forslaget om et sånt direktorat hang sammen med det den tilgjengelige forskningen har å si om dagens strategi – der likestilling skal være alles ansvar.

‒ Alle de analysene som finnes av forsøk på å implementere politikk med en sånn integreringsstrategi, eller mainstreaming som det gjerne kalles, viser at det ikke fungerer i praksis, sier Teigen.

Ikke høyre/venstre politikk

Forsker Cathrine Holst, som også satt i Likestillingsutvalget, mener forslagene om ny organisering av likestillingspolitikken ikke gikk langs en høyre/venstre akse.

‒ Dette var forslag som skulle kunne stå seg med ulike regjeringer. Det handlet ikke om å byråkratisere dette feltet mer enn andre felt, men om å organisere forvaltningen bedre, og i tråd med hvordan dette gjøres på andre politikkfelt, sier Holst.

‒ Dette kan også innebære revideringer av ombudets rolle, som regjeringen varsler. Men å begynne å fikle med ombudet isolert, er jeg redd kan gjøre mer skade enn gagn. Det trengs en overgripende reform av norsk likestillingsforvaltning der hele apparatet ses i sammenheng.

Mellom forskning og politikk

‒ Du var med og utarbeidet de to likestillingsutredningene. Hvordan syns du den nye likestillingsmeldingen forholder seg til forskningen dere legger frem her?

‒ Jeg har ikke noe grunnlag for å si at den er mindre forskningsbasert enn andre slike meldinger, svarer Holst.

‒ Men som en som satt halvannet år i Likestillingsutvalget der vi foreslo tiltak forankret i en nøye gjennomgang av eksisterende forskning, så skulle jeg selvfølgelig ønske at meldingen forholdt seg mer systematisk til våre forslag. Så er det jo et politisk valg for Horne hva hun vil gå for. Men regjeringen sier stadig vekk at den vil ha en mer kunnskapsbasert politikk. Da kunne man kanskje forventet at en så omfattende utredning, hadde satt noen flere spor. 


Hege Skjeie overleverer NOUen Politikk for likestilling til statsråd Inga Marte Thorkildsen i 2012. (Foto: BLD)

Hege Skjeie, professor i statsvitenskap og leder for Likestillingsutvalget, kritiserer også meldingen for å ikke forholde seg til utredningen om ny struktur for arbeidet med likestilling.  

‒ Den nye likestillingsmeldingen forholder seg ikke til den første utredningen, Struktur for likestilling. Vi undersøkte hvordan mainstreaming har fungert i praksis, og leverte bred dokumentasjon på at det ikke virker. Vi forklarte også hvorfor. Meldingen overser alle våre forslag om å bygge ut et offentlig likestillingsapparat, og insisterer på å fortsette med det som ikke virker.

‒ Hvordan står den seg i sammenligning med den rødgrønne meldingen som ble trukket i 2013?

‒ Det var også en ganske tafatt melding. Det svakeste med den, synes jeg, var den totale mangelen på vilje til å etablere makt bak likestillingspolitikken. Det var rett og slett uverdig, mener Skjeie.  

Meldingen overser alle våre forslag om å bygge ut et offentlig likestillingsapparat, og insisterer på å fortsette med det som ikke virker.

Store regionale forskjeller

Alle medlemmer i Likestillingsutvalget som kjønnsforskning.no har snakket med, er tydelige i sin beskjed om at det å integrere et kjønnsperspektiv i alt, ikke fungerer. Noen må ha et overordnet ansvar. Dette er veldokumentert og velbegrunnet i utredningene, og fullstendig ignorert av norske politikere, mener de.

Thomas Walle, førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og medlem i Likestillingsutvalget, trekker særlig frem det regionale perspektivet.

‒ Vi trenger en innsats som er mer treffsikker på utfordringer i ulike deler av landet. Derfor foreslo utvalget et direktorat med regionale kontorer. I Norge er det ofte større forskjeller i likestilling regionalt enn innenfor gruppen kvinner og menn som sådan.

‒ Rødgrønn eller blåblå, ingen vil egentlig ta de store løftene på dette feltet?

‒ Nei, det kan virke sånn. Selv om de alle er enige om at det er veldig viktig.

 

Les mer om hva forskerne mener om den blåblå likestillingsmeldingen: Hornes likestillingsmelding får stryk av forskere i Likestillingsutvalget

Les også intervju med Hege Skjeie om norsk likestillingspolitikk: Fallitterklæringen