En maktelite av menn

En maktelite av menn

Norge har, sammen med andre skandinaviske land, status som likestillingspolitisk foregangsland. Men enda er det langt fram. Makt- og demokratiutredningen har kartlagt den norske makteliten. 1725 norske ledere er intervjuet. Tallenes tale er klare: Vi har en maktelite av menn. Bare knapt 2 av 10 i undersøkelsens eliteutvalg er kvinner. Verst står det til i forsvaret. Der er det en kvinneandel blant lederne på nøyaktig null prosent.

 

Professor Hege Skjeie er en av forfatterne bak “Norske makteliter”.

Samlet for eliteutvalget er litt i underkant av hver femte leder en kvinne. Men det er stor variasjon mellom sektorene som er representert i undersøkelsen. I politikken er det nær kjønnsbalanse. I den motsatte enden av skalaen finner vi forsvaret. Der er mannsdominansen total. Blant lederne i næringslivet er 96 prosent menn. I kirken er 94 prosent menn. I politi- og justisvesen er 93 prosent menn. Dette er ”versting.-sektorene”. Men også i media, i forvaltningen, i forskning og høyere utdanning, i organisasjoner og i kultur er det mannsdominans. Den sektoren som kommer best ut er politikken, med en kvinneandel på nær 40 prosent. Men det er store forskjeller partiene imellom. Mens SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har en nær femti/femti-fordeling er det i FrP ti-nitti – i mennenes favør.

Media speiler eliten

At kvinner i liten grad opptrer i den norske makteliten gjenspeiles i media.

-Det er liten tvil om at den mediale offentligheten i mangt og mye er elitefiksert, skriver professor Hege Skjeie i boka ”Norske makteliter”, som lanseres i dag. Kildene det henvises til i media er politikere, byråkrater, organisasjonsledere og eksperter av ymse slag. Det gjør at kjønnsbildet i mediene er like tradisjonelt som kjønnsfordelingen på toppen av hierarkiene. Hun viser til at den gjennomsnittlige mannsdominansen i medienes kildevalg er på 80 prosent.

-Intendert eller ikke, også i kildebruken gir mediene signaler om hva og hvem som er verdt å lytte til, skriver Skjeie.

Alder og utdanning

Gjennomsnittalderen i eliteutvalget i undersøkelsen er 52 år. Her skiller ikke kvinner seg noe særlig fra menn. Men eliten skiller seg fra befolkningen. Makteliten er mer tilårskomne. Yngst, og mest lik befolkningen, er de øverste lederne innen massemediene. Kirkelige ledere er eldst.

Utdanningsnivået i eliteutvalget er også mye høyere enn i befolkningen. Mens 53 prosent i Makt- og demokratiutredningens utvalg har høyere utdanning, er tilsvarende tall for befolkingen i samme aldersgruppe på bare 5 prosent. Færrest med høyere utdanning finnes innen media og politikk. De mannlige samfunnstoppene har høyere utdanning enn de kvinnelige. Mens 55 prosent av mennene har utdanning på høyeste universitetsnivå, er andelen kvinner 41 prosent. Omkring 90 prosent av elitene er gift eller samboende. De mannlige ledernes partnere har lavere utdanning og yrkesdeltakelse enn de kvinnelige ledernes partnere. Særlig på høyeste universitetsnivå er forskjellen stor. Mens 33 prosent av mennene har en partner med like høy utdanning, er den tilsvarende prosenten for kvinner 74.

Flest fra øvre middel- og overklasse

Høyresiden i norsk politikk har høyere oppslutning i elitene enn i befolkningen. Norske ledere er imidlertid mer venstreorienterte enn sine svenske kolleger. Og kvinnelige ledere er langt mer venstreorienterte enn de mannlige. Høyre er det fremste elitepartiet, mens Frp praktisk talt ikke har oppslutning.

Elitene gjenspeiler ikke befolkningens klassebakgrunn. Nesten fire ganger så mange i eliteutvalget som i befolkningen har familiebakgrunn i overklasse eller øvre middelklasse. Arbeiderklassen er klart underrepresentert. En viktig årsak til sammenhengen mellom klasse og eliteposisjon er at utdanningsnivået er høyere jo mer privilegert klassebakgrunnen er – og utdanning har sterk innvirkning på muligheten til å få en eliteposisjon. Men, påpekes det i boka ”Norske makteliter”, det er også slik at klassebakgrunn har betydning uavhengig av utdanning. Det er likevel ikke snakk om lukkede eliter, da alle typer klassebakgrunn er representert i norske makteliter anno 2000. Enkelte sektorer er imidlertid mer lukkede enn andre. I første rekke gjelder det politi- og justissektoren og næringslivet. Her er jo også kjønnsbalansen svært skjev.