Hvorfor er stadig flere menn barnløse?

Kronikk

Hvorfor er stadig flere menn barnløse?

Barnløshet blant menn i Norge er høyere enn blant kvinner. Dersom menn opplever barnløshet som negativt, er det et samfunnsproblem, skriver Astrid Grasdal og Kjell Erik Lommerud.
More about Barnløshet
More about Maskulinitet
Mange har pekt på at barnløshet er knyttet til lav utdanning, men det er også interessant hvorvidt det er et bygde- eller byfenomen, skriver kronikkforfatterne.

Oppslag om at barnløsheten blant menn øker florerer i media. Det blir også ofte knyttet til en håpløshetsfortelling om at menn faller utenfor i dagens samfunn.

I Norge er vi kjent for å ha gode registerdata om individuelle kjennetegn ved innbyggerne. Vi har brukt disse dataene til å undersøke barnløshet blant menn. Vi var spesielt interessert i hvilken rolle utdanningsnivå og geografi spiller i denne sammenhengen. Mange har pekt på at barnløshet er knyttet til lav utdanning, men det er også interessant hvorvidt det er et bygde- eller byfenomen.

Hvor mange menn er barnløse?

Først har vi sett litt nærmere på hvor utbredt barnløshet blant menn egentlig er. Oppslag i media viser til at 25 prosent av menn er barnløse ved 40 års alder.

Folk får imidlertid barn senere og senere, så en del menn, opp mot fire prosentpoeng, blir fedre når de er mellom 40 og 50 år. Videre er en del menn fra utlandet bosatt i Norge, og statistikken viser ikke om disse har barn i det opprinnelige hjemlandet.

Opp mot 20 prosent av menn uten innvandrerbakgrunn er barnløse ved fylte femti år.

Vårt beste anslag er dermed at opp mot 20 prosent av menn uten innvandrerbakgrunn er barnløse ved fylte femti år. Dette er fremdeles et høyt tall og økningen har vært sterk. Utviklingen i Norge ligner utviklingen i de fleste land i Vest-Europa. I Øst-Europa derimot, er færre menn barnløse enn i Norge.

Man kan altså ikke finne forklaringen på økningen i mannlig barnløshet i særnorske forhold. Økningen i barnløshet må derfor skyldes noe som er felles for moderne samfunn, og være mindre avhengig av nasjonal kultur, religion, sentralisering eller næringsstruktur.

Barnløse kvinner

Også andelen barnløse kvinner stiger, men den er mye lavere enn blant menn. Barnløshet blant menn er rundt 50 prosent høyere enn blant kvinner.

For å få dette til å gå opp, må noen menn få barn med flere kvinner, mens andre menn ikke får barn. Dette er jo ikke uproblematisk fra et kvinnesynspunkt heller, siden det betyr at noen kvinner vil leve alene med barna sine, mens den tidligere partneren får barn i et nytt forhold. 

I dag begynner kunstig befruktning å bli en faktor i reproduksjonen, men vi ser her på noe eldre mennesker som nærmer seg slutten av fertil alder.

Utvikling av barnløshet over tid

Vi har også sett på fertiliteten hos 50 år gamle menn født i 1959–1964. I tillegg har vi prøvd å fange opp utviklingen over tid ved å sammenligne fertiliteten hos førtiåringer født i 1959 og 1974.

Vi ser at utdanning i seg selv har liten innvirkning på mannlig barnløshet når inntekt og ulike helsevariabler er inkludert. For 1959–1964-utvalget er andelen barnløse størst blant dem med lav utdanning, men også høyere for dem med høy enn for dem med middels utdanning.

Vi finner liten støtte for at mannlig barnløshet skyldes at menn har blitt igjen i distriktene, mens kvinnene har migrert til mer sentrale strøk.

Men det er andre indikatorer for økonomisk og sosialt utenforskap som i sterkere grad forklarer barnløshet: Lav inntekt, dårlig helse og å motta offentlige ytelser. Registerdata forteller ikke hva folk tenker, men disse forskjellene kan tenkes å reflektere at kvinner velger bort å få barn med «lavstatusmenn».

