Kjønn ikke viktigst for å forstå forskjeller i skolen

Kjønn ikke viktigst for å forstå forskjeller i skolen

Forskjeller mellom jenters og gutters prestasjoner i skolen bestrides ikke. Men det holder ikke å ta på seg kjønnsbriller for å forstå hvorfor.

More about Klasse
More about Hjerneforskning
On average boys and girls perform differently at school. But research shows that social class is far more decisive than gender. (Illustration: www.colourbox.com)

«Riktignok skårer jenter jevnt over bedre enn gutter, men forskjeller relatert til elevenes sosiale klassebakgrunn har langt større betydning for læring enn kjønn», konkluderte rapporten Er det skolens skyld i 2008, utført av forskningsinstituttet NOVA.

Likevel har det ikke skortet på bekymringsmeldinger og store medieoverskrifter om guttene som taper i skolen de siste årene.

I dag lanserer NOVA oppfølgeren til 2008-rapporten. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner – En kunnskapsoppsummering, bestilt av Kunnskapsdepartementet, holder fast på samme konklusjon: Klasse trumfer kjønn.

Les også: Hvem er skolens tapere?

Ser ikke sammenhenger

De fleste av de 85 studiene rapporten gjennomgår baserer seg på tall fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS eller PISA, norske registerdata eller andre kvantitative undersøkelser. Forskningen har hatt lite nytt å bidra med siden 2008, konkluderer NOVA-forsker Elisabeth Backe-Hansen.

Årsakene til hvorfor noen elever presterer bedre enn andre er vanskelig å få tak i når man bare fokuserer på én faktor av gangen, mener hun.

‒ Lite av den forskningen vi har sett på i denne gjennomgangen ser på flere ting samtidig. Noen få ser på etnisitet og kjønn, eller på sosial bakgrunn og kjønn, men stort sett er det bare kjønn.

Gitt at forskjeller i prestasjoner stort sett ikke kun handler om kjønn, ender forskningen med å gi beskrivelser av kjønnsforskjeller som de ikke kan gi tilfredsstillende forklaringer på.

‒ Forskjellene skjuler ofte den store variasjonen blant gutter og jenter, sier Backe-Hansen.

I rapporten heter det at det ensidige kjønnsfokuset antagelig er preget av at temaet kjønnsforskjeller i skolen har blitt et hett politisk tema.

Les også: - Her bryr faktisk lærerne seg

Biologisporet  

Nytt av årets rapport er en gjennomgang av forskning som forsøker å forklare forskjeller mellom jenter og gutter ved å se på forskjeller i hjernen og hjerneutvikling.

En tilsvarende rapport om skoleforskning fra Sverige i 2010 valgte å ha en egen delrapport om temaet, Biologiska faktorer och könsskillnader i skolresultat.

Martin Ingvar, professor i nevrovitenskap ved Karolinska Institutet konkluderer her at kjønnsforskjeller i hjernen og andre biologiske kjønnsforskjeller bør ha noe å si for hvordan skolen skal jobbe med forskjeller i skoleprestasjoner og for utforming av pedagogikk.


Ifølge Kristine Beate Walhovd, professor i nevropsykologi, gir ikke forskning på hjerneforskjeller mellom kjønnene grunnlag for å utvikle kjønnsspesifikk pedagogikk i skolen. (Foto: UiO)

‒ Det overrasker meg at det har blitt så stuerent å snakke om kjønnsforskjeller i hjernen, sier Kristine B. Walhovd, som har skrevet kapittelet om nevrovitenskap og kjønnsforskjeller i NOVA-rapporten.

Walhovd er professor i nevropsykologi og leder for tiden et større forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo som ser på hjernens utvikling og kognisjon i løpet av livet.

‒ Å finne hjerneforskjeller knyttet til sosial klasse er ikke like populært. Det har kommet noen studier i det siste, men jeg synes ikke dette er noe man enkelt kan forske på. Det er en altfor bred kategori.

Individuelle hjerneforskjeller større

Walhovd konkluderer motsatt av Martin Ingvar:

‒ Etter mitt syn kan ikke nevrovitenskapelig forskning brukes som begrunnelse til å utarbeide forskjellige pedagogiske opplegg for gutter og jenter, slår hun fast.

Det er på det rene at det i snitt er forskjeller mellom jenter og gutters hjerner, som er til stede fra fødselen av. Størrelsen er ulik; gutters hjerner veier mer enn jenters. Noen studier har indikert forskjeller i utvikling og modning av hjernen.

