Høyere status enn partner gjør kvinner og menn mer utsatt for vold i forholdet

Høyere status enn partner gjør kvinner og menn mer utsatt for vold i forholdet

Det kan være risikabelt å ha høyere inntekt eller utdanning enn ektefellen eller samboeren. Det å ha høyere sosioøkonomisk status enn partner, øker sjansen for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, for begge kjønn.
Ifølge Heidi Fischer Bjellands forskning, vil kvinner og menn med høyere utdannelse eller inntekt enn sin partner ha økt risiko for å oppleve psykisk vold eller kontroll i forholdet. Uansett, kvinnere har større risiko for å bli fysisk mishandlet av partneren. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Nyere forskning på partnervold viser at det ikke nødvendigvis handler om menn i sterke maktposisjoner som bruker vold mot en svakere kvinnelig partner. 

‒ Når makt er ujevnt fordelt i et forhold, øker sjansen for makt- eller voldsbruk. Og det er personen med høyest status som oftest får gjennomgå, sier sosiolog Heidi Fischer Bjelland.

Dette gjelder uansett om vedkommende er kvinne eller mann, ifølge sosiologen.

Bjelland er doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen og har tidligere forsket på partnervold i Norge. I artikkelen En voldsom maktbalanse? En studie av relativ makt og forekomst av partnervold publisert i Sosiologisk tidsskrift, presenterer hun en analyse av SSB-undersøkelsen «Trygghet i hverdagen» som ble gjennomført i 2003/2004.

Bjelland har tatt for seg svar fra 1640 menn og 1791 kvinner som lever med en partner. Deltagerne har blant annet svart på spørsmål om de har opplevd fysisk partnervold av typen kvelertak og slag med flat hånd, og om de har opplevd psykisk vold som trusler om fysisk vold, sjalusiatferd og frihetsbegrensning.

Kvinner mer utsatt

Både menn og kvinner med høyere status enn partner har økt risiko for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, men kvinner som tjener mer enn ektefellen eller samboeren er i tillegg mer utsatt for fysisk vold:

‒ Jo høyere inntekt en kvinne har i forhold til partner, desto større er risikoen for at hun opplever både psykisk og fysisk partnervold, slår Bjelland fast.

Tallene fra studien viser at kvinner som tjener mer enn 67 prosent av parets totale inntekt har nesten syv ganger så høy sannsynlighet for å utsettes for både psykisk og fysisk vold – såkalt dobbel vold - fra partneren sin, sammenlignet med kvinner som tjener mindre enn 33 prosent av parets totale inntekt.

I tillegg går det fram at også kvinner med mye høyere utdanning enn partner har en forhøyet risiko for å utsettes for både fysisk og psykisk vold.

Studien nyanserer bildet fra tidligere forskning, som har konkludert med at høy sosioøkonomisk status minsker risikoen for selv å utsettes for vold.

‒ Min studie viser at det å ha høy inntekt eller utdanning bare virker «beskyttende» mot voldshandlinger dersom inntekten eller utdanningen ikke overgår partners, forteller Bjelland.

‒ Det kan altså se ut til at det er to mekanismer i virkning - en for enkeltindividet og en annen for parforholdet som en enhet.

Også menn rammes

I tillegg viser studien at menn med høyere utdanning eller høyere inntekt enn ektefelle eller samboer har en høyere risiko for å bli utsatt for psykisk vold eller kontroll.

Menns risiko for å utsettes for fysisk vold fra partner øker imidlertid ikke på samme måte.

‒ Tidligere studier har overveiende sett på fysisk vold. De har også ofte inkludert ulike typer psykisk vold, som kontroll og trusler om fysisk vold, i voldsbegrepet uten å skille ut dette som egen kategori i analysen. Når jeg deler opp voldsbegrepet kommer den psykiske volden eller kontrollen klarere fram, og resultatene blir dermed mer nyanserte, forteller forskeren.

Spesielt et av funnene forbauset Bjelland: 

‒ At også menn med høyere sosioøkonomisk status en partneren har økt risiko for å utsettes for makt- eller voldsbruk i forholdet sitt, ble jeg svært overrasket over, fordi det strider mot internasjonale undersøkelser, sier hun.

Hun trekker fram kjønnslikestillingen i Norge som en mulig forklaring på dette funnet.

‒ Kanskje betyr dette at i dagens norske samfunn vil heller ikke kvinner godta å være uten makt som følge av å ha lavere sosioøkonomisk status enn partner.

‒ På den annen side har det faktisk vært svært få studier som har analysert menns utsatthet tidligere, det kan også være en årsak til at funnet ikke har vært gjort andre steder, påpeker hun.

Tidligere undersøkelser av partnervold har ofte ekskludert menn fra datamaterialet når de tolker og analyserer funnene, ifølge Bjelland.

‒ Det har vært et påfallende ensidig fokus på kvinner, og på hvilke konsekvenser volden får for dem.