Vi finner liten støtte for at mannlig barnløshet skyldes at menn har blitt igjen i distriktene, mens kvinnene har migrert til mer sentrale strøk. Når vi sammenligner fylker eller steder etter sentralitet, ser vi at mannlig barnløshet er størst i Oslo.

Få velger barnløshet

Registerdata forteller heller ingenting om hvordan menn eller kvinner opplever å ikke ha barn. Fra annen forskning vet vi at relativt få mennesker sier at de ikke ønsker seg barn, dette gjelder både menn og kvinner. Barnløse lever sjeldnere i stabile parrelasjoner enn personer med barn.

Ved 50 års alder lever drøyt 50 prosent av barnløse menn alene, mens 12 prosent lever sammen med sine egne foreldre. Dette er mye høyere enn for den øvrige befolkningen.

Andre forskere har pekt på at det de kaller «det nære fedreskapet» har blitt redusert over tid, i enda sterkere grad enn mannlig barnløshet har vokst. Det nære fedreskapet vil si at man bor sammen med og forsørger barn, som ikke nødvendigvis er ens egne.

Inntekt viktigere enn utdanning og geografi

Hvis vi sammenligner 1959-gruppen med 1974-gruppen, viser det seg at lav inntekt har større betydning for å forutsi barnløshet i 1974-gruppen.  For i denne gruppen ser vi ikke en sammenheng mellom utdanningsnivå og mannlig barnløshet. Blant de yngste betyr også geografi mindre, og forskjellen mellom Oslo og resten av landet viskes ut for denne gruppen.

Mange presenterer et bilde av mannen som taper i det moderne samfunnet. 

Mange presenterer et bilde av mannen som taper i det moderne samfunnet. Man kan se på det å ikke få barn som en del av dette bildet. Vi finner at man ikke kan knytte barnløshet til lav utdanning i seg selv, men til andre kjennetegn på lav økonomisk og sosial status. Slik kan barnløshet føyes til som en tilleggsfaktor i bildet av mannen som taper.

Hvorfor blir flere menn barnløse?

Det er ikke helt enkelt å forstå hva som skjer. Etter hvert som kunnskapskravene i samfunnet er skjerpet, ser det ut til at noen menn klarer seg veldig bra, mens andre strever.

Å ha en svak posisjon i arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig kan bli straffet mer enn før, både økonomisk og på andre måter. Og en konsekvens av dette er at noen menn blir mindre attraktive som mulige fedre.

I de siste 40 årene har kvinner dessuten fått større grad av kontroll over reproduksjonen, med tilgang til prevensjon og abort. Det kan derfor tenkes at kvinner nå har fått muligheten til å velge bort å få barn med menn med lav forsørgerevne.

Imidlertid er det å leve alene og være uten barn assosiert med tidlig død.

Det finnes imidlertid også mange kvinner med lav inntekt uten at det ser ut til å ha tilsvarende konsekvenser med barnløshet for dem. Kanskje er det gamle kjønnsroller som ligger til grunn for det som skjer, og det blir spennende å se om mønsteret brytes for de gruppene som er unge i dag.

Et samfunnsproblem?

Det finnes lite i registerdataene som sier noe om tanker og følelser og opplevelse av livet. Imidlertid er det å leve alene og være uten barn assosiert med tidlig død.

Dermed er det sannsynlig at den sterke veksten i mannlig barnløshet oppleves som negativt av en god del menn, slik at dette kan være et viktig samfunnsproblem.

Hvordan ting ser ut fra kvinnenes perspektiv er mer usikkert. De lever oftere med barn, men siden mange menn ikke har barn og lever alene, lever ganske mange kvinner uten en mannlig partner. Om de opplever dette som et problem vet vi mindre om. Det er også et interessant spørsmål hvordan denne utviklingen mot at stadig færre menn blir fedre, påvirker barns oppvekst og utvikling, men vi avstår fra å spekulere.

Denne kronikken bygger på en artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning, 22, 4-2019, 268-284.