‒ Det er også stort sett vist relativt moderate sammenhenger mellom hjerneforskjeller og forskjeller i prestasjoner og ferdigheter, sier Walhovd.

Men forskningen viser også at hjerneforskjellene mellom barn er store uavhengig av kjønn. Det er dessuten overlapp mellom gruppene. Noen gutter har mindre hjerner enn jenter, og noen jenter har større hjerner enn gutter.

Walhovd viser til at det ofte er studier med små utvalg som finner kjønnsforskjeller i hjernen. Det gjør resultatene mindre sikre – store utvalg må til for å utelukke at det ikke er andre faktorer som gir utslag.

‒ De kjønnsforskjellene som blir omtalt er ofte ikke så konsistente eller så store som man kan få inntrykk av, sier Walhovd.

‒ Man kan ikke bruke denne kunnskapen per i dag for å utarbeide pedagogiske opplegg basert på kjønn.

Walhovd understreker samtidig at vi får stadig bedre kunnskap om utviklingen av hjernen i barndommen og skolealderen.

‒ Noen ting gjelder fast, det er noen milepæler. Barn når dem i ulik takt, og det kan skille mellom ulike barn og på tvers av kjønn. Men det kan være gunstig for pedagogisk personell å ha grunnleggende kunnskap om nevral og kognitiv utvikling for å forstå og kunne identifisere normal og avvikende utvikling hos barn generelt.

Les også: Barna dine tenker annerledes om kjønn enn du gjør

Avviser feminiseringsteori

En annen forskjell fra NOVA-rapporten i 2008 er at den såkalte feminiseringshypotesen har fått mindre betydning i forskningen.

Teorien om at gutter presterte dårlig fordi det var så mange kvinnelige lærere i skolen har rett og slett vist seg å ikke stemme.


Elisabeth Backe-Hansen er kritisk til studier som bare ser på forskjeller i skoleprestasjoner i forhold til kjønn. Forskjellene man finner skjuler store forskjeller innad i gruppene, som ofte har mer å gjøre med klasse. (Foto: NOVA)

Derimot er det noe flere studier som tar opp endringer i undervisningsform, og som viser at større ansvar for egen læring fungerer bedre for jenter. Mange studier finner at jenter som gruppe generelt er mer motivert for å prestere bra på skolen enn gutter som gruppe, og følgelig også er mer selvdrevne.

‒ Men det er snakk om gruppeforskjeller. Innad i gruppene er det stor variasjon, presiserer Backe-Hansen.

Tenke helhetlig, ikke kjønnssegregert

‒ At jenter presterer bedre på skolen enn gutter har vært kjent i hundre år, forteller Backe-Hansen.

Hun viser blant annet til en amerikansk studie som viser at kjønn var årsaken til at man begynte å flytte elever oppover i klassetrinn etter alder i begynnelsen av 1900-tallet. Dersom man flyttet elever oppover etter prestasjoner ble guttene hengende etter.

Tilsvarende fant Backe-Hansen britisk forskning som viste at silingskriterier for 11-åringer i det britiske skolesystemet på 50-tallet var strengere for jenter – ellers ville ikke guttene komme videre.

Det er særlig i lesing at jenter skårer høyere enn gutter, mens gapet mellom gutter og jenter i matte minker. Noen studier antyder også at gutter som gruppe er mer sårbare, slik at for eksempel mobbing eller vanskelige hjemforhold vil gå ut over deres skoleprestasjoner.

‒ Selv om kjønn ikke bør være en overordnet kategori, så er det noen forskjeller her som vi skal være klar over, sier Backe-Hansen.

‒ Dette handler om at noen underyter i skolen, og det er viktig å gjøre noe med det. Hvis guttene ikke liker å lese, så må man jobbe med å gi dem lyst til å lese.

Få studier NOVA har sett på handler om tiltak for å minske prestasjonsforskjellene, men de få som finnes peker i retning av at det ikke nødvendigvis nytter å fokusere på ett kjønn av gangen.

‒ Skal man gjøre noe med gutter må man gjøre noe med hele læringsmiljøet. Det må legges til rette for både gutter og jenter. De skolene som lykkes med å redusere kjønns- og klasseforskjeller fokuserer på skole og læring som helhet, avslutter Backe-Hansen.