Heidi Fischer Bjelland mener det er viktig å forske på parrelasjonen når man studerer partnervold, ikke bare individet i forholdet. (Foto: Ingrid Wreden Kåss)

Makt og motmakt

Bjellands studie viser at makt- eller voldsbruken oftest rammer den personen som har flest maktdefinerende ressurser – som utdanning eller inntekt - innenfor parforholdet, uansett om dette er mannen eller kvinnen.

‒ Dette antyder at vold i parforhold blant annet kan handle om å forsøke å forandre maktbalansen, mener sosiologen.

Hun oppfatter derfor en stor del av volden i parforhold som en form for motmaktstrategi mot en «sterkere» partner.

‒ Vold eller kontroll kan benyttes som en slags kompensasjon for den ene partens svake posisjon i forholdet, og kan slik anses som et forsøk på å balansere det som oppfattes som et skjevt maktforhold.

Slike maktstrategier blir i forskningslitteratur omtalt som bevisste taktikker. Bjelland er usikker på om dette nødvendigvis er så overlagt som teorien tilsier.

‒ Kanskje er det slik at maktbruken i en del tilfeller like godt kan dreie seg om en mer ubevisst redsel for å miste en partner som stiller mye sterkere på “partnermarkedet”.

Sjalusi eller tradisjonelle kjønnsroller?

Den vanligste formen for psykisk vold eller kontroll som blir oppgitt i undersøkelsen, er at partneren krever å vite hvor den andre er, hvem de er sammen med og når de kommer hjem. Det nest vanligste er sjalusiadferd og forsøk på å begrense partnerens omgang med slekt og venner.

Det er ikke uvanlig å spørre partneren sin hvor de er og når de kommer hjem,– når blir dette til psykisk vold?

‒ Det finnes ikke noe tydelig fasitsvar på det. Men dette handler ikke om dagligdagse og tilfeldige spørsmål om hvor noen har vært. Når noen beskriver sin partner som en som krever å få vite disse tingene, så er det rimelig å tolke det som en form for krenkelse og et forsøk på å begrense partners frihet. Dette er en vanlig måte å identifisere psykisk vold på i partnervoldsstudier, sier Bjelland.

Ulike mekanismer frambringer ulike typer vold. Bjelland ser sjalusi, redsel for å miste partneren og motmaktstrategier som sannsynlige forklaringer på mye av den psykiske maktbruken og kontrollen.

En annen forklaring kan ifølge Bjelland handle om stress og frustrasjon knyttet til samfunnets syn på maskulinitet og femininitet, og følelsen av å mislykkes i å leve opp til forventninger knyttet bestemte kjønnsroller.

Dette er beskrevet i annen voldsforskning, og Bjelland trekker det fram som en potensiell forklaring på den doble volden som kvinner har større risiko for å bli utsatt for jo høyere status de har sammenlignet med partneren.

‒ Menn med lavere utdanning eller inntekt enn partner kan føle at de ikke strekker til i forhold til tradisjonelle kjønnsroller. Det kan føre til frustrasjon og stress, som hos enkelte kan føre til konflikter som eskalerer og ender med fysisk vold mot partner, sier Bjelland.

Ikke bevisst strategi

Bjelland tror den fysiske volden i mange av disse tilfellene dreier seg om situasjonsbestemte konflikter, og om utbrudd som følge av sinne og frustrasjon mer enn om bevisste maktstrategier.

‒ I disse situasjonene antar jeg at menn forholder seg til særlige tradisjonelle kjønnsrollenormer, men jeg vil understreke at denne tolkningen ikke nødvendigvis stemmer for alle menn på individnivå.

‒ Forholdet mellom kjønn, makt og vold er svært sammensatt, og det finnes også andre mekanismer i spill. Motmaktmekanismene bygger for eksempel ikke i samme grad på at partnerne har et tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Et av funnene i studien er at selv kvinner med lik status som partneren oftere utsettes for vold i forholdet enn kvinner med mye lavere status. Bjelland mener dette kan bety at også likhet mellom kjønnene av enkelte blir oppfattet som i strid med tradisjonelle oppfatninger om parforhold.

‒ Dette funnet bør imidlertid tolkes med forsiktighet fordi datamaterialet var relativt lite, understreker hun.

Forske på par, ikke individ

I følge Bjelland har den norske voldsforskningen konsentrert seg om å finne årsaker til vold på individnivå, særlig knyttet til kvinnen som person.

Selv om hun mener denne forskningen har vært nødvendig, ønsker hun mer fokus på de relasjonelle aspektene ved partnervolden i framtiden.

‒ Etter min mening kommer man ikke utenom relasjonelle faktorer om man vil forstå partnervold. Volden oppstår jo nettopp i relasjonen mellom partnerne. Derfor må man se på paret som en enhet, og ikke utelukkende søke forklaringer hos enkeltindividet, sier hun.

Siden parforholdet også forholder seg til samfunnet, er sosiologen opptatt av at man i tillegg må se volden i lys av samfunnets kjønns- og maktstrukturer.

‒ Det er viktig å alltid ha med seg denne helheten, slår Bjelland fast.