Hva med menn?

Leder

Hva med menn?

Det forskes mye på menn, men lite på menn som kjønn. Begrepet kjønn blir fortsatt først og fremst forbundet med kvinner, skriver Linda Rustad.
More about Leder
More about Maskulinitet
More about Mannsrollen
Det å påpeke kjønnsforskjeller i statistikk er viktig, det handler blant annet om fordeling av makt. Men vi bør også kunne stille andre typer spørsmål enn det en statistisk analyse kan gi svar på, skriver Kildens redaktør i sin lederartikkel.

Vi har de siste årene gjort et større arbeid med å samle kunnskap om kvinnehelse og kvinnehistorie og får noen ganger spørsmålet: Hva med menn? I år planlegger vi en kronikkserie om menn og maskuliniteter.

Menn skårer høyt eller lavt på mange statistikker. Ofte blir statistikkene presentert som eksempler på ulikestilling. Menn tjener mer enn kvinner, de dør tidligere enn kvinner, begår selvmord i større grad enn kvinner, de leder flere bedrifter enn kvinner.

Kjønnsdelt statistikk trenger ikke nødvendigvis studeres som eksempler på manglende likestilling, eller som eksempler på grunnleggende kjønnsforskjeller. Statistikk kan dessuten brukes til å overdrive kjønnsforskjeller, noe flere har påpekt for eksempel i debatten om gutters frafall i skolen.

Hvor går grensa for når en mann ikke lenger oppfattes som en mann?

Det å påpeke kjønnsforskjeller i statistikk er viktig, det handler blant annet om fordeling av makt. Men vi bør også kunne stille andre typer spørsmål enn det en statistisk analyse kan gi svar på. Hva er de kulturelle normene for hva menn kan gjøre og ikke gjøre som mann i dag? Hvor går grensa for når en mann ikke lenger oppfattes som en mann? Hva er det med maskulinitet som stimulerer til risikoadferd? Hva slags voksne ønsker mannlige førskolelærere å være for barna? Og hva betyr det at mange menn støtter opp om en konservativ familieforståelse som søker å gjenskape forsørgerrollen samtidig som forskning viser at menn er lykkelige i likestilte familier?

Forskerne Svenkerud og Ballangrud har sett på medienes bruk av kvinnelige og mannlige professorer som kilder i VG og Aftenposten, og i hva slags saker de bruker dem som kilder. Kilden har gjort noe av den samme øvelsen, og undersøkt hvor mange nyhetsartikler vi har skrevet om forskning som i hovedsak handler om menn. Det er altså ikke saker om forskning på forskjeller mellom kvinner og menn, men om menn.

Av sakene vi skrev i fjor handlet 13,5 prosent om forskning på gutter og menn, mens 44 prosent av sakene handlet om jenter og kvinner. Vi har også sett på kjønnsfordelingen blant de forskerne som er primærkilde i disse sakene. Vi fant at kvinner forsker på kvinner og menn, mens menn i noe større grad forsker på menn og ikke på kvinner. I de øvrige artiklene er det stor tematisk variasjon, fra kjønnsforskjeller, til kjønn og museum, trans og migrasjon for å nevne noe.

Mange fag har fortsatt menns livsverden som utgangspunkt, uten at det er uttalt.

Mange fag har fortsatt menns livsverden som utgangspunkt, uten at det er uttalt. Det forskes mye på menn, men lite på menn som kjønn. Begrepet kjønn blir fortsatt først og fremst forbundet med kvinner.  Da heter det kvinnehistorie, kvinnehelse og kvinnelige forfattere. Vi er klar over at vi er med på å opprettholde denne begrepsbruken. Problemet er kanskje ikke å si kvinnehelse når det er kvinner det handler om. Spørsmålet er om vi bør kalle det mannshelse når det er menns helse det er forsket på? Da vil det kanskje bli lettere å få oversikt over hva vi vet om menn.